Leder

En god start

Anna Krokene

Tanken om at folk skal kunne eie sin egen bolig, har vært sentral i utviklingen av norsk boligpolitikk. Fortsatt eier de fleste boligen de bor i. Samtidig blir vi stadig flere på leiemarkedet. I 2024 bikket antallet nordmenn som leier, én million. I Oslo er 30 prosent av husstandene leietakere. Med galopperende boligpriser blir det stadig vanskeligere å komme inn på boligmarkedet i storbyene. På samme tid er tilbudet på leiemarkedet under press. Profesjonelle utleiere hevder at de ikke har annet valg enn å legge tusenvis av utleieboliger ut for salg. Plutselig står leietakerne på bar bakke i møte med en utleiesektor der korttidsleie gjennom selskaper som Airbnb tar en stadig større del av kaka.

«Å bruke skjønn tar ofte ekstra tid.»

Det er ikke overraskendeat det blant husholdninger med lavinntekt er færre boligeiere enn ellers i befolkningen. Utviklingen har gått i negativ retning. I 2003 eide 39 prosent av husholdninger med lavinntekt boligen sin, men i 2022 var dette redusert til 33 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå. For halvannet år siden la regjeringen fram en stortingsmelding om en helhetlig boligpolitikk med fire satsingsområder. Regjeringen vil gi mer hjelp til dem som ikke selv har mulighet til å skaffe seg et sted å bo. Folk som over tid har hatt problemer med å finansiere en egen bolig, kan søke om å få startlån av kommunen. Rama Jama har søkt om startlån, men fått avslag av Oslo kommune. Dette til tross for at det kunne gitt henne lavere boligkostnader enn det hun betaler i leie for en kommunal leilighet. Over 8000 fikk innvilget startlån i fjor. Ifølge Jo Le i Husbanken kunne flere fått startlån hvis kommunene i større grad benyttet seg av handlingsrommet i ordningen.

I Oslo behandles søknader om startlån i bydelene. Direktør for Velferdsetaten Guri Bergo mener i likhet med Husbanken at søknader om startlån vurderes for strengt. Med denne ordningen er det rom for å gjøre individuelle tilpasninger, for eksempel ved å forlenge nedbetalingstida på lånet. Byråd for sosiale tjenester Julianne Ferskhaug vil gjøre det tydeligere for saksbehandlerne at de kan bruke skjønn. Men å bruke skjønn tar ofte ekstra tid. Velferdsdirektør Bergo er bekymra for at bydelskutt vil gjøre dette vanskelig. Det er en bekymring som bør tas på alvor.

Leder

Maga-leirens dype rasisme

Trump-administrasjonen har stanset behandling av søknader om opphold og statsborgerskap fra personer fra 19 land. En talsperson for administrasjonen uttaler at det er for «å sikre at personer som blir borgere, er de beste av de beste». Det fins nemlig en rangering, og mennesker fra tredje verden-land er uønsket i dagens USA. Det gjelder folk fra blant annet Sudan, Eritrea, Haiti, Sierra Leone, Burundi, Afghanistan og Tsjad. Og ikke minst fra Somalia, som presidenten selv denne uka pekte ut som et land fylt av avfall: «Vi går feil vei hvis vi fortsetter å ta inn søppel til landet vårt», sa Donald Trump under et regjeringsmøte denne uka. Det handlet blant annet om en større aksjon innvandringsmyndighetene skal gjennomføre i Minnesota, som har en stor somalisk innvandringsbefolkning.

Mari Skurdal

En viktig enighet

Så kom de til enighet til slutt, de fem partiene som ønsker at tyngdepunktet i norsk politikk skal ligge til venstre. I morgen vil stortingsflertallet stemme for statsbudsjettet 2026. I sterk kontrast til den politiske utviklingen i mange land prioriterer budsjettet hverdagsvelferd, naturvern og kollektivtransport samt gjør det noe mer økonomisk romslig for uføre med barn eller små stillinger. Forhandlingene ga Aps budsjettforslag en mer sosial profil. Barnetrygda går opp, og tannhelse blir billigere. Barnehagene får penger til økt bemanning, kommunene får tilført tre milliarder i frie inntekter, og studentene skal framover få prisjustert studiestøtta.

Mari Skurdal

Mangfold

I Vårt Land og Khrono har det i lengre tid gått en debatt om statstilskuddet til NLA Høgskolen etter at SV i sitt alternative budsjett for tredje år på rad har gått inn å for kutte den offentlige bevilgningen til skolen. NLA eies av kristne misjonsorganisasjoner og har over 3000 studenter og 300 ansatte fordelt på fem studiesteder: Bergen, Kristiansand, Trondheim, Stavanger og Oslo. Private høyskoler i Norge, som Handelshøyskolen BI, VID, MF, Lovisenberg diakonale høgskole, Høyskolen Kristiania og altså NLA, er akkreditert etter de samme kvalitetskravene fra Nokut som statlige universiteter. I et innlegg i Khrono påpeker rektorene ved VID, MF og Høyskolen Kristiania at en betydelig andel av norsk forskning innen profesjonsfag, humaniora, teologi, helse og utdanning og samfunnsvitenskap skjer ved disse institusjonene, som blant annet utdanner lærere og sykepleiere. Bakgrunnen for SVs kuttforslag – som ikke gikk igjennom i budsjettforhandlingene – er at NLA bygger på et verdidokument der det står at «ekteskapet mellom mann og kvinne er i den tradisjonen NLA Høgskolen står i forstått som bærende norm i samlivsetikken». Kritikerne av skolen mener dette er diskriminering av skeive, mens leder ved Studentparlamentet ved NLA, Maren Arntsen, i et innlegg i Khrono hevder at kutt i statstilskuddet er et angrep på ytringsfriheten, religionsfriheten og den akademiske friheten. KrFs Joel Ystebø går enda lenger og kaller i Vårt Land forslaget «forakt for kristen utdanning».

Bjørgulv Braanen