Leder

En god start

Tanken om at folk skal kunne eie sin egen bolig, har vært sentral i utviklingen av norsk boligpolitikk. Fortsatt eier de fleste boligen de bor i. Samtidig blir vi stadig flere på leiemarkedet. I 2024 bikket antallet nordmenn som leier, én million. I Oslo er 30 prosent av husstandene leietakere. Med galopperende boligpriser blir det stadig vanskeligere å komme inn på boligmarkedet i storbyene. På samme tid er tilbudet på leiemarkedet under press. Profesjonelle utleiere hevder at de ikke har annet valg enn å legge tusenvis av utleieboliger ut for salg. Plutselig står leietakerne på bar bakke i møte med en utleiesektor der korttidsleie gjennom selskaper som Airbnb tar en stadig større del av kaka.

«Å bruke skjønn tar ofte ekstra tid.»

Det er ikke overraskendeat det blant husholdninger med lavinntekt er færre boligeiere enn ellers i befolkningen. Utviklingen har gått i negativ retning. I 2003 eide 39 prosent av husholdninger med lavinntekt boligen sin, men i 2022 var dette redusert til 33 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå. For halvannet år siden la regjeringen fram en stortingsmelding om en helhetlig boligpolitikk med fire satsingsområder. Regjeringen vil gi mer hjelp til dem som ikke selv har mulighet til å skaffe seg et sted å bo. Folk som over tid har hatt problemer med å finansiere en egen bolig, kan søke om å få startlån av kommunen. Rama Jama har søkt om startlån, men fått avslag av Oslo kommune. Dette til tross for at det kunne gitt henne lavere boligkostnader enn det hun betaler i leie for en kommunal leilighet. Over 8000 fikk innvilget startlån i fjor. Ifølge Jo Le i Husbanken kunne flere fått startlån hvis kommunene i større grad benyttet seg av handlingsrommet i ordningen.

I Oslo behandles søknader om startlån i bydelene. Direktør for Velferdsetaten Guri Bergo mener i likhet med Husbanken at søknader om startlån vurderes for strengt. Med denne ordningen er det rom for å gjøre individuelle tilpasninger, for eksempel ved å forlenge nedbetalingstida på lånet. Byråd for sosiale tjenester Julianne Ferskhaug vil gjøre det tydeligere for saksbehandlerne at de kan bruke skjønn. Men å bruke skjønn tar ofte ekstra tid. Velferdsdirektør Bergo er bekymra for at bydelskutt vil gjøre dette vanskelig. Det er en bekymring som bør tas på alvor.

Leder

Slaget står i Ap

Gjedrem-utvalget, finansminister Jens Stoltenbergs bestillingsverk, foreslår å endre den etiske forvaltingen av Oljefondet. Etikkrådet skal ikke lenger kunne utestenge selskaper, det åpnes for økt hemmelighold, og fondet skal bli del av norsk alliansepolitikk. Dessuten ønsker utvalget at fondet kan investere i atomvåpen, i hvert fall i de atomvåpnene som produseres av Nato-land. Utvalgets forslag møter kritikk fra flere hold, men får støtte hos jerntriangelet i norsk presse: VG, Dagens Næringsliv og Aftenposten. VG mener forslagene utgjør «riktig vei for Oljefondet». Aftenpostens politiske redaktør Kjetil B.

Poli­ti­sering av fondet

I 2003 leverte et utvalg ledet av jussprofessor Hans Petter Graver et forslag til etiske retningslinjer for Oljefondet. Utvalget skriver dette om atomvåpen: «Norge har hatt en klar og entydig kjernevåpenpolitikk helt siden slutten av annen verdenskrig. Den såkalte basepolitikken har hatt forbud mot kjernevåpen på norsk territorium i fredstid som en grunnpilar. Gjennom tilslutning til ikke-spredningsavtalen og andre tilgrensende avtaler har Norge gått inn for atomnedrustning og ikke-spredning i de siste fem tiår. Det må legges til grunn at det er helt spesielle historiske årsaker til at atommaktene har kjernevåpen uten at dette er i strid med gjeldende folkerett. Norge har ikke kjernevåpen, ønsker ikke å ha kjernevåpen og går inn for ikke-spredning og nedrustning av kjernevåpen.

Sprikende karakterer

Går det an å betale seg til bedre karakterer? Det spørsmålet har blitt stilt oftere i takt med at privatskoler dukker opp stadig flere steder i Norge. Ulikt offentlige skoler, må private skoler tiltrekke seg elever. De reklamerer med alternativ pedagogikk, populære linjer eller gode resultater. Derfor kan det være insentiver for skolene til å gi elever bedre karakterer enn de fortjener, fordi det kan bidra til større søknadsbunker. Dette gjelder særlig kommersielle skoler uten tung forankring i et pedagogisk alternativ, slik for eksempel steinerskolene har. En måte å sjekke om offentlige og private skoler setter karakterer ulikt på, er å sammenlikne standpunkt- og eksamenskarakterer for å se om det er systematiske forskjeller. Det er nettopp det forskere ved Universitetet i Oslo nå har gjort.