Leder

I overkant sofistikert

Høyre går til valg på å kutte skattene i Norge med minst 30 milliarder kroner. Samtidig mener partiet vi må investere mye mer i forsvar og beredskap. Hvordan går regnestykket opp? Høyre-leder Erna Solberg mener rikere selskaper vil stå sterkere i vanskelige tider. Dessuten tror hun skattekutt til næringslivet på sikt gir staten større inntekter fordi eierne da vil investere mer, og økonomien vil vokse. Utspillet har møtt motstand, også i leire hvor Høyre vanligvis forventer støtte. På Facebook forsøker Civita-leder Kristin Clemet derfor å rydde opp, som hun har for vane når ikke alle skjønner at Høyre har rett. Clemet syns ikke det er rart at venstresida prøver å latterliggjøre utspillet, men at «næringslivsavisen Dagens Næringsliv henfaller til rene karikaturer for å karakterisere forslagene, er mer overraskende». Ifølge Clemet er det «ingen som har påstått at reduserte skatter umiddelbart fører til økte inntekter for staten … Sammenhengen er langt mer sofistikert».

«Sammenhengen er så sofist­ikert at den ikke er observerbar.»

Sammenhengen Clemet viser til, er så sofistikert at den ikke er observerbar. Som kommentator i Dagens Næringsliv Bård Bjerkholt skriver, fins det ingen eksempler på at skattekutt gir større inntekter til staten: «Resultatet har uten unntak vært at statens skatteinntekter har falt.» Det har likevel ikke hindret folk i å prøve, seinest Donald Trump i 2017. I USA omtales ideen som Laffer-kurven, etter en amerikansk økonom som inspirerte blant annet Ronald Reagan. George H.W. Bush kalte dette voodoo-økonomi, skriver DN-kommentatoren. Han er for øvrig tilhenger at å senke eierbeskatningen i Norge, men av andre grunner enn dem Solberg snakker om – og som ifølge Bjerkholt «høres ut som om det kommer fra et nachspiel i Unge Høyres lokallag på Bygdøy».

Den eneste typen skattesenkning som har positive utslag på statsfinansene, skal være den keynesianske. Den gir folk flest økt kjøpekraft. Det eneste som er sikkert med Høyres skattekutt, er at de rike blir rikere, mens staten må finne penger til forsvar og beredskap andre steder. Det er det motsatte av hva Norge trenger i urolige tider.

Leder

Fattige framskritt

Den siste tida har det blitt rettet betydelig offentlig oppmerksomhet mot bruk av KI i publiserte tekster. Årsaken er stadig nye avsløringer om bruk av kunstig intelligens i aviser og bøker, uten av det er oppgitt. Bruken avdekkes ved bruk av programmer som Pangram, som gir en prosentvis score på hvor mye KI det er i teksten. Hele bøker er trukket tilbake, men også kommentarartikler. Morgenbladet har lagt inn 80 nyere sakprosatitler i Pangram for å undersøke omfanget. 13 utgivelser ble merket med mellom én og tre prosent KI-generert innhold.

Fra priser til handling

EU-parlamentets menneskerettspris Sakharov-prisen ble i går tildelt Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Tildelingen markerer et skille. Der tidligere vinnere ofte har vært opposisjonelle i land definert som USAs fiender, er årets vinner det motsatte: Straffedomstolen står i en betent konflikt med USA, som lover å ødelegge domstolen med mindre den stanser straffeforfølging av amerikanske og israelske statsborgere. Tildelingen viser dermed hvordan verden har endret seg på få år. Der EU-land tidligere lå tett opp til amerikanernes verdenssyn, er det nå kjørt en kile inn i forholdet. Samtidig er europeiske land sterkt avhengige av amerikansk militær støtte og ikke minst teknologi.

En ny sikker­hets­struktur

Oslo er denne uka åsted for diplomatisk skytteltrafikk. Møtene er et forsøk på å få til en avslutning på Ukraina-krigen som ikke gir angrepsmakta Russland full seier. Frykten for dét økte da det ble klart at USAs president Donald Trump hadde satt til side en sanksjonspakke mot Russland og i stedet inngått en handelsavtale om oljekjøp. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kalte avtalen et svik. Han fortalte også at tilgangen til satellittsystemet Starlink ble blokkert for det ukrainske militæret. Det er ikke bekreftet hvor ordren kom fra, men kilder peker overfor amerikanske medier på både Starlink-eier Elon Musk og Det hvite hus.