Leder

Slipp ham fri!

Den svenske journalisten Joakim Medin ble fengslet i Tyrkia da han landet i Istanbul før helga. Han er ansatt i den venstreorienterte svenske avisa ETC, hvor han arbeider med graveprosjekter og utenriksjournalistikk. Han skriver også reportasjebøker om alt fra sexturisme til Thailand, vold i hjemmet, radikalisering og framveksten av IS og illiberal utvikling i Ungarn. Klassekampen har også trykket hans reportasjer fra Syria, Irak og Tyrkia. Han dekket blant annet den nå fengslede Istanbul-ordføreren Ekrem Imamoglus valgseier i 2019. Nå sitter Medin i et høysikkerhetsfengsel utenfor Istanbul hvor Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan holder journalister og politiske fanger – blant annet Imamoglu.

«Medin har dekket kurdiske spørsmål i flere år.»

Tyrkia anklager Medin for å ha deltatt i en demonstrasjon i Stockholm for to år siden, arrangert av den kurdiske organisasjonen Rojavakommittéerna. Under demonstrasjonen ble en dokke som forestilte Erdogan hengt opp-ned utenfor Stadshuset. Både organisasjonen og ETC sier at Medin dekket demonstrasjonen som journalist, ikke deltaker. Han anklages også av tyrkiske myndigheter for å ha koblinger til Kurdistans arbeiderparti (PKK), som er terrorstemplet i Tyrkia. Medin har dekket kurdiske spørsmål i flere år, blant annet for Klassekampen. Nylig kunngjorde PKK at de legger ned våpnene og er nå i forhandlinger om en slutt på konflikten med Tyrkia. Det har ikke bremset Erdogan i å gå etter Joakim Medin.

Erdogans fengsling av politiske motstandere og journalister viser at Tyrkia tar nok et skritt i autoritær retning. Det er landet dessverre ikke aleine om. Israel har siden Hamas-angrepet 7. oktober 2023 drept 200 lokale journalister på Gaza, hvorav 43 var på jobb, ifølge Reportere uten grenser. Andre pressefolk slipper ikke inn, selv ikke etter våpenhvilen. I tillegg sprer Israel anklager om at drepte journalister egentlig jobbet for Hamas, men Reportere uten grenser avviser dokumentasjonen. Snarere er svertekampanjene en metode for å hindre kritikk av fengslinger og drap. Feige regimer går etter journalister fordi de ikke tåler sannheten. Slik skremmer de andre fra å skrive kritiske saker. Derfor må vi legge alt tenkelig press på Tyrkia for å få Medin fri.

Leder

Skammelig

USA innførte onsdag sanksjoner mot Francesca Albanese, FNs spesialrapportør i de okkuperte palestinske områdene. Det innebærer blant annet at hennes eiendeler i USA er fryst, og at hun og hennes familie får innreiseforbud i USA. Hvis noen samarbeider med henne, kan de få fengselsstraff. Reaksjonen kommer etter at Albanese la fram en rapport der hun ber verdens land innføre våpenboikott og kutte økonomisk samarbeid med Israel. USAs utenriksminister Marco Rubio sa at sanksjonene ilegges for det han kaller Albaneses «ulovlige og skammelige innsats for å få Den internasjonale straffedomstolen (ICC) til å handle mot USA og mot israelske tjenestemenn, selskaper og ledere». Dette har blitt USAs modus operandi i utenrikspolitikken. De viser ingen respekt for avtaler om folkerett og menneskerettigheter og går heller til direkte angrep på enkeltpersonene som står i spissen for systemene som gir dem motstand.

Regime­skifte

En sein februarkveld i 1946 sendte George Kennan et telegram hjem fra den amerikanske ambassaden i Moskva. Diplomatens melding spredte seg raskt i utenrikstjenesten, hvor den fikk kallenavnet «the long telegram»: Med sine 5000 ord var telegrammet det lengste i departementets historie. Men teksten skulle gå inn i historien av helt andre grunner. Kennan argumenterte for at sovjetmarxismen i sin natur var ekspansiv. Året før hadde Sovjet og USA nedkjempet Hitler sammen, men nå mente Kennan at fredelig sameksistens var utenkelig. Sovjets ledere var heldigvis «svært følsomme for maktas logikk», mente han.

Perverst diplomati

11. september 1973 ble Chiles president Salvador Allende styrtet. Militærjuntaen som kastet den demokratisk valgte presidenten, hadde tung støtte fra USA. Henry Kissinger, som var både utenriksminister og nasjonal sikkerhetsrådgiver, deltok aktivt i forberedelsene til kuppet. Kissinger var òg en viktig støttespiller for Augusto Pinochet, generalen som ble diktator etter kuppet. Tre måneder etter kuppet ble Henry Kissinger overrakt Nobels fredspris i London.