Leder

I overkant sofistikert

Høyre går til valg på å kutte skattene i Norge med minst 30 milliarder kroner. Samtidig mener partiet vi må investere mye mer i forsvar og beredskap. Hvordan går regnestykket opp? Høyre-leder Erna Solberg mener rikere selskaper vil stå sterkere i vanskelige tider. Dessuten tror hun skattekutt til næringslivet på sikt gir staten større inntekter fordi eierne da vil investere mer, og økonomien vil vokse. Utspillet har møtt motstand, også i leire hvor Høyre vanligvis forventer støtte. På Facebook forsøker Civita-leder Kristin Clemet derfor å rydde opp, som hun har for vane når ikke alle skjønner at Høyre har rett. Clemet syns ikke det er rart at venstresida prøver å latterliggjøre utspillet, men at «næringslivsavisen Dagens Næringsliv henfaller til rene karikaturer for å karakterisere forslagene, er mer overraskende». Ifølge Clemet er det «ingen som har påstått at reduserte skatter umiddelbart fører til økte inntekter for staten … Sammenhengen er langt mer sofistikert».

«Sammenhengen er så sofist­ikert at den ikke er observerbar.»

Sammenhengen Clemet viser til, er så sofistikert at den ikke er observerbar. Som kommentator i Dagens Næringsliv Bård Bjerkholt skriver, fins det ingen eksempler på at skattekutt gir større inntekter til staten: «Resultatet har uten unntak vært at statens skatteinntekter har falt.» Det har likevel ikke hindret folk i å prøve, seinest Donald Trump i 2017. I USA omtales ideen som Laffer-kurven, etter en amerikansk økonom som inspirerte blant annet Ronald Reagan. George H.W. Bush kalte dette voodoo-økonomi, skriver DN-kommentatoren. Han er for øvrig tilhenger at å senke eierbeskatningen i Norge, men av andre grunner enn dem Solberg snakker om – og som ifølge Bjerkholt «høres ut som om det kommer fra et nachspiel i Unge Høyres lokallag på Bygdøy».

Den eneste typen skattesenkning som har positive utslag på statsfinansene, skal være den keynesianske. Den gir folk flest økt kjøpekraft. Det eneste som er sikkert med Høyres skattekutt, er at de rike blir rikere, mens staten må finne penger til forsvar og beredskap andre steder. Det er det motsatte av hva Norge trenger i urolige tider.

Leder

Frigjø­ringen frigjør ingen

Ved slutten av ukas Nato-toppmøte i Ankara fikk Jonas Gahr Støre en revolver i gave fra Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan. Den blir neppe avfyrt, men revolveren er ladet med tung symbolikk: Det altoverskyggende temaet er kravet om at medlemslandene må bruke mer penger på våpen. På 2010-tallet krevde Donald Trump at europeerne skulle bruke 2 prosent av BNP på forsvar. Så økte han kravet til 4 prosent, før det i fjor ble jekket opp til 5 prosent innen 2035. Fortsetter trenden, kan vi fort ende i samme opprustningsfart som i de mest intense fasene av den kalde krigen. Da kunne forsvarsbudsjettene ligge godt over 6 prosent av BNP. Norge er et av landene som nå sluser mest penger inn i forsvar, til forkleinelse for alle andre budsjettposter.

Demo­kratisk stresstest

I et tv-intervju tirsdag kveld kunngjorde Marine Le Pen at hun stiller som kandidat til presidentvalget i Frankrike om ni måneder. Det skjer på tross av at hun kan måtte drive valgkamp med fotlenke. I mars 2025 ble nemlig Nasjonal Samling-leder Le Pen idømt fire års fengsel for å ha misbrukt EU-midler. Videre ble toppolitikeren fratatt retten til å stille til valg i fem år. Men i ankesaken denne uka ble straffen i så stor grad redusert at veien igjen er åpen for å kjempe om presidentembetet. Samtidig, over kanalen, granskes Reform UK-leder Nigel Farage for å ha mottatt pengegaver, og denne uka trakk han seg fra Underhuset.

Bi­standskutt

Elon Musk, verdens rikeste mann, fikk bare noen få måneder som sjef for Trumps «DOGE»-prosjekt. Han fikk likevel tid til å ødelegge amerikansk bistand, USAID. I en artikkel i The Lancet anslås følgene til å være mellom 8 og 19 millioner døde i årene fram mot 2030. Etter å ha blitt kritisert for å bidra til millioner av døde barn, svarte Musk med å si at ingen kan navngi ett eneste offer for kuttene. Da The New York Times-journalist Nicholas Kristof kunne identifisere en rekke navngitte personer som døde etter at USAID-støttede prosjekter ble stanset, svarte Musk med sedvanlig stil og klasse: «Du er en drittsekk og en løgner.» Musk er del av en internasjonal høyre­sidetrend: Basert på svak eller ingen dokumentasjon hevdes det at bistand er drevet av korrupsjon, at den ikke hjelper, eller til og med at den gjør vondt verre. Disse ideene vinner terreng, for i de fleste land kuttes det.