Leder

Vanskelig forsoning

Det har gått nesten to år siden Sannhets- og forsoningskommisjonen la fram sin omfattende rapport om hva fornorskningsprosesser og assimileringspolitikk har betydd for Norges samer, skogfinner og kvener. Over 768 sider fortelles personlige historier om tap av språk, levevei og kultur på grunn av myndighetenes politikk. Kommisjonens rapport forteller om skiftende begrunnelser for politikken som ble ført. Noen ganger ble minoritetenes egen velferd brukt som argument, eller så led minoritetene under norsk nasjonsbygging. Kommisjonens oppgave var også å komme med tiltak til forsoning, slik at nasjonale minoriteter og storsamfunnet kan gå videre i en felles erkjennelse av hva som har funnet sted.

«Kravet var skole med samisk språk.»

Inspirasjonen til kommisjonen var internasjonal. Blant annet har Sør-Afrikas prosess etter apartheid vært en inspirasjonskilde. Da kommisjonens leder Dagfinn Høybråten la fram den omfattende rapporten sommeren 2023, ble den viet en god del oppmerksomhet. På Nationaltheatrets scene ble rapporten lest opp i sin helhet. Det tok 35 timer. Opplesningen ble sendt på NRK og vist i landets biblioteker. Siden har kommisjonens arbeid blitt behandlet i Stortinget. I sin innstilling aksepterer Kontroll- og konstitusjonskomiteen hovedtrekkene i kommisjonens framstilling og foreslår å videreføre flere av tiltakene.

Stortingsinnstillingen viser likevel at det ikke er enighet om assimileringspolitikk aleine forklarer uretten begått mot norske nasjonale minoriteter. Fremskrittspartiet er ikke del av flertallsinnstillingen i en rekke sentrale spørsmål. Vanskelige saker i samtida er også stein i skoa for dem som påstår at konflikter mellom minoriteters kultur og storsamfunnets interesser hører fortida til. Dagens reindrift foregår på områder ønsket til utbygging av vindturbiner, tog og kraftkabler. Samenes nasjonaldag er lagt til datoen for det første samiske landsmøtet i 1917. Også da var kravene skole med samisk språk og vern av beiteområder. Hadde myndighetene lyttet den gang, kunne mange av de triste historiene i kommisjonens rapport vært unngått. Men det er lettere å angre fortidas synder enn å gjøre det som kreves for ekte forsoning i dag.

Leder

Skjebne­møte i Budapest

For to måneder siden rullet Donald Trump ut den røde løperen for Vladimir Putin på en amerikansk ­militærbase i Alaska. Toppmøtet mellom de to presidentene ble av mange sett på som en symbolsk seier for Putin, som ble sluppet inn igjen i varmen etter tre år med krig. Europeiske statsledere satte etterpå i gang en frenetisk møteaktivitet for å hindre det de fryktet ville bli Trumps knefall for Putin, og en avtale inngått over hodet på både dem selv og ukrainerne. I en fersk artikkel i Financial Times kommer det imidlertid fram at Trump under møtet ble rasende på Putin og truet med å storme ut da russeren bryskt avviste hans forslag om våpenhvile i bytte mot sanksjonslette. Dette skal også være forklaringen på hvorfor Trump de siste ukene har inntatt en langt mer konfronterende linje overfor den russiske presidenten. Trump har blant annet godkjent at USA gir Ukraina etterretning som lar dem angripe oljefelter dypt inne i Russland. Han har også forsøkt å presse India til å slutte å kjøpe russisk olje og sagt at han vurderer om Kyiv kan få benytte seg av de langtrekkende amerikanske Tomahawk-missilene, som Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj lenge har ønsket seg.

A race to the bottom

I et innlegg i Dagens Næringsliv skriver NHO-sjef Ole Erik Almlid at Norge bør sette seg mål om å lage «verdens beste skattesystem». I det legger han både at skattene skal være lave, og at Stortinget må forplikte seg til å beholde skattenivået lavt over lang tid. Ifølge NHO-sjefen kan ikke Norge lenger betrakte skattesystemet isolert, «men må vurdere det i lys av et globalt kappløp om talenter, gründere og investorer». På godt norsk kan vi kalle dette a race to the bottom. Dersom skatt er eneste insentiv for etablering av næring, konkurrerer vi plutselig med skatteparadiser som knapt skattlegger noe som helst. Skatt er ikke et mål i seg selv, men et middel for å prioritere saker det er politisk flertall for. I Norge er vi for eksempel enige om at vi skal ha offentlig velferd som skoler, sykehus, trygd og kollektivtransport.

Merkelig pris

I går ga Donald Trump CIA grønt lys til å gjennomføre operasjoner på venezuelansk jord. Eskaleringen kommer etter at marinefartøy fra USA har senket fem båter de hevder smuglet narkotika utenfor det søramerikanske landet. Aksjonene er i strid med folkeretten, men passer inn i en strategi overfor Venezuela som åpner for militær innblanding. Årets vinner av Nobels fredspris, opposisjonsleder Maria Corina Machado, har lenge agitert for at USA må forstå president Nicolás Maduros regime som et kriminelt narkotikakartell og behandle det deretter. Ifølge The New York Times har amerikansk etterretning undersøkt slike påstander og avvist dem. Det hindrer ikke Machado fra å gjenta slike anklager mot Maduro, slik hun også gjorde da hun i februar gjestet podkasten til Donald Trump jr., sønnen til USAs sittende president. Det fins knapt noen som har anerkjent valg­seieren Maduro innkasserte i fjor, og Machado må leve i skjul i sitt eget hjemland.