Leder

Mørk dag for norske medier

Gårsdagen var en blytung dag for flere av Norges store aviser. På et allmøte fikk ansatte i Schibsted Media beskjed om store kutt i avisredaksjonene over hele landet. De store kutter mest: VG skal stå igjen med 33 færre ansatte enn i dag når prosessene med sluttpakker er gjennomført. Aftenposten kutter 26 årsverk, Bergens Tidende 13, Stavanger Aftenblad 8, mens næringslivssatsingen E24 nedbemanner med fire årsverk og legger ned kontoret i Silicon Valley. I tillegg hadde den nye ledelsen i Dagsavisen samlet sine ansatte for å overbringe dårlig nytt: Ti årsverk skal vekk. Arbeiderbevegelsens tidligere hovedorgan går fra 43 årsverk til 33. Schibsted forteller at en konsekvens er at papirproduksjonen i større grad vil bli automatisert og lagt til dagtid. Ifølge Aftenposten-redaktør Trine Eilertsen er det likevel ikke papiravisas lønnsomhet som er hovedproblemet, men at den digitale lønnsomheten har falt. Digitalisering er dyrt, og inntektene klarer ikke bære drifta, sier hun til Medier24.

«For tida driver vi på sluregir.»

Gårsdagens kutt kommer kort tid etter tidligere kuttrunder i mediehusene. For politikere som bryr seg om norsk offentlighet, bør nyhetene være en vekker. Et tilnærmet samlet politikerkorps har i en årrekke fremmet digitalisering av norske medier, gjennom endringer i støtteordninger og styrt nedbygging av infrastruktur for papir. Det nye postutvalget har lagt opp til å kutte postombæring nesten helt i årene som kommer. Ideen har hele tida vært at digitale inntekter vil ta seg opp. Vi har følgelig byttet ut en solid, fysisk infrastruktur som ga store inntekter til avisene, med en digital infrastruktur bygd på Google og Meta og øvrige sosiale medier. Ikke bare kontrollerer disse firmaene algoritmene på stadig mer mediefiendtlige måter, men de stikker også av med de fleste annonsekronene.

Hvordan Norge framover skal sikre og beskytte borgernes offentlighet, er et stort og uløst spørsmål. For tida driver vi på sluregir: Den digitale motoren ruser, men inntektsfarten følger ikke. Og den digitale infrastrukturen norske medier har gjort seg avhengige av, styres av lite demokratisk anlagte utenlandske oligarker, uten omsorg eller interesse for en sunn norsk offentlighet.

Leder

Viktig og riktig pris

Fjorårets fredspris henger i dag i glass og ramme i Det hvite hus. Årets vil ikke ende samme sted, selv om Navanethem «Navi» Pillay spøkte om det da hun ble møtt med applaus og beskjeden om at hun var årets vinner. «Om dere klapper litt mer, kan det hende jeg deler denne prisen med Trump», sa den sørafrikanske juristen for å dempe de frammøtte, før hun ba dem forsikre henne om at det hele ikke var en spøk. Det var det ikke. Nobels fredspris går i år til Navi Pillay for hennes innsats for fred og folkerett. Nobelkomiteen skriver at «det går en klar linje fra hennes tidlige engasjement som forsvarer for Nelson Mandela og andre som sto opp mot apartheid i hjemlandet Sør-Afrika, til rolla som dommer i noen av vår tids mest toneangivende internasjonale rettsprosesser». Hennes siste oppgave var å lede FNs uavhengige undersøkelseskommisjon for de okkuperte palestinske områdene, som leverte sin rapport i fjor.

Skrot heller lotteriet!

Regjeringen vil spare 491,3 millioner kroner på å gå ned til én dag postombæring i uka. Fagforbund-leder Helene Harsvik Skeibrok kaller forslaget «den største masseoppsigelse i moderne tid», fordi det innebærer at 2000 postbud mister jobben. Nedbygging av Posten vil svekke norsk beredskap, true avisøkonomien og gjøre at den norske befolkning ikke lenger får lik tilgang på informasjon. Vet du hva som ellers koster om lag 500 millioner kroner i året i statsbudsjettet? Forsøket med arbeidsfradrag for unge, også kjent som finansminister Jens Stoltenbergs skattelotteri, som ble startet i fjor. Over fem år skal et tilfeldig utvalg mennesker mellom 20 og 35 år få inntil 27.500 kroner i lavere skatt. Målet er å finne ut om skattekuttet vil motivere dem til å jobbe mer. Men gjett hva? Regjeringen vet allerede på svaret på dét spørsmålet.

Lørdags­avisa må reddes!

Regjeringens forslag til statsbudsjett er et regelrett angrep på norske aviser. Allerede fra neste sommer planlegger regjeringen å kraftig skjære ned på ombæring av aviser i Distrikts-Norge. Da vil det bli levert aviser bare tre ukedager i områder uten kommersiell avisombæring. I disse områdene bor 20 prosent av alle nordmenn. Det betyr at hver femte nordmann fra neste sommer kun vil få papiraviser tre dager i uka. Ekstra ille er det at en av de seiglivede og suksessrike institusjonene i Avis-Norge, den fyldige lørdagsutgaven, ikke blir prioritert for folk utenfor de store byene.