Leder

Vanskelig forsoning

Mari Skurdal

Det har gått nesten to år siden Sannhets- og forsoningskommisjonen la fram sin omfattende rapport om hva fornorskningsprosesser og assimileringspolitikk har betydd for Norges samer, skogfinner og kvener. Over 768 sider fortelles personlige historier om tap av språk, levevei og kultur på grunn av myndighetenes politikk. Kommisjonens rapport forteller om skiftende begrunnelser for politikken som ble ført. Noen ganger ble minoritetenes egen velferd brukt som argument, eller så led minoritetene under norsk nasjonsbygging. Kommisjonens oppgave var også å komme med tiltak til forsoning, slik at nasjonale minoriteter og storsamfunnet kan gå videre i en felles erkjennelse av hva som har funnet sted.

«Kravet var skole med samisk språk.»

Inspirasjonen til kommisjonen var internasjonal. Blant annet har Sør-Afrikas prosess etter apartheid vært en inspirasjonskilde. Da kommisjonens leder Dagfinn Høybråten la fram den omfattende rapporten sommeren 2023, ble den viet en god del oppmerksomhet. På Nationaltheatrets scene ble rapporten lest opp i sin helhet. Det tok 35 timer. Opplesningen ble sendt på NRK og vist i landets biblioteker. Siden har kommisjonens arbeid blitt behandlet i Stortinget. I sin innstilling aksepterer Kontroll- og konstitusjonskomiteen hovedtrekkene i kommisjonens framstilling og foreslår å videreføre flere av tiltakene.

Stortingsinnstillingen viser likevel at det ikke er enighet om assimileringspolitikk aleine forklarer uretten begått mot norske nasjonale minoriteter. Fremskrittspartiet er ikke del av flertallsinnstillingen i en rekke sentrale spørsmål. Vanskelige saker i samtida er også stein i skoa for dem som påstår at konflikter mellom minoriteters kultur og storsamfunnets interesser hører fortida til. Dagens reindrift foregår på områder ønsket til utbygging av vindturbiner, tog og kraftkabler. Samenes nasjonaldag er lagt til datoen for det første samiske landsmøtet i 1917. Også da var kravene skole med samisk språk og vern av beiteområder. Hadde myndighetene lyttet den gang, kunne mange av de triste historiene i kommisjonens rapport vært unngått. Men det er lettere å angre fortidas synder enn å gjøre det som kreves for ekte forsoning i dag.

Leder

Lov med litt ansten­dighet

Ifølge Grunnloven har monarkens ektefelle ingen konstitusjonell rolle i Norge. Kronprinsesse Mette-Marit kan aldri lede statsråd eller holde trontalen. Hennes bidrag til monarkiet er å føre det videre, ettersom «Berre barn av dronning eller konge, eller av nokon som sjølv har arverett, kan arve». Kriteriet for å bli dronning av Norge er verken plettfri vandel eller god dømmekraft i enhver situasjon, slik deler av pressen for tida gir inntrykk av. Dronning blir du om du er gift med kongen, og ettersom det etter fredagens NRK-intervju later til at kronprinsparet har alle intensjoner om å stå sammen i medgang og motgang i livet, blir Mette-Marit dronning av Norge om helsa holder. Omdømmeeksperter og politiske kommentatorer får øse seg opp over ubesvarte spørsmål så mye de vil, men så lenge vi er organisert som et monarki, blir kronprins Haakons kone dronning i riket. Fenomenet monarki kan man si mye om, men så lenge vi har det, er det en fordel om vi behandler menneskene som befolker institusjonen anstendig.

Mari Skurdal

Forbry­telse og straff

Tirsdag leverte sjefen for USAs nasjonale kontraterrorsenter sin oppsigelse. I et brev publisert i sosiale medier, skriver Joe Kent at han ikke lenger med god samvittighet kan fortsette i jobben på grunn av den pågående krigen mot Iran. Samtidig slår han beina under Donald Trumps eneste begrunnelse for krigen, nemlig at Iran utgjorde en umiddelbar trussel mot USA. Kent hevder isteden at USA ble trukket inn i krigen av Israel. Det samme hevder utenriksministeren i Oman, Badr Albusaidi, som var mekler mellom Iran og USA i forkant av angrepet. Han skriver i magasinet The Economist at en avtale var innen rekkevidde, men at ledelsen i Israel overbeviste Trump om likevel å velge krig over diplomati, og at USA «har mistet kontrollen over sin egen utenrikspolitikk». Det blir tydeligere og tydeligere at krigen i Iran er en aggresjonsforbrytelse som vil gjøre uopprettelig skade både på USAs globale stilling og Trumps egen Maga-bevegelse.

Ole Øyvind Sand Holth

Hvorfor slik hast?

Denne uka publiserte Aftenposten som hovedsak på sin nettfront at det nå hadde gått 46 dager uten at kronprinsesse Mette-Marit hadde svart på avisas spørsmål om sin Epstein-kontakt. Bare dager tidligere krevde avisa på lederplass at kronprinsessa og kongehuset «må svare». Aftenpostens politiske redaktør stilte også opp i «Dagsnytt 18» hos NRK for å banke poenget inn. Men hvorfor haster det sånn? Kontakten med den overgrepsdømte milliardæren ligger ute til allmenn skue, og kronprinsessa har – ulikt politikerne og diplomatene som er involvert i samme sak – sagt at en nærmere redegjørelse vil komme så snart hun makter. At det er vanskelig akkurat nå, skjønner de fleste utenfor presselauget. Mette-Marit er alvorlig syk. Denne uka opplyste Slottet at helsetilstanden hennes var blitt verre og at hun ikke klarer å utføre sine plikter.

Mari Skurdal