Leder

Byråkratisk monster

Tidligere har Statkraft blitt kraftig kritisert for å gi skyhøye bonuser til selskapets tradere i Frankfurt. Fire direktører i Statkraft Trading fikk utbetalt 266 millioner kroner i 2022. Statkraft har også hatt en svært offensiv utenlandsstrategi, uten at det er helt klart i hvilken grad dette har vært forankret blant landets folkevalgte. Nå viser det seg at det også har vært en gedigen vekst i antall ansatte, uten at kraftproduksjonen har økt tilsvarende. Kostnadene er nesten tredoblet. «Noe av den mest imponerende kostnadsveksten jeg noensinne har sett», sier analytiker og forvalter Ole André Hagen til Dagens Næringsliv.

«Statlige selskaper skal ikke være en lekegrind for overbetalte toppledere.»

Statkraft har mer enn doblet antallet ansatte på sju år, fra 3229 i 2018 til 6813 i fjor. «Statkraft var en svær organisasjon i utgangspunktet. I dag produserer de nær like mange kilowattimer som før, men bruker seks milliarder mer på lønn og har doblet antallet ansatte. Hva gjør alle disse menneskene? Har man laget et byråkratisk monster», spør Hagen. Han påpeker at seks milliarder kroner som fellesskapet kunne fått årlig – og brukt til skoler eller sykehus – i stedet har gått til å bygge et internt imperium. Konserndirektør for konsernstaber Henrik Sætness avviser påstandene og viser til at økningen har kommet innen forretningsutvikling – særlig vind- og solkraftprosjekter under utvikling.

Tidligere har Statkraft fått kritikk for utenlandsoppkjøp, blant annet av spanske Enerfín for 21 milliarder. «Sikkert spennende for ledelsen, men ikke så lett å skjønne hvorfor det skal være fornuftig for selskapets eiere – staten», skrev NHH-professor Lars Sørgård i en kronikk DN. Flere partier på Stortinget reagerer nå på kostnadsgaloppen. «Dette er et heleid statlig selskap som tilsynelatende har lite kostnadskontroll», sier Frps Marius Arion Nilsen. Senterpartiet vil endre Statkrafts formål. Heleide statlige selskaper skal tjene samfunnsmessige mål og ikke være en lekegrind for overbetalte ledere, som prioriterer å bygge opp egne imperier uavhengig av hva som var det opprinnelige formålet og hva som tjener det norske samfunnet.

Leder

God stemning

Landets største arbeidstakerorganisasjon, Fagforbundet – selve grunnstammen i den norske velferdsstaten – har landsmøte i disse dager. Den nye lederen, Helene Harsvik Skeibrok, som overtar for Mette Nord, som har ledet forbundet siden 2013, la i et intervju med Klassekampen denne uka vekt på at fagbevegelsen skal ha kontakt med alle på rødgrønn side: «Vi snakker ikke bare med ett parti. Vi har samtaler med alle partier, spesielt de fem på venstresida.» Fagforbundet kvitterte ut forbrødringsstrategien med å invitere Tonje Brenna (Ap), Trygve Slagsvold Vedum (Sp), Marie Sneve Martinussen (R), Kirsti Bergstø (SV) og Arild Hermstad (MDG) til en lengre samtale på landsmøtet i går. Det ble en svært så jovial seanse. Partiene var skjønt enige om at kommuneøkonomien måtte styrkes i statsbudsjettet for å sikre tjenestetilbud til innbyggerne over hele landet. Budskapet fra Vedum, Brenna og Martinussen – kanskje noe mer forbeholdent fra Bergstø og Hermstad – var at partiene i budsjettforhandlingene måtte konsentrere seg om det de sto sammen om.

Maga­fi­se­ring?

Kommunikasjonsrådgiver Sigurd Grytten, tidligere Ap-politiker og leder i Europabevegelsen, skriver i et innlegg på Altinget at Senterpartiet er «et klassisk høyrepopulistisk parti» – et parti som likner mest på Maga-bevegelsen av alle partier i Norge. Han frykter en gradvis overgang til autokrati hvis partiet får gjennomslag. Det sentrale illiberale premisset som Sp fremmer, er ifølge Grytten inndelingen i et oss og et dem. Han medgir at Sp ikke utpeker innvandrere som fienden, men partiet er desto farligere fordi «Oslo-eliten» og «Brussel-eliten» inngår i «fiendebildet». Dette er en overspent analyse, uten forståelse for arbeiderbevegelsens historie. Da arbeiderbevegelsen vokste fram, mobiliserte den breie grupper i det norske samfunnet i en felles kamp mot makthaverne, den politiske eliten og «ekspertene», som Tranmæl og Gerhardsen mente fremmet interessene til de privilegerte. Konstitueringen av et oss og et dem var et uttrykk for en samfunnsklasses konstituering som et subjekt i striden mot overklassen for større frihet og sosialt framskritt. Det er selvfølgelig tåpelig når Geir Pollestad lager karikaturer basert på hvor folk bor – av Oslo-folk som livsfjerne, kaffelattedrikkede hipstere.

Den røde fare

At USAs president Donald Trump vinner fram med sine mafialiknende metoder, begynner de fleste å innse. Han får gjennom avtale etter avtale ved hjelp av trusler om skyhøye tollsatser og militær makt. Det som er mindre belyst, er hvor ideologisk Trump-bevegelsens internasjonale prosjekt er. Fienden er venstresida, ofte beskrevet som marxister eller kommunister. En av hovedorganisatorene bak Maga-bevegelsens store samlingskonferanse, CPAC, sier det slik: «Kampen er klar nok: Vi kjemper mot kommunisme, globalisme og wokeisme.» Dette er også bakteppet for Trump-USAs innblanding i andre lands politikk. Målet er å styrke Magas meningsfeller og svekke venstresida, og Trump bruker den amerikanske statens penger og apparat til det formålet. Mest tydelig er politikken i Latin-Amerika.