Leder

En god start

Tanken om at folk skal kunne eie sin egen bolig, har vært sentral i utviklingen av norsk boligpolitikk. Fortsatt eier de fleste boligen de bor i. Samtidig blir vi stadig flere på leiemarkedet. I 2024 bikket antallet nordmenn som leier, én million. I Oslo er 30 prosent av husstandene leietakere. Med galopperende boligpriser blir det stadig vanskeligere å komme inn på boligmarkedet i storbyene. På samme tid er tilbudet på leiemarkedet under press. Profesjonelle utleiere hevder at de ikke har annet valg enn å legge tusenvis av utleieboliger ut for salg. Plutselig står leietakerne på bar bakke i møte med en utleiesektor der korttidsleie gjennom selskaper som Airbnb tar en stadig større del av kaka.

«Å bruke skjønn tar ofte ekstra tid.»

Det er ikke overraskendeat det blant husholdninger med lavinntekt er færre boligeiere enn ellers i befolkningen. Utviklingen har gått i negativ retning. I 2003 eide 39 prosent av husholdninger med lavinntekt boligen sin, men i 2022 var dette redusert til 33 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå. For halvannet år siden la regjeringen fram en stortingsmelding om en helhetlig boligpolitikk med fire satsingsområder. Regjeringen vil gi mer hjelp til dem som ikke selv har mulighet til å skaffe seg et sted å bo. Folk som over tid har hatt problemer med å finansiere en egen bolig, kan søke om å få startlån av kommunen. Rama Jama har søkt om startlån, men fått avslag av Oslo kommune. Dette til tross for at det kunne gitt henne lavere boligkostnader enn det hun betaler i leie for en kommunal leilighet. Over 8000 fikk innvilget startlån i fjor. Ifølge Jo Le i Husbanken kunne flere fått startlån hvis kommunene i større grad benyttet seg av handlingsrommet i ordningen.

I Oslo behandles søknader om startlån i bydelene. Direktør for Velferdsetaten Guri Bergo mener i likhet med Husbanken at søknader om startlån vurderes for strengt. Med denne ordningen er det rom for å gjøre individuelle tilpasninger, for eksempel ved å forlenge nedbetalingstida på lånet. Byråd for sosiale tjenester Julianne Ferskhaug vil gjøre det tydeligere for saksbehandlerne at de kan bruke skjønn. Men å bruke skjønn tar ofte ekstra tid. Velferdsdirektør Bergo er bekymra for at bydelskutt vil gjøre dette vanskelig. Det er en bekymring som bør tas på alvor.

Leder

Sanksjoner må på plass

I en artikkel i Haaretz beskriver avisas mangeårige kommentator Gideon Levy Israels egentlige plan for Gaza. Den består i en bevisst og målrettet ødeleggelse av liv og samfunnsstrukturer for å oppnå kaos. «Så snart Gazas befolkning er redusert til en fragmentert, uorganisert masse uten grunnleggende tjenester, essensielle institusjoner og selvfølgelig uten lederskap, vil den fullstendige oppløsningen av samfunnsstrukturen gjøre det lettere for Israel å gå videre til neste fase – en fase landet aldri har gitt opp – nemlig fordrivelsen.» ­Statsminister Benjamin Netanyahu mer enn hintet til at Israel planlegger å ta over området da han talte til bosettere på Vestbredden forrige uke. Han skrøt av at Israel snart kontrollerer 70 prosent av Gaza­stripa og la til: «La oss starte med det.» Forsvarsminister Israel Katz skrev samtidig på X at Israel nå er klar til å iverksette «en frivillig migrasjonsplan» for Gazas 2,2 millioner palestinere. Andre ord for en slik plan er etnisk rensing, tvangsforflytting eller også folkemord. Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp kalte i et innlegg i går Israels strategi for «overbelastning». Det går ut på å gjøre så mange ugjerninger samtidig at organisasjoner, presse og politikere ikke vet hvor de skal rette oppmerksomheten.

Dritti­fi­sering i Aften­posten

I 1992 fikk Gunda Djupvik fast jobb i Statens Informasjonstjeneste. Da gjorde en nyutdannet jurist på 26 år slik man skal gjøre: Hun tegnet abonnement på Aftenposten. Siden har Djupvik byttet jobb mange ganger, men abonnementet har hun beholdt gjennom hele yrkeslivet. Helt til en tirsdag i april, da hun våknet til en e-post om at Schibsted framover krever 39 kroner i måneden for å slippe at konsernet og «utvalgte annonsepartnere» samler inn brukerdata for å vise personlig tilpassede annonser. «Det fyrste eg gjorde, før eg stod opp, var å gå inn på Schibsted og avslutta abonnementet mitt på Aftenposten og VG», sier Djupvik til NRK. «Schibsted annonsevalg» henter inspirasjon fra de store teknologiplattformene. For å bruke Facebook må du enten dele personopplysninger eller betale for å slippe personrettede annonser.

Ingen quick fix

Kravet om 16 års aldersgrense for bruk av sosiale medier har vært et av regjeringens prestisjeprosjekter. Nå er det i ferd med å bli til nesten ingenting. Nettavisa Rett24 skriver at lovforslaget som krever at some-selskaper innfører aldersverifisering for norske brukere, har blitt kraftig utvannet. I den første versjonen av lovforslaget ble selskapene ilagt gebyr om de ikke etablerte en mekanisme for å sikre at brukerne var over 16 år. Nå har regjeringen kommet til at det er i strid med EØS-retten og har endret kravet til en anbefaling – uten sanksjonsmuligheter. Det kan se ut som et tilfelle av fjellet som fødte en mus.