Leder

Ny global orden

Historiker og Yale-professor Odd Arne Westad sa til Klassekampen lørdag at USA under Donald Trump går fra ambisjonene om å lede internasjonalt. Washington trekker seg fra multilaterale organisasjoner, truer lojale nasjoner med anneksjon, setter opp tollbarrierer, både mot vestlige allierte og Kina, og skrur av pengekrana til bistand, som har vært en effektiv kanal for påvirkning og utøvelse av myk makt i mange ulike land.

USAs fremste mål er å stoppe Kinas økonomiske vekst, mens Beijing arbeider målbevisst for å møte truslene. Det amerikanske forbudet mot å selge mikro­brikker til Kina har for eksempel ført til en massiv satsing på såkalte «­chiplets», som er spesialiserte brikker som kan settes sammen og tilby like stor, om ikke større fleksibilitet og funksjonalitet. Kinas diplomater jobber på høytrykk over hele verden, spesielt i det globale sør, for å sanke venner og allierte. Westad mener vi er på vei inn i en kinesisk æra. Kina har – i kraft av sin økonomiske styrke – betydelig flere tangenter å spille på enn for eksempel Sovjetunionen hadde under den kalde krigen.

«Tyskland er i dyp økonomisk krise.»

I denne situasjonen har EU kommet i klem. Europeiske politikere vet ikke hvilken fot de skal stå på. EUs største og viktigste land, Tyskland, er inne i en dyp økonomisk krise. Høye energipriser og detaljerte og kostbare krav til grønn omstilling, uten tilstrekkelig energisikkerhet, svekker industriens konkurransekraft. «Ordrebøkene er tomme, maskiner står stille, selskapene investerer ikke – i hvert fall ikke i Tyskland», sier Peter Leibinger, toppsjef i industriforbundet BDI. Krafttrader Burak Tutar kalte i DN i går energipolitikken for «økonomisk selvmord». Svaret på problemene, som Draghi-rapporten foreskriver, er å forsere integreringen, som vil gi en ny bølge av forordninger. EU-systemet har i det hele tatt en reguleringsiver som savner sidestykke. For Norge er det gode grunner til å holde en armlengdes avstand til en statsrettslig konstruksjon som ikke gir adekvate svar på utfordringene landene står overfor. Et system som uansett hva spørsmålet er, svarer ytterligere integrering, mer byråkrati og detaljstyring. Det er svar som ikke løser problemene – bare gjør dem større.

Leder

Toppleder-apanasje

Godtgjørelsene til topplederne i statlige selskaper og foretak, som Statkraft, Posten og Petoro, fortsetter å øke. Toppsjefen i Posten Bring, Petter-Børre Furberg, har en godtgjørelse på 7,1 millioner kroner, mens konsernsjef i Statkraft, Birgitte Ringstad Vartdal, tjener over 9 millioner kroner. I NRK-Dagsnytt mandag rykket AUF-leder Gaute Skjervø ut mot lønnsgaloppen. Han mente Ap i regjering ikke hadde gjort nok for å bremse utviklingen. Skjervø sa at lederlønnsutviklingen i statseide selskaper var usunn. Han hadde rett og slett ingen tro på at man ikke kunne tiltrekke seg kompetanse uten å tilby godtgjørelser på mer enn tre ganger det statsministeren tjener. Statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap) i Næringsdepartementet mente det ikke var noen grunn til bekymring.

Nordnorsk paradoks

Årets Ottar Brox-seminar gikk av stabelen fredag, som det tredje i rekka. For første gang var det lagt til Tromsø, og situasjonen i nord preget også programmet, som seg hør og bør for et seminar inspirert av Brox sine ideer og virke. Hans mest kjente bok, «Hva skjer i Nord-Norge?» fra 1966, var et oppgjør med norsk utkantpolitikk. Ifølge Brox la den rådende, teknokratiske politikken grunnlag for en effektivisering av fiskeriene som var ødeleggende for nordnorske lokalsamfunn. Årets Brox-foredrag tok utgangspunkt i spørsmålet den sentrale SV-eren og forskeren stilte for 60 år siden. Hva skjer i Nord-Norge i dag, var spørsmålet Kjell Arne Røvik, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, stilte i foredraget. Hans påstand er at Nord-Norge i dag preges av et stort paradoks.

Noe må gjøres

I august sendte funnene i en rapport fra A-krimsenteret i Tønsberg sjokkbølger gjennom Stortinget. Rapporten slo fast at 16 private barnevernsselskap i Buskerud, Vestfold og Telemark hadde koplinger til kriminelle miljøer. Tre av selskapene driver institusjoner, mens andre tilbyr vikar- og bemannings­tjenester, utleie av eiendom og veiledningstjenester. Gjentatte ganger har det blitt ropt varsko om at myndighetene ikke har god nok kontroll. Staten har likevel sendt sårbare barn i armene på kriminelle. Politiet jobber med en nasjonal kartlegging. Det er nærliggende å tenke at situasjonen i landets elleve andre politi­distrikt ligner.