Leder

Ny global orden

Historiker og Yale-professor Odd Arne Westad sa til Klassekampen lørdag at USA under Donald Trump går fra ambisjonene om å lede internasjonalt. Washington trekker seg fra multilaterale organisasjoner, truer lojale nasjoner med anneksjon, setter opp tollbarrierer, både mot vestlige allierte og Kina, og skrur av pengekrana til bistand, som har vært en effektiv kanal for påvirkning og utøvelse av myk makt i mange ulike land.

USAs fremste mål er å stoppe Kinas økonomiske vekst, mens Beijing arbeider målbevisst for å møte truslene. Det amerikanske forbudet mot å selge mikro­brikker til Kina har for eksempel ført til en massiv satsing på såkalte «­chiplets», som er spesialiserte brikker som kan settes sammen og tilby like stor, om ikke større fleksibilitet og funksjonalitet. Kinas diplomater jobber på høytrykk over hele verden, spesielt i det globale sør, for å sanke venner og allierte. Westad mener vi er på vei inn i en kinesisk æra. Kina har – i kraft av sin økonomiske styrke – betydelig flere tangenter å spille på enn for eksempel Sovjetunionen hadde under den kalde krigen.

«Tyskland er i dyp økonomisk krise.»

I denne situasjonen har EU kommet i klem. Europeiske politikere vet ikke hvilken fot de skal stå på. EUs største og viktigste land, Tyskland, er inne i en dyp økonomisk krise. Høye energipriser og detaljerte og kostbare krav til grønn omstilling, uten tilstrekkelig energisikkerhet, svekker industriens konkurransekraft. «Ordrebøkene er tomme, maskiner står stille, selskapene investerer ikke – i hvert fall ikke i Tyskland», sier Peter Leibinger, toppsjef i industriforbundet BDI. Krafttrader Burak Tutar kalte i DN i går energipolitikken for «økonomisk selvmord». Svaret på problemene, som Draghi-rapporten foreskriver, er å forsere integreringen, som vil gi en ny bølge av forordninger. EU-systemet har i det hele tatt en reguleringsiver som savner sidestykke. For Norge er det gode grunner til å holde en armlengdes avstand til en statsrettslig konstruksjon som ikke gir adekvate svar på utfordringene landene står overfor. Et system som uansett hva spørsmålet er, svarer ytterligere integrering, mer byråkrati og detaljstyring. Det er svar som ikke løser problemene – bare gjør dem større.

Leder

Inn i vår tid

USAs politiske dreining kaster om på det meste, og Nato-alliansen oppløses foran øynene på oss. Selv om europeiske land ennå en stund kommer til å stabbe framover med smil og smisk overfor USA i håp om at landet likevel vil ta til fornuften, pågår allerede iherdig arbeid med å ruste opp egne forsvar og utforme nye allianser. Bare den siste uka har Norge inngått intensjonsavtaler med Storbritannia og Danmark. Den norske venstresida har i årevis advart mot å legge alle eggene i Uncle Sams kurv. SV og Rødt har i stedet ønsket et sterkere nasjonalt forsvar og pekt på at allianser i Norden er det naturlige. Nato-beskyttelsen har dessuten kostet dyrt.

En edgelord i Det hvite hus

De nye herrene i Det hvite hus er tungt inspirert av høyreorientert internettkultur. Den siste KI-genererte ­videoen publisert på den offisielle Instagram-kontoen til Donald Trump viser at det ikke lenger fins noe nedre grense for hvor grotesk humor presidenten nedlater seg til. Videoen viser et utbombet Gaza, hvor barn leter etter mat i ruinene. Men gjennom en tunnel ankommer de «Trump Gaza», en grell visualisering av det Middelhavets riviera Trump fablet om i møtet med Israels statsminister Benjamin Netanyahu. Her ligger yachtene langs hvite strender, hvor en solbrun Elon Musk danser med dollar regnende over seg. Trump og Netan­yahu skåler fra bassengkantens solstoler, mens det selges gullstatuetter av USAs president i suvenirbutikkene.

Freds­av­tale nærmer seg

Frankrikes Emmanuel Macron hadde mandag samtaler med Donald Trump i Washington, og i morgen kommer Storbritannias Keir Starmer. Om kort tid dukker også Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj opp i Washington for å underskrive en avtale om mineraler og sjeldne jordarter. Samtidig har Trump løpende samtaler og avklaringer med Vladimir Putin. Nå skjer mye raskt, og en avtale kan være rett rundt hjørnet. Uansett hva vi ellers måtte mene om Trump, er det viktig å få en slutt på den ødeleggende krigen, forutsatt at Ukraina får en sikkerhetsgaranti og sikres suverenitet. Som Matthew Blackburn og Fabian Heffermehl skrev i Klassekampen i forrige uke, er ikke varig fred i Europa mulig uten russisk medvirkning. Fortsatt krig kunne hatt noe for seg hvis det var mulig å se for seg at Ukraina skulle vinne krigen og gjenerobre tapt territorium.