Leder

Bekymret for ulikhet?

Høyre vil stramme inn innvandrings- og integreringspolitikken i Norge, og tirsdag la partiet fram en rekke forslag for Stortinget. Partiet ønsker blant annet å skjerpe kravene til permanent oppholdstillatelse. Ifølge Høyre bør søkere kunne dokumentere minst fire års selvforsørgelse gjennom arbeid for å få permanent opphold. Forsørgerkravet ved familiegjenforening skal også økes, og dessuten vil Erna Solbergs parti utrede å stille strengere krav til kyndighet i norsk språk. Høyre vil også utrede et system for tredjelandsplassering av personer med beskyttelsesbehov. De konkrete innstrammingene er en sak i seg selv. Det interessante er at Høyre pakker dem inn som et tiltak for å få ned ulikheten i Norge.

«De rikeste tar en ­stadig større andel av kaka.»

Partiet bestilte i høst en rapport fra Statistisk sentralbyrå om ulikhet i inntekt fordelt på landbakgrunn. Ifølge rapporten kan omtrent halvparten av den økte ulikheten i Norge etter 1993 tilskrives innvandring, særlig fra ikke-vestlige land. «Når nesten halvparten av den økte ulikheten kan tilskrives innvandring, så må det være en del av diskusjonen om ulikhet», sier Høyre-nestleder Henrik Asheim til Aftenposten. Nå er det ikke akkurat overraskende at innvandrede nordmenn ikke går rett inn i høytlønte jobber. Mange kommer uten fullførte utdannelser, bruker tid på å lære språk og møter generelt et helt annet arbeidsliv enn de er vant med. Det mest interessante med Høyres utspill er likevel at når partiet nå plutselig engasjerer seg i problemene med økonomisk ulikhet, så er ikke formue med i regnestykket.

Den store ulikhetsdriveren er nemlig økning i formuer. De rikeste tar en stadig større andel av kaka, slik blant andre Thomas Piketty har vist. At slik kapital også kan veksles inn i politisk makt, ser vi med all tydelighet i USA om dagen. Også i Norge mottar høyresida stadig rausere bidrag fra landets rikeste mennesker. I stedet for å legge ansvaret for ulikhet på dem med lave inntekter, bør Høyre rette oppmerksomheten mot Norges voksende formuer. De vil øke ytterligere om partiet gjør som det lover og kutter i skattlegging av rikfolk.

Leder

Bazooka i bakhånd

I EU-kretser har det vært snakket om å avfyre en handelspolitisk «bazooka» som svar på Donald Trumps tolltrusler. Utskytningen ble stilt i bero da presidenten utsatte tollen i 90 dager. En del av EUs «rakettforsvar» er å sette sterkere begrensninger på de amerikanske tek-oligarkenes uhemmede og delvis lovløse virksomhet. Når Trump snakker om et handelsunderskudd til andre land, er ikke denne virksomheten inkludert. For varer har USA et handelsunderskudd, men for tjenester er det motsatt. Dagens Næringsliv siterer Polens utenriksminister Radoslaw Sikorsky, som har framholdt at hver gang noen bruker Uber, går en del av gebyret til USA. Hver gang vi ser en Netflix­-film, går det penger til USA.

Amerika

Walt Whitman gråter i sin grav, Amerika. Du har gjort hans veldige grønne ­visjon til et inntørket kongrospinn rundt hodet på Frihetsgudinnen. Hippies med møllspist skjegg og mugg mellom tærne pakker sine vanmektige hyl inn i rytmer fra «Leaves of grass», dette duvende tonefall av hav.

Cimabue

Så drev de naglene igjennom kjøttet som skalv og sitret, knyttet seg. Og klang av jern mot kobber reiste seg og sang. De slo. Men tonen sank, til den forødte seg taust i treet. De la sten til støtte ved foten. Og en siste moden gang bar treet frukt – det bar! Og frukten hang – uendelig forløst hang den og møtte seg selv befridd og fullbrakt og velsignet i frøet, fruktens frukt og hjerte. Se! En meter over dem hang den og lignet et menneske som, spikret til et tre, har senket hodet og som oppgir ånden. Mens naglen lyser som en sol i hånden. Fra diktsamlingen «Dikt» (1951).