Leder

I overkant sofistikert

Høyre går til valg på å kutte skattene i Norge med minst 30 milliarder kroner. Samtidig mener partiet vi må investere mye mer i forsvar og beredskap. Hvordan går regnestykket opp? Høyre-leder Erna Solberg mener rikere selskaper vil stå sterkere i vanskelige tider. Dessuten tror hun skattekutt til næringslivet på sikt gir staten større inntekter fordi eierne da vil investere mer, og økonomien vil vokse. Utspillet har møtt motstand, også i leire hvor Høyre vanligvis forventer støtte. På Facebook forsøker Civita-leder Kristin Clemet derfor å rydde opp, som hun har for vane når ikke alle skjønner at Høyre har rett. Clemet syns ikke det er rart at venstresida prøver å latterliggjøre utspillet, men at «næringslivsavisen Dagens Næringsliv henfaller til rene karikaturer for å karakterisere forslagene, er mer overraskende». Ifølge Clemet er det «ingen som har påstått at reduserte skatter umiddelbart fører til økte inntekter for staten … Sammenhengen er langt mer sofistikert».

«Sammenhengen er så sofist­ikert at den ikke er observerbar.»

Sammenhengen Clemet viser til, er så sofistikert at den ikke er observerbar. Som kommentator i Dagens Næringsliv Bård Bjerkholt skriver, fins det ingen eksempler på at skattekutt gir større inntekter til staten: «Resultatet har uten unntak vært at statens skatteinntekter har falt.» Det har likevel ikke hindret folk i å prøve, seinest Donald Trump i 2017. I USA omtales ideen som Laffer-kurven, etter en amerikansk økonom som inspirerte blant annet Ronald Reagan. George H.W. Bush kalte dette voodoo-økonomi, skriver DN-kommentatoren. Han er for øvrig tilhenger at å senke eierbeskatningen i Norge, men av andre grunner enn dem Solberg snakker om – og som ifølge Bjerkholt «høres ut som om det kommer fra et nachspiel i Unge Høyres lokallag på Bygdøy».

Den eneste typen skattesenkning som har positive utslag på statsfinansene, skal være den keynesianske. Den gir folk flest økt kjøpekraft. Det eneste som er sikkert med Høyres skattekutt, er at de rike blir rikere, mens staten må finne penger til forsvar og beredskap andre steder. Det er det motsatte av hva Norge trenger i urolige tider.

Leder

Politisk teater

«Wir schaffen das!» – «Dette klarer vi!» Slik lød Angela Merkels respons på flyktningkrisa i 2015, da nærmere én million mennesker krysset Middelhavet fra Nord-Afrika og Midtøsten. Elleve år seinere er det ikke mye igjen av den europeiske stå-på-viljen. Dét ble tydelig da rundt 60.000 afrikanske migranter før helga kom svømmende inn i den spanske enklaven Ceuta. I stedet for å stramme opp Marokko, som etter alt å dømme har tilrettelagt for folkevandringen, valgte Europas ledere å rotte seg sammen mot Spania og landets liberale innvandringspolitikk. I et åpent brev undertegnet av 22 regjeringssjefer i EU blir kaoset i Ceuta satt i sammenheng med Spanias planer om å gi amnesti til papirløse innvandrere. Bildene fra Ceuta var dramatiske, men realiteten er at spanske myndigheter relativt raskt fikk kontroll på situasjonen. Allerede fredag ettermiddag meldte regjeringen at 48.000 av migrantene hadde returnert til Marokko.

Uholdbart

Den israelske avisa Haaretz rapporterer om utbredt palestinsk frykt og fortvilelse etter de siste ukers voldelige sammenstøt på den okkuperte Vestbredden. Israels forsvarsminister har beordret hæren til å ta kontroll over nok en flyktningleir i området, samtidig som de daglige angrepene fra bosettere fortsetter. Da den israelske hæren gikk inn i tre leire i området i januar, jevnet de hus med jorda og ødela infrastruktur. Titusener ble hjemløse. En beboer i en leir sier til Haaretz at de ikke aner hvor de skal huse palestinerne som nå mister hjemmene sine. En annen fortviler fordi verdenssamfunnet ikke følger opp sine fordømmelser, slik at israelske myndigheter ser at de slipper unna med å ta over stadig mer av Vestbredden. Sannheten er dessverre at det også skorter på fordømmelser, med unntak av de faste menneskerettsorganisasjonene og en enslig uttalelse fra Canada.

Kampen er ikke over

I går holdt AUF-leder Gaute Skjervø åpningstalen på årets Utøyafestival, som organisasjonens sommerleir nå blir kalt. Skjervø, som går av i oktober, vil bli den siste AUF-lederen som opplevde terroren på Utøya for 15 år siden. Den erfaringen snakket han om i en sterk og rørende episode i NRK-programmet «Sommer i P2» på årsdagen forrige uke. I talen til sommerleirungdommene i går snakket han om de 69 som ble drept på Utøya i 2011. «De er borte. Stjålet fra oss av en høyreekstrem terrorist.