Leder

Inn i vår tid

USAs politiske dreining kaster om på det meste, og Nato-alliansen oppløses foran øynene på oss. Selv om europeiske land ennå en stund kommer til å stabbe framover med smil og smisk overfor USA i håp om at landet likevel vil ta til fornuften, pågår allerede iherdig arbeid med å ruste opp egne forsvar og utforme nye allianser. Bare den siste uka har Norge inngått intensjonsavtaler med Storbritannia og Danmark. Den norske venstresida har i årevis advart mot å legge alle eggene i Uncle Sams kurv. SV og Rødt har i stedet ønsket et sterkere nasjonalt forsvar og pekt på at allianser i Norden er det naturlige. Nato-beskyttelsen har dessuten kostet dyrt. Norges bidrag til illegitime kriger er skampletter på vår moderne historie. Venstresida har også advart mot å tro at USAs politikk vil ligge fast uansett hvem som styrer – en advarsel som har stått seg godt. I dagens situasjon hadde det antakelig også vært bedre om Norge hadde kjøpt svenske Jas Gripen framfor amerikanske F-35, som er tungt avhengig av amerikanerne.

«Vi skal vokte egne grenser.»

Både Rødt og SV har stilt seg bak Stortingets forsvarsforlik, som innebærer storstilt gjenoppbygging av den nasjonale forsvarsevnen. Det koster – 611 milliarder kroner over tolv år. Det er likevel et framskritt at det nå er enighet om at vi selv skal beskytte Norge. Vi skal vokte eget territorium, helst på rolig vis for å hindre spenninger langs grensene våre. Selv om stortingsenigheten i stor grad er i tråd med SV og Rødts forsvarspolitikk, fins det intern opposisjon. I Rødt fins både reine antimilitarister og dem som mener forsvarsforliket er knefall for Nato. Begge vil ha omkamp på Rødts landsmøte i helga. Enkelte hevder sågar at forliket innebærer tilslutning til USA-baser, selv om de ikke er nevnt med et ord. Opposisjonen har likevel rett i at Nato-samarbeidet er del av situasjonsbeskrivelsen i forliket. Men når alliansen uansett rister i sine grunnvoller, framstår omkamp om forliket som feil vel å gå. Snarere bør både Rødt og SV bruke mulighetene samtida åpner for, til å forme en fornuftig forsvarspolitikk basert på norske behov og evner – og ikke USAs til enhver tid gjeldende globale interesser. I en situasjon der Rødt og SV langt på vei har fått rett i sine forsvarspolitiske analyser, er ikke tida inne for å løpe fra dem, men for å gå inn i det nye rommet USAs abdikasjon skaper.

Leder

De som gråter for krigen sin

Deler av det utenrikspolitiske etablissementet i USA er i krisemodus etter at det i helga kom meldinger om at USA og Iran nærmer seg en avtale som kunne få slutt på krigen. Den republikanske senatoren Ted Cruz er for eksempel «dypt bekymret» og mener det vil være en «katastrofal tabbe» å akseptere den avtalen som har begynt å ta form. Også hans senatorkollega Lindsey Graham og tidligere utenriksminister og CIA-sjef Mike Pompeo argumenterer nærmest panisk for at Iran fortsatt kan beseires militært. Mest opprørt av alle er Israels statsminister Benjamin Netanyahu, som ifølge flere medier nærmest har tryglet Trump om å trappe opp igjen angrepene. At det er de samme menneskene som klarte å overbevise Donald Trump om å angripe Iran, som nå reiser bust, er det sikreste tegnet på at forhandlingene er inne i et godt spor. Avtalen som diskuteres, skal ifølge lekkasjer begynne med en 60 dagers forlengelse av våpenhvila. I denne perioden skal USA lette på sanksjonene og gi Iran tilgang til frosne midler, mot at Iran gjenåpner Hormuzstredet og oppgir noen av sine reserver av anriket uran.

Se til russen!

Skiftende regjeringer har helt siden slutten på 1970-tallet forsøkt å gjøre noe med russefeiringen, men uten hell. TV 2 har beskrevet hvordan minister etter minister har gitt opp gjøre noe med åpenbare problemer med kommersialisering, utestenging og fest og fyll i tida opp mot viktige eksamener. Til nå. Kunnskapsmiinster Kari Nessa Nordtun er en som finner måter å skjære gjennom på, når hun ser en samfunnsutvikling ingen egentlig ønsker. Slik fikk hun mobilen ut av klasserommene. I år er også det meste av russefeiringen lagt til tida etter avsluttende eksamen.

Uten skam

Mandag bordet israelske soldater en konvoi på 50 båter i Middelhavet. Om bord hadde konvoien nødhjelp til Gazas befolkning og 428 aktivister, deriblant fire nordmenn. De ble arrestert og brakt til havnebyen Ashdod i Israel, akkurat som tusenvis av aktivister før dem. Igjen og igjen de siste årene har Israel stoppet nødhjelp til Gazas sivilbefolkning – ofte uten at noen reagerer. Men denne gangen våknet verden. Bakgrunnen er en video som viser hvordan aktivistene blir behandlet i fangenskap.