Leder

På tide med turistskatt

Ida Søraunet Wangberg

Sommeren 2024 var det flere besøkende enn noensinne hos norske overnattingsbedrifter. Svak krone, instagram-vennlig natur og hetebølger lenger sør i Europa har gjort Norge til et attraktivt turistmål, både for utlendinger og nordmenn. Det skaper arbeidsplasser og økonomisk aktivitet, men turismen har også sine skyggesider. Store strømmer av turister sliter ned, ødelegger og forsøpler naturen, forstyrrer dyrelivet, skaper kø og trengsel og plager fastboende. De siste årene har vi hørt flere historier om turister som kaster søppel og gjør fra seg i naturen og i hagene til folk.

«For turistene vil det utgjøre 45 kroner for en hotell­overnatting på 1500 kroner.»

Flere turistkommuner har derfor etterspurt en turistskatt, som pålegger turistene å bidra til å dekke en del av fellesskapets kostnader til å minimere og håndtere problemene masseturismen fører med seg. Regjeringen foreslo før jul et besøksbidrag i form av en kommunal overnattingsavgift på opptil 5 prosent, som vil være valgfri for kommunene å innføre. Overnattingsavgifta vil gjelde for alle kommersielle overnattingstilbud, inkludert campingplasser og privat utleie gjennom for eksempel Airbnb. Samtidig skal regjeringen utrede hvordan også cruiseturister kan pålegges et liknende besøksbidrag.

Etter massive protester fra hotell­næringen, varslet næringsminister Cecilie Myrseth i helga at regjeringen kan være villige til å justere ned satsen, for eksempel til maks 3 prosent, ifølge E24. For turistene vil det utgjøre 45 kroner for en hotellovernatting på 1500 kroner. Norgesferien vil bli noen hundrelapper dyrere, men det vil nok ikke få mange til å droppe hele turen. De som reiser mye, er tvert imot godt vant til slike skatter, som lenge har vært vanlig i de fleste andre europeiske land og også i andre deler av verden. Spania, Frankrike, Tyskland, Sveits, Østerrike og Belgia har alle modeller som likner det regjeringen ønsker å innføre. Så er det bare å håpe at det raskt kommer på plass en ordning for cruiseturistene. Å pålegge turistene å være med på å betale for offentlige toaletter, turstier og å ta vare på naturen, skulle virkelig bare mangle.

Leder

Garantist for sosial likhet

Den nordiske modellen framheves ofte internasjonalt som en suksesshistorie fordi den kombinerer relativt små lønnsforskjeller med velstand og vekst. I en artikkel i det prestisjetunge tidsskriftet Journal of Economic Literature, tidligere omtalt i Dagens Næringsliv, har professor Kjell G. Salvanes ved Norges Handelshøyskole, professor Magne Mogstad ved University of Chicago og professor Gaute Torsvik ved Universitetet i Oslo lett etter årsakene til at inntektsforskjellene i Norden er så mye mindre enn i USA og Storbritannia. Studien konkluderer med at det ikke først og fremst er omfordeling via skattesystemet eller gode velferdsordninger som er årsaken til de små inntektsforskjellene i Norden, men selve systemet for lønnsdannelse, med koordinerte lønnsoppgjør på tvers av bransjer og yrkesgrupper. I USA og Storbritannia, som har mye lavere organisasjonsgrad og svakere fagbevegelse, skjer lønnsfastsettelsen først og fremst i den enkelte bedrift, mens det er større grad av samordning i nordiske land, som frontfagsmodellen i Norge, der industrien gir føringer for lønnsdannelsen også i andre sektorer. Forskerne anslår at 70 prosent av forskjellen i lønnsulikhet mellom USA og Norden skyldes denne modellen for lønnsfastsettelse, som har gitt en sammenpresset lønnsskala, der de høyest utdannete relativt sett får mindre uttelling, samtidig som breie arbeidstakergrupper, inkludert de lavest lønte, kommer bedre ut. Den sammenpressede lønnsstrukturen gjør at vi i Norden lever noenlunde det samme livet, enten vi er akademikere, sykepleiere, håndverkere eller jobber i industrien. Vi kan reise på ferie til de samme stedene, og barna har stort sett de samme mulighetene.

Bjørgulv Braanen

Norgespris er nødvendig

Fra Senterpartiet gikk ut av regjering i vinter, gikk det bare noen få timer før Jonas Gahr Støre presenterte sin nye strømstøtteordning til husholdningene: Norgespris kom seint, men, for regjeringens del, godt. Støtteordningen gir forbrukere mulighet til å binde strømprisen til 50 øre per kilowattime, pluss avgifter. Innføringen parkerte et betent strømprisopprør og var avgjørende for å få regjeringen gjenvalgt. Men ikke alle er fornøyd. EØS-avtalens overvåkingsorgan Esa har utfordret støtteordningen i flere omganger. Til tross for at flere departementer har måttet bruke store ressurser og laget dokumenter på hundrevis av sider for å besvare Esas innsigelser siden innføringen i fjor, er ikke Esas byråkrater fornøyd.

Jo Røed Skårderud

En de facto aksept

«Dette var rett og slett en feil», sier Oljefondet etter at Morgenbladet denne uka avslørte at Nicolai Tangen har stilt opp i reklame for KI-selskapet Anthropic. På forespørsel fra selskapet om han kunne signere et ferdigskrevet skrytesitat for tjenesten «Claude for Finance», svarte Tangen «Great hearing from you and very happy to provide a quote». Sitatet fra Tangen hevder at Oljefondet har spart 213.000 arbeidstimer ved å ta i bruk KI-verktøyet Claude. Men som jussprofessorer og forskere påpeker i Morgenbladets artikkel, er det langt fra uproblematisk at en offentlig leder fremmer kommersielle interesser. Ikke minst klinger det dårlig at selskapet som får gratis reklame fra Oljefond-sjefen, arbeider sammen med Palantir om å utvikle kunstig intelligens for militær bruk. Konfrontert med kritikken slutter Oljefondet seg til: «Vi skulle ha sagt nei.

Mari Skurdal