Ulikheten i verden har gått amok. Det samme kan vi si om klimaet. Menneskeskapte utslipp er i ferd med å forandre forholdene på jorda så dramatisk at deler av planeten er i ferd med å bli ulevelig for dyr, planter og mennesker. Menneskeskapt sier vi, men realiteten er at noen mennesker slipper ut mer enn andre. Ulikhetskrisa og klimakrisa henger nemlig tett sammen, og nylig utkom en forskningsrapport som viser omfanget. Forskere tilknyttet sveitsiske ETH Zürich har tallfestet hvordan konsentrert privat rikdom medvirker til ekstreme klimahendelser, og NTB gjengir de viktigste funnene. Overordnet mener forskerne at verdens aller rikeste står for to tredeler av den globale oppvarmingen. Til grunn for anslagene er personlig forbruk pluss investeringer. Brutt ned på hendelser anslår forskerne at én prosent av verdens rikeste har bidratt til 26 ganger flere hundreårshetebølger og 17 ganger mer tørke i Amazonas enn snittet.
«De som skiller seg ut, er de rikeste.»
Forskningen følger opp arbeidet til World Inequality Lab, økonomnettverket bygget opp av Thomas Piketty og andre ulikhetsforskere de siste årene. I utgivelsen «Global Carbon Inequality» rettes oppmerksomheten mot de aller rikestes forbruk og investeringer. Konklusjonen i rapporten fra 2022 er at de 10 prosent rikeste i verden står for nesten halvparten av utslippene på jorda. Siden den gang har graden av ulikhet bare økt, samtidig som planer for en overgang til utslippsfri produksjon og forbruk syns å forvitre, i hvert fall i vestlige land. Arbeid for å få på plass en global selskapsskatt har også strandet, og progressive skatter er under skyts fra de rikeste og deres politiske talerør.
Å få ned utslippene til de aller rikeste bør være en topprioritet for politikere – de er store nok til at det monner. Én måte å få dem ned på er gjennom å omfordele store formuer og skattlegge selskaper. World Inequality Labs tall viser at store deler av den vestlige befolkningen allerede lever og forbruker innenfor Parisavtalens mål. De som skiller seg ut, er de rikeste. Derfor må ikke regningen for omstilling sendes nedover i samfunnet, men til dem som slipper ut mest: de velbemidlede i samfunnets luksuriøse toppetasje.