Leder

Politisk jordskjelv

Frankrikes mest populære presidentkandidat, Marine Le Pen, er sammen med flere partifeller i Rassemblement National – Nasjonal Samling – dømt for misbruk av EU-midler. Pengene partiet mottok, skulle gå til assistenter i EU-parlamentet, men gikk i stedet til å lønne medarbeidere i Frankrike. Le Pen dømmes til fire års fengsel – hvorav to er ubetinget – og til å betale 100.000 euro, 1,1 million kroner. Det virker bevist utover enhver tvil at partiet har brukt EU-midlene i strid med forutsetningene.

«Det er første gang en leder for et stort parti nektes å stille til valg.»

Det som sendte sjokkbølger gjennom det politiske Frankrike mandag, var domstolens beslutning om frata Le Pen retten til å stille til valg i fem år. Hun slipper å sone fengselsstraffen før anken er behandlet, men forbudet mot å stille til valg trer i kraft umiddelbart. Det betyr at hun ikke kan være presidentkandidat ved valget i 2027. Det innebærer at den soleklare favoritten til å vinne første runde i presidentvalget i 2027 skytes ut av en domstol i Paris. På dagens målinger har hun støtte fra 36 prosent av franskmennene, mot 25 prosent for Édouard Philippe, tidligere statsminister fra høyrepartiet Republikanerne. Venstresidas Jean-Luc Mélenchon får 12 prosent.

Flere franske jurister har reagert på forbudet mot å stille til valg. Det kan virke overdrevet og uproporsjonalt. Dette er ikke første gang en politiker i Frankrike dømmes for korrupsjon eller misbruk av offentlige midler, men det er første gang en leder for et stort parti er nektet å stille til valg. Borgermester Louis Aliot i Perpignan, som var en av de tiltalte, sier dommen mot Le Pen er en innblanding i valgprosessen og en skamplett på Frankrikes demokratiske historie. Statsminister François Bayrou fra sentrumspartiet Demokratisk bevegelse har også reagert. På venstresida har kommunistpartiets Fabien Roussel uttalt seg positivt om dommen, mens Mélenchon fra Det ukuelige Frankrike har advart mot å bruke domstolene til å avgjøre politiske valg. Han reagerer også på at forbudet mot å stille til valg trer i kraft uavhengig av ankebehandlingen. Forbudet virker urimelig og uproporsjonalt og kan få uante konsekvenser.

Leder

Tette bånd

I går var den eldste brua i Budapest kledd i israelske flagg. De var satt opp for å ønske Israels statsminister Benjamin Netanyahu velkommen til et fire dagers besøk i Ungarn. Selv om landet var med på å grunnlegge Den internasjonale straffedomstolen (ICC), som har utstedt arrestordre på Netanyahu, kommer det ikke til å skje. Ungarns statsminister Viktor Orban har gjort det klart at han ikke vil respektere domstolens beslutning, og i går tok han varmt imot sin israelske kollega. Israel knytter stadig tettere bånd til ytre høyre-partier i Europa. Orbans Fidesz-parti gjestet forrige uke en konferanse i Jerusalem sammen med den unge lederen av franske Nasjonal Samling Jordan Bardella, spanske Vox og Sverigedemokraterna.

Slipp ham fri!

Den svenske journalisten Joakim Medin ble fengslet i Tyrkia da han landet i Istanbul før helga. Han er ansatt i den venstreorienterte svenske avisa ETC, hvor han arbeider med graveprosjekter og utenriksjournalistikk. Han skriver også reportasjebøker om alt fra sexturisme til Thailand, vold i hjemmet, radikalisering og framveksten av IS og illiberal utvikling i Ungarn. Klassekampen har også trykket hans reportasjer fra Syria, Irak og Tyrkia. Han dekket blant annet den nå fengslede Istanbul-ordføreren Ekrem Imamoglus valgseier i 2019. Nå sitter Medin i et høysikkerhetsfengsel utenfor Istanbul hvor Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan holder journalister og politiske fanger – blant annet Imamoglu. Tyrkia anklager Medin for å ha deltatt i en demonstrasjon i Stockholm for to år siden, arrangert av den kurdiske organisasjonen Rojavakommittéerna.

Inklu­de­rende regjering?

Lørdag kveld presenterte Syrias fungerende president, Ahmed al-Sharaa, landets nye regjering – akkurat i tide til å rekke dødlinja han selv hadde satt, da han tok makta etter at regimet til Bashar al-Assad kollapset i begynnelsen av desember. Den nye overgangsregjeringen skal sitte i fem år og får dermed den ekstremt krevende jobben å lede landet ut av diktatur og krig og videre i prosessen Sharaa har lovet at skal ende med demokratiske valg. Norge og andre europeiske regjeringer har uttrykt seg støttende til Syrias nye hersker, til tross for hans bakgrunn som leder for en islamistgruppe alliert med terrornettverket al-Qa’ida. Mange har samtidig sagt at støtta avhenger av at ord følges av handling, ikke minst når det gjelder respekt for kvinner og for landets rike etniske og religiøse sammensetning. Usikkerheten rundt hvorvidt Sharaa ønsker og er i stand til dette, har tiltatt kraftig etter at representanter for de nye sikkerhetsstyrkene i forrige måned, under en stor militæroperasjon, massakrerte langt over tusen sivile alawitter, den etniske gruppa Assad-familien tilhører. Den nye regjeringen virker til dels sammensatt nettopp for å imøtekomme denne frykten, og dermed også å kunne sikre landet videre internasjonal støtte. På overflata tikker den av de fleste boksene. De tre største etniske minoritetene – kurdere, alawitter og drusere – er imidlertid bare representert med én minister hver, for henholdsvis utdanning, transport og jordbruk.