Leder

Handling nytter

I Dagens Næringsliv lørdag nærmest latterliggjør kommentator Bård Bjerkholt både artistboikott av Øyafestivalen på grunn av eiernes økonomiske aktiviteter på okkuperte Vestbredden, og KLPs utestenging av to våpenselskap FN mener ikke har vært aktsomme nok i sine våpenleveranser til Israel. For folk på Gaza spiller dette ingen rolle, hevder Bjerkholt, mens KLPs kunder kan få svakere avkastning.

«Når mange gjør noe, øker det presset på dem som kan gjøre enda mer.»

Det er lett å føle avmakt overfor det som stadig flere kaller et pågående folkemord på Gaza. Israels bombing, bruk av sult som våpen og brutale drap på folk i matkø ryster en hel verden, men har fremdeles ikke fått Israels mektige allierte til å sette foten ned. Etter et betydelig folkelig press har Norge innført sanksjoner sammen med Storbritannia, New Zealand og Canada. Men sanksjonene, som er ikke er særlig strenge, ser ut til å virke lite avskrekkende på Israel, særlig ettersom USA fortsatt forsyner dem med våpen og økonomisk støtte.

Det trengs hardere sanksjoner mot Israel, slik at det rammer landets økonomi. For Norges del handler det blant annet om å si opp frihandelsavtalen med Israel og å trekke Oljefondets investeringer fra selskaper som bidrar til okkupasjonen. Men det betyr ikke at ingenting annet nytter. Å gjøre noe, om bare så lite som å velge bort israelske varer i butikken, kan ha en effekt, selv om det ikke umiddelbart får Israel til å inngå en fredsavtale. Når mange gjør noe, øker det presset på dem som kan gjøre enda mer, som politikere og store selskaper. Aktiv handling, som boikott, kan også bidra til å styrke politiske bevegelser og øke bevisstheten om de økonomiske interessene bak folkerettsbruddene. Sammen kan en kombinasjon av sanksjoner og boikott øke det internasjonale presset på Israel, slik det gjorde på apartheid-regimet i Sør-Afrika på 1980-tallet. Selvsagt er det ikke alle handlinger som fører til noe, noen ganger er kreftene som jobber imot, for sterke. Men mulighetene for endringer er i alle fall langt mindre dersom vi lar maktesløsheten overmanne oss og velger å se bort.

Leder

Den stille uke

Dagene vi nå befinner oss i kalles den stille uke. Fra palmesøndag til påskeaften sto orgelet tidligere urørt under gudstjenestene, og det var stille fra kirkeklokkene. Den norske kirke forteller at det hviler et dypt alvor over denne uka. Vebjørn Selbekk, redaktør i den kristne avisa Dagen, viste til krigen i Midtøsten da han konstanterte på NRKs radioprogram «Mandagspanelet»: Denne uka ser ikke ut til å bli stille. Før helga ble det klart at tusenvis av amerikanske soldater er på vei til Midtøsten, og det som ser ut til å være forberedelsene til amerikanske bakkeoperasjoner i Iran. Mandag kom USAs president Donald Trump med en ny uttalelse på sin egen sosiale medieplattform Truth social. Der hevder han at en avtale snart kommer på plass.

Rimelig krav

For ei uke siden gikk startskuddet for årets lønnsforhandlinger. I år er lønnsoppgjøret et hovedoppgjør. Det betyr at det ikke bare forhandles om lønn, men også andre deler av tariffavtalen som pensjon og velferdsordninger. Først ut er som vanlig industrien. LO og Fellesforbundets leder Christian Justnes har forskuttering av sjukepenger som et av sine viktigste krav. Kravet omfatter også pleiepenger og foreldrepenger. Når en arbeidstaker blir sjuk, dekkes de første 16 dagene av arbeidsgiver.

Kostbar nedkjøling

Når Norges Bank i årets første pengepolitiske rapport skriver at Norges høye rente de siste årene har bidratt til «å kjøle ned økonomien», er det i realiteten økt ledighet den peker på. Sånn er logikken i pengepolitikken: Høyere ledighet fører til at det er flere søkere på hver jobb, og da presses lønningene ned og dermed også prisveksten. Norges Bank har i sitt mandat å bidra til at flest mulig er i jobb. Det ender likevel med at inflasjonsmålet blir det viktigste. Det til tross for at «usikkerhet» er et av de mest brukte ordene i årets rapport. Krigen i Midtøsten kaster nemlig lange skygger inn i norsk økonomi, og uansett om den avsluttes rask, vil konsekvensene strekke seg langt inn i framtida. LO har de siste årene blitt en sterk kritiker av å løse utenlandsimportert inflasjon med rentehevinger.