Leder

Klimatiltak: skatt de rike

Ulikheten i verden har gått amok. Det samme kan vi si om klimaet. Menneskeskapte utslipp er i ferd med å forandre forholdene på jorda så dramatisk at deler av planeten er i ferd med å bli ulevelig for dyr, planter og mennesker. Menneskeskapt sier vi, men realiteten er at noen mennesker slipper ut mer enn andre. Ulikhetskrisa og klimakrisa henger nemlig tett sammen, og nylig utkom en forskningsrapport som viser omfanget. Forskere tilknyttet sveitsiske ETH Zürich har tallfestet hvordan konsentrert privat rikdom medvirker til ekstreme klimahendelser, og NTB gjengir de viktigste funnene. Overordnet mener forskerne at verdens aller rikeste står for to tredeler av den globale oppvarmingen. Til grunn for anslagene er personlig forbruk pluss investeringer. Brutt ned på hendelser anslår forskerne at én prosent av verdens rikeste har bidratt til 26 ganger flere hundreårshetebølger og 17 ganger mer tørke i Amazonas enn snittet.

«De som skiller seg ut, er de rikeste.»

Forskningen følger opp arbeidet til World Inequality Lab, økonomnettverket bygget opp av Thomas Piketty og andre ulikhetsforskere de siste årene. I utgivelsen «Global Carbon Inequality» rettes oppmerksomheten mot de aller rikestes forbruk og investeringer. Konklusjonen i rapporten fra 2022 er at de 10 prosent rikeste i verden står for nesten halvparten av utslippene på jorda. Siden den gang har graden av ulikhet bare økt, samtidig som planer for en overgang til utslippsfri produksjon og forbruk syns å forvitre, i hvert fall i vestlige land. Arbeid for å få på plass en global selskapsskatt har også strandet, og progressive skatter er under skyts fra de rikeste og deres politiske talerør.

Å få ned utslippene til de aller rikeste bør være en topprioritet for politikere – de er store nok til at det monner. Én måte å få dem ned på er gjennom å omfordele store formuer og skattlegge selskaper. World Inequality Labs tall viser at store deler av den vestlige befolkningen allerede lever og forbruker innenfor Parisavtalens mål. De som skiller seg ut, er de rikeste. Derfor må ikke regningen for omstilling sendes nedover i samfunnet, men til dem som slipper ut mest: de velbemidlede i samfunnets luksuriøse toppetasje.

Leder

Ikke noen lakmustest

Rødt-medlem Ronny Kjelsberg kritiserer i et innlegg mandag Klassekampen for å tro «at ideer som møtes i offentlig debatt, med saklige argumenter, fører oss fram til sannheten». Det er spesielt synspunkter fra ytre høyre Kjelsberg har i tankene, men han nevner også vaksinemotstandere, Putin-supportere og Holocaust-fornektere som eksempler på grupper som står for så marginale syn at de ikke burde slippe til i offentlig debatt. Ifølge Kjelsberg stiller intervjuer med små og ytterliggående miljøer «helt spesielle krav til forarbeid og metodikk». Han mener også særegne trekk ved mennesker, som iboende fordommer og sans for anekdoter, gjør at det beste argument ikke alltid vinner fram. Kjelsberg trekker fram vårt intervju med filosofen Susan Neiman som et eksempel på at et anekdotisk argument kan vinne over vitenskapelige fakta og følgelig må formidles med omhu. Neiman har markert seg som kritiker av identitetspolitiske strømninger på venstresida, og i intervjuet sier hun at Donald Trump har rett når han sier at programmer for mangfold, likeverd og inkludering gir ikke-kompetente mennesker makt. Kjelsberg mener det er faktisk feil, med henvisning at en studie har funnet at kvaliteten på forskning øker når tidligere underrepresenterte grupper inkluderes i forskningsgrupper.

Kjønnsgap

I VGs statsministermåling stikker Ap-leder Jonas Gahr Støre ikke overraskende av med seieren. I takt med at Arbeiderpartiets oppslutning har steget etter at Senterpartiet gikk ut av regjering, har Støres popularitet vokst. 41 prosent vil ha ham som statsminister, og han har god margin til Høyre-leder Erna Solberg (27 prosent) og Frp-leder Sylvi Listhaug (20 prosent). Én gruppe skiller seg likevel ut: unge menn. 43 prosent av menn under 30 år støtter Listhaug som statsminister, mens bare 20 prosent av dem peker på Støre. For kvinner under 30 år er bildet motsatt: Av dem ønsker 52 prosent Støre som statsminister etter valget til høsten, og bare 9 prosent av dem vil ha Listhaug i samme posisjon. Skillene i politiske preferanser mellom unge menn og kvinner ser dermed ut til å ha bitt seg fast.

Orwellsk

Etter at en USA-ledet koalisjon invaderte Irak i 2003, trodde flere at Iran sto for tur. I den breie antikrigsbevegelsen mot Irak-krigen ble det advart mot en ny invasjon – ikke enda en krig! Invasjonen i Irak ble begrunnet med at landet utviklet masseødeleggelsesvåpen. Den påstanden var det ikke var hold i, og det visste amerikanske myndigheter allerede da de la de såkalte bevisene fram for en hel verden. Anklagen var et skalkeskjul for å styrte en diktator Vesten så som en av sine erkefiender, Saddam Hussein. Etter at regimet falt, ble Irak kastet ut i kaos. Til slutt kom et Iran-vennlig regime på plass, og den ekstreme gruppa Isil, seinere kjent som IS, vokste fram i ruinene.