Leder

Institusjoner under angrep

Mari Skurdal

I går godkjente USAs senat den selv­erklærte kristne nasjonalisten Russell Vought som Donald Trumps budsjettsjef. Vought hadde samme stilling i Trumps første presidentperiode, men har siden brukt tida flittig til å forberede seg på en ny periode. Blant annet har han vært en av hovedarkitektene bak Project 2025, en politisk plan for å styrke og omforme hele den amerikanske staten for å fremme ytterliggående høyrepolitikk. Vought har fortalt sine tilhengere om detaljerte planer for å sparke føderalt ansatte, drastisk kutte offentlige utgifter og kvitte seg med brysomme byråer. De drastiske tiltakene er påkrevd, mener Vought, som svar på den rådende «marxistiske maktovertakelsen» av landet. Før valget var det heftet usikkerhet ved om Trump ville gå så langt som Project 2025. Etter bare tre uker i Det hvite hus er ingen lenger i tvil. Det amerikanske statsapparatet er under angrep.

«Målet er å krympe staten og styrke presidenten.»

Det slutter ikke der: Flere av de overnasjonale institusjonene som har blitt bygget opp etter andre verdenskrig, rister også i sine grunnvoller. Torsdag innførte Trump sanksjoner mot Den internasjonale straffedomstolen (ICC) for arrestordren mot Israels statsminister. Sanksjonene kan innebære innreiseforbud i USA, frysing av eiendom og verdier for domstolens ansatte – og deres familier. USA har trukket seg fra FNs menneskerettighetsråd, Parisavtalen og flere andre FN-organisasjoner. Slike institusjoner er bygd på ideen om at det går an å bli enige om noen regler for internasjonale forhold. De har ikke alltid fungert godt, og enkelte har fremmet en frihandel som først og fremst tjener interessene til store selskaper. Det USAs ekstreme høyreside iverksetter nå, er likevel ikke nødvendig reform, men en demontering av mellomstatlige rettsprinsipper.

Minst 40.000 føderalt ansatte amerikanere skal allerede ha takket ja til sluttpakker. Tesla-eier Elon Musks unge nerdehær skal ha satt opp feltsenger i kontorene hvor USA oppbevarer datamaskinene som styrer finansdepartementets betalingssystem. Målet er å krympe staten og styrke presidentens makt. Trumps bevegelse er revolusjonær, ekstrem og handlekraftig.

Leder

Etter Epstein

Lenge tenkte man at det først og fremst var Donald Trump som hadde noe å tape på frigivelse av Epstein- dokumentene. Det var feil. Også flere nordmenn må ha gruet seg til at deres relasjoner til den sexdømte milliardæren skulle bli eksponert. Av filene som ble offentliggjort av USAs justisdepartement fredag, framgår det blant annet at kronprinsesse Mette-Marit utvekslet flørtende meldinger med Epstein over en toårsperiode, at Thorbjørn Jagland ba amerikaneren om hjelp til et boligkjøp i Oslo og at barna til Terje Rød-Larsen og Mona Juul ble tilgodesett med ti millioner dollar i Epsteins testamente. Samtlige pleide omgang med Epstein flere år etter at han satt 13 måneder i fengsel for kjøp av seksuelle tjenester fra en mindreårig. Børge Brende spiste sushi med den pedofile nettverksbyggeren bare tre uker før han ble arrestert for siste gang. Her er det ikke snakk om overflatiske, reint formelle forbindelser, men om personlige vennskap som omfatter økonomiske bindinger, utveksling av små og store tjenester og skriftlige meddelelser i en til dels intim tone.

Bendik Wold

Vi må styrke felles­skapet

I Sverige planlegges store endringer i skolen i årene som kommer. Blant annet legger regjeringen opp til den største endringen av privatskolesystemet på over 30 år. I den perioden har det vært enorm vekst i utbredelsen av privatskoler, og resultatet er i dag et todelt system hvor private skoler skummer fløten av ressurssterke elever, mens de kommunale skolene må håndtere resten uten å få kompensasjon for merarbeidet. Samtidig tar skolekonsernene ut store summer fra en drift som er 100 prosent skattefinansiert. Systemet har blitt umulig å forsvare selv for en høyreorientert regjering utgått fra Moderaterna, Kristdemokraterna og Liberalerna. Nå vil de endre kompensasjonen til private skoler, slik at de tar høyde for fordelen det er å kunne plukke elever uten særskilte behov.

Mari Skurdal

Formuer må beskattes

I årene framover vil Norge bruke stadig mer penger på forsvar og beredskap. Samtidig fører eldrebølgen til at vi må bruke mer penger på helse og omsorg i flere tiår framover. Likevel preges den politiske debatten i stor grad av krav om å kutte i statens skatteinntekter. Utfordringen syns snarere å være hvordan vi skal klare å finansiere velferd, forsvar og ikke minst utvikling av nye næringer etter oljealderen. LO har dessuten over tid spurt befolkningen om hvilke saker de mener det er viktigst at politikerne prioriterer. På topp, hver gang, kommer å bekjempe fattigdom og økonomisk ulikhet.

Mari Skurdal