Leder

I overkant sofistikert

Mari Skurdal

Høyre går til valg på å kutte skattene i Norge med minst 30 milliarder kroner. Samtidig mener partiet vi må investere mye mer i forsvar og beredskap. Hvordan går regnestykket opp? Høyre-leder Erna Solberg mener rikere selskaper vil stå sterkere i vanskelige tider. Dessuten tror hun skattekutt til næringslivet på sikt gir staten større inntekter fordi eierne da vil investere mer, og økonomien vil vokse. Utspillet har møtt motstand, også i leire hvor Høyre vanligvis forventer støtte. På Facebook forsøker Civita-leder Kristin Clemet derfor å rydde opp, som hun har for vane når ikke alle skjønner at Høyre har rett. Clemet syns ikke det er rart at venstresida prøver å latterliggjøre utspillet, men at «næringslivsavisen Dagens Næringsliv henfaller til rene karikaturer for å karakterisere forslagene, er mer overraskende». Ifølge Clemet er det «ingen som har påstått at reduserte skatter umiddelbart fører til økte inntekter for staten … Sammenhengen er langt mer sofistikert».

«Sammenhengen er så sofist­ikert at den ikke er observerbar.»

Sammenhengen Clemet viser til, er så sofistikert at den ikke er observerbar. Som kommentator i Dagens Næringsliv Bård Bjerkholt skriver, fins det ingen eksempler på at skattekutt gir større inntekter til staten: «Resultatet har uten unntak vært at statens skatteinntekter har falt.» Det har likevel ikke hindret folk i å prøve, seinest Donald Trump i 2017. I USA omtales ideen som Laffer-kurven, etter en amerikansk økonom som inspirerte blant annet Ronald Reagan. George H.W. Bush kalte dette voodoo-økonomi, skriver DN-kommentatoren. Han er for øvrig tilhenger at å senke eierbeskatningen i Norge, men av andre grunner enn dem Solberg snakker om – og som ifølge Bjerkholt «høres ut som om det kommer fra et nachspiel i Unge Høyres lokallag på Bygdøy».

Den eneste typen skattesenkning som har positive utslag på statsfinansene, skal være den keynesianske. Den gir folk flest økt kjøpekraft. Det eneste som er sikkert med Høyres skattekutt, er at de rike blir rikere, mens staten må finne penger til forsvar og beredskap andre steder. Det er det motsatte av hva Norge trenger i urolige tider.

Leder

Appsyken

Pisa-resultatene viser at norske elever presterer stadig svakere i lesing og matematikk. Den politiske skyldfordelingen er alt i gang, men spør du oss, kan den godt fordeles ganske jevnt. Antakelig hadde elevenes prestasjoner vært bedre i dag dersom politikere av alle avskygninger hadde holdt seg unna skolen etter 1990-tallet. I stedet har skolen blitt hastig digitalisert, samtidig som konkret kunnskap er byttet ut med vage kompetansemål. Digitaliseringen slår ut på flere måter. Det ene er at elevene har mistet lærebøker og blitt pådyttet skjermer.

Mari Skurdal

Frykten fikk styre

I dag er det 25 år siden selvmordsbombere fra det jihadistiske terrornettverket al-Qa’ida kapret fire amerikanske passasjerfly og styrte dem inn i World Trade Center i New York og Pentagon i Washington. Nesten 3000 mennesker ble drept i angrepene, som ble direktesendt til alle verdens skjermer. Angrepet var storslått i all sin forferdelighet, og det er knapt mulig å overdrive betydningen det har hatt på historiens gang. Den dagen tvillingtårnene falt, markerte slutten på en periode med relativ optimisme etter Berlinmurens fall. USAs respons sparket i gang en storstilt kampanje mot internasjonal terrorisme kalt «krigen mot terror». I den krigen var alt lov: utenomrettslige fengslinger, tortur, masseovervåking og militære angrep på hele land.

Mari Skurdal

Tilbake til hverdagen

Kong Harald er stedt til hvile på Akershus festning etter en vakker seremoni i Oslo Domkirke. Åpningssalmen var Edvard Hoems «No stig vår song», som opprinnelig ble skrevet til kongens 70-årsdag i 2007 og som siden har gått inn som en av våre mest brukte nyere salmer. Programmet var i kong Haralds ånd: I tråd med hans omfavnelse av Norges rike mangfold var det lystenning fra representanter fra flere trossamfunn. Statsminister og stortingspresident holdt taler, og kronprinsesse Victoria av Sverige leste Frans av Assisis bønn. Det var et rørende øyeblikk da Åge Aleksandersen og Tuva Syvertsen framførte «Jørgen Hattemaker» av Alf Prøysen, en av de aller fineste sangene vi har. Vi håper de frammøtte utenlandske regentene fra fjern og nær, demokratier og diktaturer, får oversatt teksten om hattemakeren som funderer over hvor forskjellig han og kongen lever, men også de basale vilkårene menneskeslekta deler. Begravelsen markerer slutten på sørgetida og borgfreden, som landets politikere påla seg selv etter dødsfallet.

Mari Skurdal