Leder

I overkant sofistikert

Mari Skurdal

Høyre går til valg på å kutte skattene i Norge med minst 30 milliarder kroner. Samtidig mener partiet vi må investere mye mer i forsvar og beredskap. Hvordan går regnestykket opp? Høyre-leder Erna Solberg mener rikere selskaper vil stå sterkere i vanskelige tider. Dessuten tror hun skattekutt til næringslivet på sikt gir staten større inntekter fordi eierne da vil investere mer, og økonomien vil vokse. Utspillet har møtt motstand, også i leire hvor Høyre vanligvis forventer støtte. På Facebook forsøker Civita-leder Kristin Clemet derfor å rydde opp, som hun har for vane når ikke alle skjønner at Høyre har rett. Clemet syns ikke det er rart at venstresida prøver å latterliggjøre utspillet, men at «næringslivsavisen Dagens Næringsliv henfaller til rene karikaturer for å karakterisere forslagene, er mer overraskende». Ifølge Clemet er det «ingen som har påstått at reduserte skatter umiddelbart fører til økte inntekter for staten … Sammenhengen er langt mer sofistikert».

«Sammenhengen er så sofist­ikert at den ikke er observerbar.»

Sammenhengen Clemet viser til, er så sofistikert at den ikke er observerbar. Som kommentator i Dagens Næringsliv Bård Bjerkholt skriver, fins det ingen eksempler på at skattekutt gir større inntekter til staten: «Resultatet har uten unntak vært at statens skatteinntekter har falt.» Det har likevel ikke hindret folk i å prøve, seinest Donald Trump i 2017. I USA omtales ideen som Laffer-kurven, etter en amerikansk økonom som inspirerte blant annet Ronald Reagan. George H.W. Bush kalte dette voodoo-økonomi, skriver DN-kommentatoren. Han er for øvrig tilhenger at å senke eierbeskatningen i Norge, men av andre grunner enn dem Solberg snakker om – og som ifølge Bjerkholt «høres ut som om det kommer fra et nachspiel i Unge Høyres lokallag på Bygdøy».

Den eneste typen skattesenkning som har positive utslag på statsfinansene, skal være den keynesianske. Den gir folk flest økt kjøpekraft. Det eneste som er sikkert med Høyres skattekutt, er at de rike blir rikere, mens staten må finne penger til forsvar og beredskap andre steder. Det er det motsatte av hva Norge trenger i urolige tider.

Leder

Motstand

«Ironisk nok er noen av de mest splittende kreftene i landet vårt i ferd med å bringe flere av oss sammen», sa Alexandria Ocasio-Cortez (AOC) til de rundt 34.000 som hadde møtt opp på et folkemøte i Denver, Colorado fredag kveld. Møtet var en del av Bernie Sanders’ «Fight Oligarchy Tour», som i flere uker har samlet rekordstore folkemengder i valgdistrikter der det enten er republikansk flertall eller svært jevnt. «Når jeg har snakket om oligarki tidligere, har det for mange vært abstrakt», sier Sanders i et intervju med NPR, og legger til at man nå må være blind for å ikke se at dette er en regjering av milliardærer, for milliardærer. Kritikken fra venstresida har aldri truffet så godt i USA som nå. Bernie Sanders, den 83 år gamlesenatoren fra Vermont, har inntatt en lederposisjon i motstanden mot Donald Trump og Elon Musks rasering av USAs demokrati og velferdsstat. I helga fikk han selskap av AOC. Som medlem i Representantenes hus har hun ikke bare vært en skarp kritiker av Trump, men også av Demokratenes manglende vilje til å kjempe mot Trumps politikk.

Ida Søraunet Wangberg

Det brenner

Vi er i midten av mars. Et normalt år ville snøen dekket store deler av Norge, men lite er vanlig bare få måneder inn i dette året. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap varsler om fare for gress- og lyngbrann over hele landet. De ti årene vi legger bak, oss var de ti varmeste noen gang målt. Fjoråret var varmest av dem alle, og også det første som oversteg 1,5-gradersmålet FN har advart mot. Likevel innkalles det ikke til krisemøter om den overhengende faren for natur og mennesker klimaendringene utløser.

Mari Skurdal

Europeisk frigjøring

I går la EU fram sin nye forsvarsplan, «Readiness 2030», i Brussel. Planen er et veikart for opprusting av Europa og følger opp «ReArm Europe», som for to uker siden la det økonomiske grunnlaget for storstilt kjøp av forsvarsmateriell. Blant annet tillater EU at medlemsland kan øke budsjettunderskuddet om investeringer går til forsvar, og EU-landene kan også låne penger fra et nyetablert fond på 150 milliarder euro. Både Norge og Ukraina er inkludert i ordningen fordi vi har sikkerhetsavtaler med EU. USA, Storbritannia og Tyrkia er imidlertid holdt utenfor. Planene legger også begrensninger på hva EU-landene kan handle.

Mari Skurdal