Leder

Slipp ham fri!

Mari Skurdal

Den svenske journalisten Joakim Medin ble fengslet i Tyrkia da han landet i Istanbul før helga. Han er ansatt i den venstreorienterte svenske avisa ETC, hvor han arbeider med graveprosjekter og utenriksjournalistikk. Han skriver også reportasjebøker om alt fra sexturisme til Thailand, vold i hjemmet, radikalisering og framveksten av IS og illiberal utvikling i Ungarn. Klassekampen har også trykket hans reportasjer fra Syria, Irak og Tyrkia. Han dekket blant annet den nå fengslede Istanbul-ordføreren Ekrem Imamoglus valgseier i 2019. Nå sitter Medin i et høysikkerhetsfengsel utenfor Istanbul hvor Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan holder journalister og politiske fanger – blant annet Imamoglu.

«Medin har dekket kurdiske spørsmål i flere år.»

Tyrkia anklager Medin for å ha deltatt i en demonstrasjon i Stockholm for to år siden, arrangert av den kurdiske organisasjonen Rojavakommittéerna. Under demonstrasjonen ble en dokke som forestilte Erdogan hengt opp-ned utenfor Stadshuset. Både organisasjonen og ETC sier at Medin dekket demonstrasjonen som journalist, ikke deltaker. Han anklages også av tyrkiske myndigheter for å ha koblinger til Kurdistans arbeiderparti (PKK), som er terrorstemplet i Tyrkia. Medin har dekket kurdiske spørsmål i flere år, blant annet for Klassekampen. Nylig kunngjorde PKK at de legger ned våpnene og er nå i forhandlinger om en slutt på konflikten med Tyrkia. Det har ikke bremset Erdogan i å gå etter Joakim Medin.

Erdogans fengsling av politiske motstandere og journalister viser at Tyrkia tar nok et skritt i autoritær retning. Det er landet dessverre ikke aleine om. Israel har siden Hamas-angrepet 7. oktober 2023 drept 200 lokale journalister på Gaza, hvorav 43 var på jobb, ifølge Reportere uten grenser. Andre pressefolk slipper ikke inn, selv ikke etter våpenhvilen. I tillegg sprer Israel anklager om at drepte journalister egentlig jobbet for Hamas, men Reportere uten grenser avviser dokumentasjonen. Snarere er svertekampanjene en metode for å hindre kritikk av fengslinger og drap. Feige regimer går etter journalister fordi de ikke tåler sannheten. Slik skremmer de andre fra å skrive kritiske saker. Derfor må vi legge alt tenkelig press på Tyrkia for å få Medin fri.

Leder

Autoritær vending

USAs president Donald Trump synes å være besatt av maskering. I tirader på hans eget sosiale medium Truth Social gjentar han monomant og med sin karakteristiske bruk av store bokstaver at «MASKS WILL NOT BE ALLOWED». Budskapet er rettet mot folk som protesterer mot politikken hans, som propalestinske studenter og dem som nå demonstrerer mot deportasjoner av innvandrere. Enkelte har hatt tildekkede ansikter, selv om de fleste ikke har det. Maskering forekommer derimot hyppig et annet sted: hos ansatte i immigrasjonsmyndighetene (ICE). ICE-ansatte arresterer nå papirløse i stor skala, og mange av dem gjør det kledd i sivil og med tildekkede ansikter. Trump har aldri vært noen ydmyk tjener av sannhet, etterrettelighet eller en konsistent moralsk linje.

Mari Skurdal

Den store styrke­prø­ven

Jens Stoltenbergs første store test som finansminister er å lose revidert nasjonalbudsjett gjennom Stortinget. Der har Arbeiderpartiet bare 48 mandater og er derfor avhengig av støtte fra Senterpartiet og SV for å få flertall. Likevel har Ap gått inn i forhandlingene med hevet pekefinger og formaninger om at Norge trenger et stramt budsjett – og uansett bør ikke et revidert budsjett justeres for mye. Budsjettpartnerne Sp og SV mener Ap i så fall farer med en svært selektiv definisjon av stramhet, for partiet har selv lagt inn Norgespris, en strømstøtteordning som koster om lag sju milliarder i året. Da er det lite rom igjen for samarbeidspartiene, er beskjeden fra Ap, og forhandlingene snegler seg av gårde. Sps reduksjon i matmomsen skal være særlig vanskelig å svelge. Likevel kan det godt hende Ap må gi etter for både Sp og SV, i hvert fall komme dem et godt stykke i møte.

Mari Skurdal

De minste må løftes

På Bondetinget, årsmøtet til Norges Bondelag, som gikk av stabelen i forrige uke, var flere sterkt bekymret for sentralisering av jordbruket, skriver Nationen. «Meir av produksjonen går i retning av sentrale strøk der det er enklast å drive. Vi har verkemiddel som skal vege opp for ulempene, men vi ser likevel at det er store forskjellar i produksjonsøkonomi. Vi må løfte dei som henger lengst etter», sa en av utsendingene, Kjersti Fløystad Ellingsgård (38) fra Møre og Romsdal. Landbruksproduksjon i hele landet handler både om bosetting, beredskap og matsikkerhet. Jordbruket i Finnmark og Nord-Norge står overfor spesielle utfordringer, med kort vekstsesong, store avstander, krevende klima og få driftsenheter. I mai besøkte Nationen Pasvik, der det var storstilt bureising på 1930-tallet for å sikre tilstedeværelse og suverenitet langs grensa til Russland.

Bjørgulv Braanen