Leder

Slipp ham fri!

Den svenske journalisten Joakim Medin ble fengslet i Tyrkia da han landet i Istanbul før helga. Han er ansatt i den venstreorienterte svenske avisa ETC, hvor han arbeider med graveprosjekter og utenriksjournalistikk. Han skriver også reportasjebøker om alt fra sexturisme til Thailand, vold i hjemmet, radikalisering og framveksten av IS og illiberal utvikling i Ungarn. Klassekampen har også trykket hans reportasjer fra Syria, Irak og Tyrkia. Han dekket blant annet den nå fengslede Istanbul-ordføreren Ekrem Imamoglus valgseier i 2019. Nå sitter Medin i et høysikkerhetsfengsel utenfor Istanbul hvor Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan holder journalister og politiske fanger – blant annet Imamoglu.

«Medin har dekket kurdiske spørsmål i flere år.»

Tyrkia anklager Medin for å ha deltatt i en demonstrasjon i Stockholm for to år siden, arrangert av den kurdiske organisasjonen Rojavakommittéerna. Under demonstrasjonen ble en dokke som forestilte Erdogan hengt opp-ned utenfor Stadshuset. Både organisasjonen og ETC sier at Medin dekket demonstrasjonen som journalist, ikke deltaker. Han anklages også av tyrkiske myndigheter for å ha koblinger til Kurdistans arbeiderparti (PKK), som er terrorstemplet i Tyrkia. Medin har dekket kurdiske spørsmål i flere år, blant annet for Klassekampen. Nylig kunngjorde PKK at de legger ned våpnene og er nå i forhandlinger om en slutt på konflikten med Tyrkia. Det har ikke bremset Erdogan i å gå etter Joakim Medin.

Erdogans fengsling av politiske motstandere og journalister viser at Tyrkia tar nok et skritt i autoritær retning. Det er landet dessverre ikke aleine om. Israel har siden Hamas-angrepet 7. oktober 2023 drept 200 lokale journalister på Gaza, hvorav 43 var på jobb, ifølge Reportere uten grenser. Andre pressefolk slipper ikke inn, selv ikke etter våpenhvilen. I tillegg sprer Israel anklager om at drepte journalister egentlig jobbet for Hamas, men Reportere uten grenser avviser dokumentasjonen. Snarere er svertekampanjene en metode for å hindre kritikk av fengslinger og drap. Feige regimer går etter journalister fordi de ikke tåler sannheten. Slik skremmer de andre fra å skrive kritiske saker. Derfor må vi legge alt tenkelig press på Tyrkia for å få Medin fri.

Leder

Politisk spill

Det ene dataspillet er en variant av «Snake»: En liten dresskledd fyr, som skal forestille «grense-tsar» Tom Homan, jakter på ulovlige immigranter langs Rio Grande. Stakkarene som blir fanget, får på seg håndjern og oransje overaller og må paradere i en lang rekke bak ham. Når «slangen» til slutt krasjer med seg selv eller med en vegg, kommer poengsummen opp: «28 deported!» I et annet spill, basert på klassikeren «Tetris», dreier det seg om å «beskytte grensa mot den kommende horden». I dette tilfellet består «horden» av zombier og romvesener, men selv ikke barn kan gå glipp av poenget: «Fremmede» som vil inn i USA, fortjener ikke bedre enn å få en murblokk i hodet. Arkadespillene, som nå ligger ute på nettsida til Det hvite hus, er et forsøk på å «fortelle historien om presidentens mange bragder på en måte som treffer hver enkelt amerikaner», ifølge Trump-administrasjonen. Det er slett ikke første gang presidenten sprer propaganda via dataspill: Et par dager etter at USA og Israel angrep Iran, la Trumps folk ut en video på X der autentiske bilder fra krigen ble blandet med elementer fra skytespillet «Call of Duty». I fjor høst postet Det hvite hus en video av et raid mot papirløse innvandrere, akkompagnert av kjenningsmelodien og slagordet til «Pokémon» – «Gotta catch ‘em all».

Felles beste

De siste ti årene har det vært 50 ­prosent økning i antall barn som går på en privateid skole, melder NRK. I dag går 5 prosent av alle grunnskoleelever i Norge på en privatskole, og andelen er størst på ungdomstrinnet. På videregående skole går nå hver tiende ungdom på en privatskole. Selv om tallene ennå ikke er store, er trenden urovekkende. En sterk offentlig fellesskole er avhengig av at de aller fleste slutter opp om den. Det er også fornuftig at offentlige penger brukt på skole går til et godt undervisningstilbud og ikke til private formuer.

Råvare­imperialist

At USAs president Donald Trump er ute etter kontroll over forekomster av olje, gass og viktige mineraler, bør ikke overraske noen. Det har han snakket åpent om helt siden før han ble innsatt første gang. Hans kritikk av Irak-krigen handlet for eksempel ikke bare om at det var et meningsløst felttog på andre siden av jorda, men også om at USA ikke tok kontroll over landets oljeressurser i samme slengen. Allerede i 2015 sa han til kanalen ABC at USA burde tatt olja, og at det ikke var å anse som et tyveri engang, men bare kompensasjon for krigføringen. Mens flere av hans ideologiske kampfeller snakket om vanstyret i Venezuela som et politisk problem, var Trump mer rett fram: Han mente nasjonaliseringen av olja, som skjedde flere tiår før Hugo Chávez kom til makta, var å anse som et tyveri. Verdens oljereserver tilhører USA, ifølge Trump. Den enorme oljeavtalen Trump-administrasjonen har inngått med sitt marionettstyre i Venezuela, passer perfekt inn i dette bildet.