Leder

Bevar anner­le­des­dagen

Tirsdag la Høyre fram sin «frihetsplan» – en liste med lover og reguleringer som skal bort om de vinner valget. Mye handler om enkeltsaker som pils i park og å tillate MMA-kamper i Norge, men på lista over tiltak står også partiets langvarige ønske om å fjerne det statlige forbudet mot søndagsåpne butikker. For alle som ønsker å holde fridagen hellig, er dette dårlig nytt.

«Kampen for å holde helligdagen fri er også et verdi­spørsmål.»

Ifølge partileder Erna Solberg er det et viktig poeng at kommunene selv må få lov til å bestemme åpningstidene, samt at søndagsåpne butikker allerede er tillatt i enkelte turistkommuner. Tidligere i sommer sa også stortingsrepresentant Tage Pettersen til P4 at dette kan bremse handelslekkasjen til Sverige. I sitt forsvar for fri søndagshandel ser det imidlertid ut som Høyre glemmer hvorfor butikkene holder stengt i utgangspunktet. Formålet med den såkalte Hellidagsfredsloven er nemlig «å verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager». Ikke utenkelig er det også derfor at fagbevegelsen og kirka nå sammen rykker ut mot forslaget i avisa Nationen. Christopher Beckham, forbundslederi Handel og Kontor, frykter økt konkurranse og press om å holde åpent, samt lite lønnsomhet. Særlig i distriktene, hvor marginene er små, vil butikkene tape på forslaget. Fra kirkelig hold argumenteres det for at søndagsfreden gir samfunnet en mulighet til å roe ned og senke pulsen. Som leder av Kirkerådet i Den norske kirke Harald Hegestad sier til Nationen, bryter en liberalisering av loven «med viktige livsfremmende fellesskapsverdier i samfunnet».

Med flere søndagsåpne butikker er det ikke bare de bak kassa som må på jobb. Vektere, transportarbeidere og kanskje på sikt barnehageansatte kan også bli tvunget til å jobbe søndager dersom butikkene blir søndagsåpne. Faren er at klasseskillene mellom de som har mulighet til å handle på søndager og de som jobber bak kassa, øker. Kampen for å holde helligdagen fri er følgelig også et verdispørsmål: Det handler om hvem som har retten til å hvile ut etter en tung arbeidsuke.

Leder

Gledelig utvikling

Søkertallene til videregående opplæring viser at 55 prosent nå har yrkesfag som førsteønske. Det er en markant økning. For ti år siden søkte 47,5 prosent av norske ungdommer seg til yrkesfag. Den største økningen i søkning har elektro og datateknologi. 800 flere ungdommer søkte seg dit enn i fjor, ifølge Utdanningsdirektoratet. De yrkesfagene flest søker seg til, er helse og oppvekstfag (13 prosent av søkerne) og teknologi- og industrifag (12 prosent).

Ruttes fallitt

Rett etter at USA og Israel startet bombekrigen mot Iran 28. februar, lovpriste Natos generalsekretær Mark Rutte det folkerettsstridige angrepet. I et intervju med Fox News søndag fortalte han at han hadde snakket med Donald Trump flere ganger den siste uka og gjentok sitt sterke forsvar for krigen. På spørsmål om hva han mente om Trumps kritikk av de europeiske Nato-landene for ikke å ha deltatt militært, viste Rutte til felleserklæringen fra 20 land, som Norge har undertegnet, der de lover å bidra med «passende tiltak» for å sikre trygg passasje gjennom Hormuzstredet. Rutte sa at disse landene nå følger «Trumps ledelse» og forklarte årsaken til at Nato ikke har bidratt militært til nå med at USA ikke hadde delt informasjon med de andre på forhånd. «Det er bare logisk at de europeiske landene trengte noen uker for å komme sammen», sa han.

En farlig vending

«Vi har altfor lave skuldre i møte med denne krigen», sa folkerettsekspert Cecilie Hellestveit til Klassekampen i går. Hun viser ikke bare til bomber og missiler brukt i krigen mellom Iran og Israel og USA, men også til de øvrige problemene krigen skaper. Det internasjonale energibyrået har kalt krigen «den største forsyningsforstyrrelsen i historien til det globale oljemarkedet». Den rammer også produksjon av gjødsel, som påvirker verdens matproduksjon ganske direkte. Dessuten peker Hellestveit på et særlig farlig tilleggselement: at alle verdens atomvåpenmakter nå på en eller annen måte er involvert i konflikten. Paradoksalt nok har dessuten en konflikt som blant annet dreier seg om Irans evne til å utvikle atomvåpen, ført til diskusjoner i en rekke land om å tilslutte seg atommakter og øke atomarsenaler, stikk i strid med avtaler om ikke-spredning. Ifølge Norsar-forsker og ekspert på atomvåpen Kjølv Egeland var det nedrustningsavtalene på 1980-tallet som «var den kalde krigens slutt».