Leder

På tide med turistskatt

Ida Søraunet Wangberg

Sommeren 2024 var det flere besøkende enn noensinne hos norske overnattingsbedrifter. Svak krone, instagram-vennlig natur og hetebølger lenger sør i Europa har gjort Norge til et attraktivt turistmål, både for utlendinger og nordmenn. Det skaper arbeidsplasser og økonomisk aktivitet, men turismen har også sine skyggesider. Store strømmer av turister sliter ned, ødelegger og forsøpler naturen, forstyrrer dyrelivet, skaper kø og trengsel og plager fastboende. De siste årene har vi hørt flere historier om turister som kaster søppel og gjør fra seg i naturen og i hagene til folk.

«For turistene vil det utgjøre 45 kroner for en hotell­overnatting på 1500 kroner.»

Flere turistkommuner har derfor etterspurt en turistskatt, som pålegger turistene å bidra til å dekke en del av fellesskapets kostnader til å minimere og håndtere problemene masseturismen fører med seg. Regjeringen foreslo før jul et besøksbidrag i form av en kommunal overnattingsavgift på opptil 5 prosent, som vil være valgfri for kommunene å innføre. Overnattingsavgifta vil gjelde for alle kommersielle overnattingstilbud, inkludert campingplasser og privat utleie gjennom for eksempel Airbnb. Samtidig skal regjeringen utrede hvordan også cruiseturister kan pålegges et liknende besøksbidrag.

Etter massive protester fra hotell­næringen, varslet næringsminister Cecilie Myrseth i helga at regjeringen kan være villige til å justere ned satsen, for eksempel til maks 3 prosent, ifølge E24. For turistene vil det utgjøre 45 kroner for en hotellovernatting på 1500 kroner. Norgesferien vil bli noen hundrelapper dyrere, men det vil nok ikke få mange til å droppe hele turen. De som reiser mye, er tvert imot godt vant til slike skatter, som lenge har vært vanlig i de fleste andre europeiske land og også i andre deler av verden. Spania, Frankrike, Tyskland, Sveits, Østerrike og Belgia har alle modeller som likner det regjeringen ønsker å innføre. Så er det bare å håpe at det raskt kommer på plass en ordning for cruiseturistene. Å pålegge turistene å være med på å betale for offentlige toaletter, turstier og å ta vare på naturen, skulle virkelig bare mangle.

Leder

Et blindspor

Kommunesammenslåinger er satt på dagsordenen igjen. Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap) har foreslått å gi større gulrøtter til dem som vil slå seg sammen, og Høyre, som har glemt at de tapte regjeringsmakta i 2021 på sentraliseringspolitikken, har begynt å kvesse knivene igjen. Partiet er også for å legge ned fylkeskommunen. Anna Molberg (H) fra Innlandet vil legge eget fylke på slaktebenken først. Det er noe uærlig over debatten om sammenslåinger når det gis inntrykk av enorme stordriftsfordeler ved å legge ned kommuner, noe som ofte viser seg ikke å stemme. Det eneste innsparingspotensialet ligger i å fjerne skoler, tjenester og helsetilbud i utkantene. Men heller ikke det gir nødvendigvis den ønskede effekt.

Bjørgulv Braanen

Holder fast på Holte

Forfatter og tidligere McKinsey-topp Martin Bech Holte selger bøker i bøtter og spann, men påstandene i «Landet som ble for rikt» og «Alternativt statsbudsjett» har fått et hardt møte med virkeligheten. Økonomer har tilbakevist tallgrunnlaget som bygger opp hovedtesen i bøkene, og finanskommentator Terje Erikstad i Dagens Næringsliv skriver at den siste utgivelsen bør trekkes i sin helhet. «Uansett hvordan Holte vrir og vrenger på tallene, er fasiten til Statistisk sentralbyrå at vi er mer produktive i dag, enn det vi var både i 2007 og 2013», skriver han. Holte er likevel ikke uten forsvarere i norsk offentlighet. Sist ute er Civita-leder Kristin Clemet, som i sin faste mandagskommentar i Aftenposten i går siterer Holte og videreformidler hovedpåstanden om at norsk økonomi og produktivitet sliter – eller i det minste vil gjøre det snart. Hvorfor gjør hun det? Clemets politiske prosjekt hviler på at mange slutter seg til de dystre spådommene om norsk økonomi. Hun sier det best selv i en tidligere kommentar, publisert bare dager før Sp gikk ut av regjering og den politiske medvinden til Civitas foretrukne regjeringsalternativ løyet.

Mari Skurdal

Iranernes modige kamp

I en verdenspolitisk mørketid som denne, skinner lyspunktene ekstra klart. Det er umulig ikke å la seg imponere over motet til det iranske folket, som nå reiser seg mot landets prestestyre. Det startet som en protest blant studenter og butikkeiere mot økte priser, men har i løpet av to intense uker spredt seg til byer over hele landet. Demonstrantenes krav handler ikke lenger bare om billigere mat, men om at teokratiets dager må være talte. For oss som fritt kan gå ut i gatene og utbasunere våre politiske drømmer, er det vanskelig å fatte hva dette oppgjøret krever. Iranske myndigheter slår brutalt ned på protester.

Lars Vegstein