Leder

Byråkratisk monster

Bjørgulv Braanen

Tidligere har Statkraft blitt kraftig kritisert for å gi skyhøye bonuser til selskapets tradere i Frankfurt. Fire direktører i Statkraft Trading fikk utbetalt 266 millioner kroner i 2022. Statkraft har også hatt en svært offensiv utenlandsstrategi, uten at det er helt klart i hvilken grad dette har vært forankret blant landets folkevalgte. Nå viser det seg at det også har vært en gedigen vekst i antall ansatte, uten at kraftproduksjonen har økt tilsvarende. Kostnadene er nesten tredoblet. «Noe av den mest imponerende kostnadsveksten jeg noensinne har sett», sier analytiker og forvalter Ole André Hagen til Dagens Næringsliv.

«Statlige selskaper skal ikke være en lekegrind for overbetalte toppledere.»

Statkraft har mer enn doblet antallet ansatte på sju år, fra 3229 i 2018 til 6813 i fjor. «Statkraft var en svær organisasjon i utgangspunktet. I dag produserer de nær like mange kilowattimer som før, men bruker seks milliarder mer på lønn og har doblet antallet ansatte. Hva gjør alle disse menneskene? Har man laget et byråkratisk monster», spør Hagen. Han påpeker at seks milliarder kroner som fellesskapet kunne fått årlig – og brukt til skoler eller sykehus – i stedet har gått til å bygge et internt imperium. Konserndirektør for konsernstaber Henrik Sætness avviser påstandene og viser til at økningen har kommet innen forretningsutvikling – særlig vind- og solkraftprosjekter under utvikling.

Tidligere har Statkraft fått kritikk for utenlandsoppkjøp, blant annet av spanske Enerfín for 21 milliarder. «Sikkert spennende for ledelsen, men ikke så lett å skjønne hvorfor det skal være fornuftig for selskapets eiere – staten», skrev NHH-professor Lars Sørgård i en kronikk DN. Flere partier på Stortinget reagerer nå på kostnadsgaloppen. «Dette er et heleid statlig selskap som tilsynelatende har lite kostnadskontroll», sier Frps Marius Arion Nilsen. Senterpartiet vil endre Statkrafts formål. Heleide statlige selskaper skal tjene samfunnsmessige mål og ikke være en lekegrind for overbetalte ledere, som prioriterer å bygge opp egne imperier uavhengig av hva som var det opprinnelige formålet og hva som tjener det norske samfunnet.

Leder

En viktig arbei­derkamp

Klokka 12.00 på søndag gikk 1922 ansatte ved hoteller, restauranter og kantiner ut i streik. Bruddet i meklingen mellom NHO Reiseliv og fagforbundene Fellesforbundet og Parat påvirker flere populære overnattings- og serveringssteder, som Thon Hotel Bristol og Bryggeloftet i Bergen, og Plaza Hotel, The Hub, Grand Hotel og Hotel Bristol i Oslo. Uenigheten handler både om lønn og om forskuttering av sykepenger. NRK intervjuet søndag to turister fra Frankrike som måtte avbryte bergensferien da Radisson-hotellet på Bryggen stengte. Det er lett å forstå skuffelsen, men det er enda lettere å forstå hvorfor de hotellansatte velger å gå ut i sin første streik siden 2016. Ansatte i hotell- og restaurantbransjen tjener ikke bare dårlig, de tjener dårligst. Ifølge Teknisk Beregningsutvalg (TBU) ligger snittet på 486.700 kroner i året.

Lars Vegstein

Garantist for sosial likhet

Den nordiske modellen framheves ofte internasjonalt som en suksesshistorie fordi den kombinerer relativt små lønnsforskjeller med velstand og vekst. I en artikkel i det prestisjetunge tidsskriftet Journal of Economic Literature, tidligere omtalt i Dagens Næringsliv, har professor Kjell G. Salvanes ved Norges Handelshøyskole, professor Magne Mogstad ved University of Chicago og professor Gaute Torsvik ved Universitetet i Oslo lett etter årsakene til at inntektsforskjellene i Norden er så mye mindre enn i USA og Storbritannia. Studien konkluderer med at det ikke først og fremst er omfordeling via skattesystemet eller gode velferdsordninger som er årsaken til de små inntektsforskjellene i Norden, men selve systemet for lønnsdannelse, med koordinerte lønnsoppgjør på tvers av bransjer og yrkesgrupper. I USA og Storbritannia, som har mye lavere organisasjonsgrad og svakere fagbevegelse, skjer lønnsfastsettelsen først og fremst i den enkelte bedrift, mens det er større grad av samordning i nordiske land, som frontfagsmodellen i Norge, der industrien gir føringer for lønnsdannelsen også i andre sektorer. Forskerne anslår at 70 prosent av forskjellen i lønnsulikhet mellom USA og Norden skyldes denne modellen for lønnsfastsettelse, som har gitt en sammenpresset lønnsskala, der de høyest utdannete relativt sett får mindre uttelling, samtidig som breie arbeidstakergrupper, inkludert de lavest lønte, kommer bedre ut. Den sammenpressede lønnsstrukturen gjør at vi i Norden lever noenlunde det samme livet, enten vi er akademikere, sykepleiere, håndverkere eller jobber i industrien. Vi kan reise på ferie til de samme stedene, og barna har stort sett de samme mulighetene.

Bjørgulv Braanen

Norgespris er nødvendig

Fra Senterpartiet gikk ut av regjering i vinter, gikk det bare noen få timer før Jonas Gahr Støre presenterte sin nye strømstøtteordning til husholdningene: Norgespris kom seint, men, for regjeringens del, godt. Støtteordningen gir forbrukere mulighet til å binde strømprisen til 50 øre per kilowattime, pluss avgifter. Innføringen parkerte et betent strømprisopprør og var avgjørende for å få regjeringen gjenvalgt. Men ikke alle er fornøyd. EØS-avtalens overvåkingsorgan Esa har utfordret støtteordningen i flere omganger. Til tross for at flere departementer har måttet bruke store ressurser og laget dokumenter på hundrevis av sider for å besvare Esas innsigelser siden innføringen i fjor, er ikke Esas byråkrater fornøyd.

Jo Røed Skårderud