Leder

Byråkratisk monster

Tidligere har Statkraft blitt kraftig kritisert for å gi skyhøye bonuser til selskapets tradere i Frankfurt. Fire direktører i Statkraft Trading fikk utbetalt 266 millioner kroner i 2022. Statkraft har også hatt en svært offensiv utenlandsstrategi, uten at det er helt klart i hvilken grad dette har vært forankret blant landets folkevalgte. Nå viser det seg at det også har vært en gedigen vekst i antall ansatte, uten at kraftproduksjonen har økt tilsvarende. Kostnadene er nesten tredoblet. «Noe av den mest imponerende kostnadsveksten jeg noensinne har sett», sier analytiker og forvalter Ole André Hagen til Dagens Næringsliv.

«Statlige selskaper skal ikke være en lekegrind for overbetalte toppledere.»

Statkraft har mer enn doblet antallet ansatte på sju år, fra 3229 i 2018 til 6813 i fjor. «Statkraft var en svær organisasjon i utgangspunktet. I dag produserer de nær like mange kilowattimer som før, men bruker seks milliarder mer på lønn og har doblet antallet ansatte. Hva gjør alle disse menneskene? Har man laget et byråkratisk monster», spør Hagen. Han påpeker at seks milliarder kroner som fellesskapet kunne fått årlig – og brukt til skoler eller sykehus – i stedet har gått til å bygge et internt imperium. Konserndirektør for konsernstaber Henrik Sætness avviser påstandene og viser til at økningen har kommet innen forretningsutvikling – særlig vind- og solkraftprosjekter under utvikling.

Tidligere har Statkraft fått kritikk for utenlandsoppkjøp, blant annet av spanske Enerfín for 21 milliarder. «Sikkert spennende for ledelsen, men ikke så lett å skjønne hvorfor det skal være fornuftig for selskapets eiere – staten», skrev NHH-professor Lars Sørgård i en kronikk DN. Flere partier på Stortinget reagerer nå på kostnadsgaloppen. «Dette er et heleid statlig selskap som tilsynelatende har lite kostnadskontroll», sier Frps Marius Arion Nilsen. Senterpartiet vil endre Statkrafts formål. Heleide statlige selskaper skal tjene samfunnsmessige mål og ikke være en lekegrind for overbetalte ledere, som prioriterer å bygge opp egne imperier uavhengig av hva som var det opprinnelige formålet og hva som tjener det norske samfunnet.

Leder

En tordentale

I sin hovedtale under fredspristildelingen i Oslo rådhus i går rettet Nobelkomiteens leder Jørgen Watne Frydnes flere stikk mot kritikerne av årets tildeling til den venezuelanske opposisjonspolitikeren Maria Corina Machado. Han sa at det er lett å være prinsipiell når det ikke er ens egen frihet som står på spill: «Men ingen demokratibevegelse har kjempet under perfekte forhold. De må håndtere dilemmaer som vi andre slipper å forholde oss til, og må ofte velge mellom det vanskelige og det umulige. Likevel – fra trygg avstand – forventer mange at Venezuelas demokratiske opposisjon skal føre sin kamp med en moralsk reinhet som deres motstandere aldri viser». Det er en legitim påpekning. Frydnes har også rett i at den som støtter demokrati som styresett, ikke bare kan støtte mennesker som deler ens egne politiske syn. Mer problematisk ble talen da Frydnes sidestilte kritisk journalistikk om årets tildeling med desinformasjon og propaganda.

Mye på spill

Norge er midt inne i intense forhandlinger om fornyelse av fiskeriavtalen med Russland i Barentshavet. Det kan ende med at et 50-årig samarbeid slås i stykker. Også under den kalde krigen ble Norge og Russland enige om kvoter og sørget for en levedyktig torskebestand i Barentshavet. Nå kan det være over. Samarbeidet med Russland i nord omfatter også søk- og redningsoperasjoner og tiltak mot oljeforurensning. Det er et åpent spørsmål i hvilken grad de vestlige sanksjonene mot Russland har den ønskede effekt, men uansett er det mange unntak som skal sikre at livsnødvendig samarbeid fortsetter. Matvarer er for eksempel unntatt.

Urovek­kende utvikling

Stiftelser er i utgangspunktet uforanderlige. De som oppretter en stiftelse, bestemmer formålet som skal styre driften så lenge det er penger igjen. Eventuelle endringer må godkjennes av et særskilt tilsyn for stiftelser etter strenge regler. Ifølge Stiftelsesloven er det bare mulig hvis formålet er åpenbart unyttig, i strid med hensikten eller åpenbart uheldig, for eksempel dersom formålet er utdatert på grunn av samfunnsmessige endringer. Er det tilfellet for Fritt Ord? Det er det god grunn til å stille spørsmål om. Styreleder Bård Vegar Solhjell og leder Knut Olav Åmås gjennomfører nå en stor endringsprosess i stiftelsen, uten at vilkårene for å forandre formålet øyensynlig er oppfylt.