Tanken om at folk skal kunne eie sin egen bolig, har vært sentral i utviklingen av norsk boligpolitikk. Fortsatt eier de fleste boligen de bor i. Samtidig blir vi stadig flere på leiemarkedet. I 2024 bikket antallet nordmenn som leier, én million. I Oslo er 30 prosent av husstandene leietakere. Med galopperende boligpriser blir det stadig vanskeligere å komme inn på boligmarkedet i storbyene. På samme tid er tilbudet på leiemarkedet under press. Profesjonelle utleiere hevder at de ikke har annet valg enn å legge tusenvis av utleieboliger ut for salg. Plutselig står leietakerne på bar bakke i møte med en utleiesektor der korttidsleie gjennom selskaper som Airbnb tar en stadig større del av kaka.
«Å bruke skjønn tar ofte ekstra tid.»
Det er ikke overraskendeat det blant husholdninger med lavinntekt er færre boligeiere enn ellers i befolkningen. Utviklingen har gått i negativ retning. I 2003 eide 39 prosent av husholdninger med lavinntekt boligen sin, men i 2022 var dette redusert til 33 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå. For halvannet år siden la regjeringen fram en stortingsmelding om en helhetlig boligpolitikk med fire satsingsområder. Regjeringen vil gi mer hjelp til dem som ikke selv har mulighet til å skaffe seg et sted å bo. Folk som over tid har hatt problemer med å finansiere en egen bolig, kan søke om å få startlån av kommunen. Rama Jama har søkt om startlån, men fått avslag av Oslo kommune. Dette til tross for at det kunne gitt henne lavere boligkostnader enn det hun betaler i leie for en kommunal leilighet. Over 8000 fikk innvilget startlån i fjor. Ifølge Jo Le i Husbanken kunne flere fått startlån hvis kommunene i større grad benyttet seg av handlingsrommet i ordningen.
I Oslo behandles søknader om startlån i bydelene. Direktør for Velferdsetaten Guri Bergo mener i likhet med Husbanken at søknader om startlån vurderes for strengt. Med denne ordningen er det rom for å gjøre individuelle tilpasninger, for eksempel ved å forlenge nedbetalingstida på lånet. Byråd for sosiale tjenester Julianne Ferskhaug vil gjøre det tydeligere for saksbehandlerne at de kan bruke skjønn. Men å bruke skjønn tar ofte ekstra tid. Velferdsdirektør Bergo er bekymra for at bydelskutt vil gjøre dette vanskelig. Det er en bekymring som bør tas på alvor.