Leder

Motstand

«Ironisk nok er noen av de mest splittende kreftene i landet vårt i ferd med å bringe flere av oss sammen», sa Alexandria Ocasio-Cortez (AOC) til de rundt 34.000 som hadde møtt opp på et folkemøte i Denver, Colorado fredag kveld. Møtet var en del av Bernie Sanders’ «Fight Oligarchy Tour», som i flere uker har samlet rekordstore folkemengder i valgdistrikter der det enten er republikansk flertall eller svært jevnt. «Når jeg har snakket om oligarki tidligere, har det for mange vært abstrakt», sier Sanders i et intervju med NPR, og legger til at man nå må være blind for å ikke se at dette er en regjering av milliardærer, for milliardærer. Kritikken fra venstresida har aldri truffet så godt i USA som nå.

«Kritikken fra venstresida har aldri truffet så godt i USA som nå.»

Bernie Sanders, den 83 år gamlesenatoren fra Vermont, har inntatt en lederposisjon i motstanden mot Donald Trump og Elon Musks rasering av USAs demokrati og velferdsstat. I helga fikk han selskap av AOC. Som medlem i Representantenes hus har hun ikke bare vært en skarp kritiker av Trump, men også av Demokratenes manglende vilje til å kjempe mot Trumps politikk. For mens presidenten har undertegnet kontroversielle ordre i et forrykende tempo, latt Elon Musk drive masseoppsigelser av offentlig ansatte og nå lagt ned Utdanningsdepartementet, har ikke Demokratene greid å samle seg om en strategi for å stoppe ham.

Det demokratiske partiet er i krise etter valgnederlaget, og aktivister og velgere ser seg desperate om etter noen som kan lede motstanden mot Trump. Det som gjør Sanders og AOC egnet til å fylle denne rolla, er at de også retter kritikk mot politikken Demokratene har ført de siste tiårene. De vil ikke tilbake til det bestående, men vil bedre levekårene til vanlige folk, bygge ut velferdsstaten og begrense pengenes makt i politikken. Folkelig mobilisering mot Trumps oligarki gir håp i en ellers dyster situasjon, og kan peke fram mot et demokratisk parti med større politiske visjoner i valget i 2028. Bernie Sanders stiller ikke som presidentkandidat igjen, men flere snakker nå om tyngre roller for AOC i partiet. Den viktigste jobben fram til da kan riktignok bli å sørge for at det blir gjennomført et demokratisk valg.

Leder

Langt fra samsnakket

Det kan godt hende at både SV og Miljøpartiet De Grønne får inn akseptable merknader i statsbudsjettet i samtaler med Arbeiderpartiet før fredag, når det skal opp til votering. I så fall vil Jonas Gahr Støre kunne fortsette som statsminister, og Norge unngår trøttende runder med forsøk på borgerlig regjeringsdannelse. Årets budsjettforhandlinger har uansett vist at Støres koalisjon har behov for mer samsnakking og færre sklitaklinger om de fem rødgrønne partiene skal kunne samles om budsjetter alle kan være stolte av framover. Det å snakke sammen, og ikke minst snakke seg sammen, er avgjørende for godt samarbeid. Det er også mulig å se for seg områder hvor partiene kan finne sammen, blant annet om landbruk, distriktspolitikk og velferd. Etter stortingsvalget foreslo Rødt at partiene utarbeidet en samarbeidsavtale som satte noen merkesteiner om politikk det var enighet om. Til VG sa partileder Marie Sneve Martinussen at én variant var å ha avtale på et enkelt politikkområde, for eksempel velferd.

Godt budsjett

Det er vanskelige å hevde at budsjettforslaget, som Ap, Sp og Rødt er enige om og som SV og MDG har vært med på å forhandle fram, ikke representerer viktige gjennomslag for hele den rødgrønne koalisjonen. Kommune- og fylkesøkonomien er styrket med over 4 milliarder kroner, 14 passkontor opprettholdes, vi får en forpliktende tannhelsereform, fribeløpet for uføre økes, barnefamilier får ikke mindre sosialhjelp, økt CO₂-avgift på sokkelen, ingen gruvedrift på havbunnen, mindre bruk av innleie for å avvikle unntaket i helse og omsorg, folkehøyskolene beholder stipendandelen, og barnetrygda øker i takt med prisstigningen. MDG hadde åpenbart ambisjoner om å endre Norges olje- og gasspolitikk i partiets første budsjettforhandling. Det var ganske så urealistisk, gitt dagens flertall på Stortinget. Men MDG gikk så visst ikke tomhendt fra forhandlingene. Det var kanskje det partiet som oppnådde mest, som økt CO₂-avgift på sokkelen, nei til gruvedrift på havbunnen og milliardpakke for å styrke kollektivtilbudet og utrede nasjonalt månedskort. SV har også fått viktige seiere og har sagt seg fornøyd med gjennomslagene i velferdspolitikken.

Dette er ikke en våpenhvile

10. oktober trådte våpenhvilen i Gaza i kraft. Siden har 342 mennesker blitt drept, blant dem 67 barn, skriver Aftenposten. Israel kontrollerer fortsatt mer enn halvparten av arealet, og bombingen fortsetter om enn ikke like intenst som i de to foregående årene, så jevnlig. Våpenhvileavtalen tilsier at 600 lastebiler nødhjelp daglig skal komme til Gazas hardt prøvede befolkning, men tallet er likevel bare 150. Samtidig bomber Israel Libanon og Syria, og denne uka innledet landet også en ny militær offensiv på Vestbredden.