Leder

På tide med turistskatt

Sommeren 2024 var det flere besøkende enn noensinne hos norske overnattingsbedrifter. Svak krone, instagram-vennlig natur og hetebølger lenger sør i Europa har gjort Norge til et attraktivt turistmål, både for utlendinger og nordmenn. Det skaper arbeidsplasser og økonomisk aktivitet, men turismen har også sine skyggesider. Store strømmer av turister sliter ned, ødelegger og forsøpler naturen, forstyrrer dyrelivet, skaper kø og trengsel og plager fastboende. De siste årene har vi hørt flere historier om turister som kaster søppel og gjør fra seg i naturen og i hagene til folk.

«For turistene vil det utgjøre 45 kroner for en hotell­overnatting på 1500 kroner.»

Flere turistkommuner har derfor etterspurt en turistskatt, som pålegger turistene å bidra til å dekke en del av fellesskapets kostnader til å minimere og håndtere problemene masseturismen fører med seg. Regjeringen foreslo før jul et besøksbidrag i form av en kommunal overnattingsavgift på opptil 5 prosent, som vil være valgfri for kommunene å innføre. Overnattingsavgifta vil gjelde for alle kommersielle overnattingstilbud, inkludert campingplasser og privat utleie gjennom for eksempel Airbnb. Samtidig skal regjeringen utrede hvordan også cruiseturister kan pålegges et liknende besøksbidrag.

Etter massive protester fra hotell­næringen, varslet næringsminister Cecilie Myrseth i helga at regjeringen kan være villige til å justere ned satsen, for eksempel til maks 3 prosent, ifølge E24. For turistene vil det utgjøre 45 kroner for en hotellovernatting på 1500 kroner. Norgesferien vil bli noen hundrelapper dyrere, men det vil nok ikke få mange til å droppe hele turen. De som reiser mye, er tvert imot godt vant til slike skatter, som lenge har vært vanlig i de fleste andre europeiske land og også i andre deler av verden. Spania, Frankrike, Tyskland, Sveits, Østerrike og Belgia har alle modeller som likner det regjeringen ønsker å innføre. Så er det bare å håpe at det raskt kommer på plass en ordning for cruiseturistene. Å pålegge turistene å være med på å betale for offentlige toaletter, turstier og å ta vare på naturen, skulle virkelig bare mangle.

Leder

Formuer må beskattes

I årene framover vil Norge bruke stadig mer penger på forsvar og beredskap. Samtidig fører eldrebølgen til at vi må bruke mer penger på helse og omsorg i flere tiår framover. Likevel preges den politiske debatten i stor grad av krav om å kutte i statens skatteinntekter. Utfordringen syns snarere å være hvordan vi skal klare å finansiere velferd, forsvar og ikke minst utvikling av nye næringer etter oljealderen. LO har dessuten over tid spurt befolkningen om hvilke saker de mener det er viktigst at politikerne prioriterer. På topp, hver gang, kommer å bekjempe fattigdom og økonomisk ulikhet.

Bør tjene som en advarsel

Samtidig som styresmaktene i USA lyver helt åpenlyst om hendelser folk kan se med egne øyne på videoopptak, har en av presidentens nære allierte tatt kontrollen over et av landets mest brukte apper til informasjonsdeling og kommunikasjon. Oracle-eier Larry Ellison er blant de nye eierne av den amerikanske delen av Tiktok. Han tok i helga over ansvaret for lagring og bruk av brukerdata og regulering av appens populære algoritme. Ettersom de andre store sosiale mediene allerede er eid og styrt av Donald Trump-lojale tek-kapitalister, har Tiktok vært et av få medier for deling av Israel-kritikk og venstreorientert innhold. Som vi skrev i går, tyder reaksjoner fra amerikanske brukere på at den tida kan være over. Overdragelsen av eierskap og regulering til amerikanske tek-eiere har politisert appens algoritme. Forandringene i det amerikanske mediemarkedet bør tjene som en advarsel til alle oss andre.

På egen hånd

Natos generalsekretær Mark Rutte ble irritert da han i EU-parlamentet mandag fikk gjentatte spørsmål om han hadde mandat til å forhandle med Donald Trump på vegne av Grønland og Danmark. I opphisselsen langet han ut mot sine kritikere: «Hvis noen her tror at EU eller Europa som helhet kan forsvare seg uten USA – ‘keep on dreaming’». KrF-leder Dag-Inge Ulstein følger i Ruttes spor og sier til Dagsavisen at vi er så avhengig av USA at det er viktig at Norge ikke setter spørsmålstegn ved USAs pålitelighet. Ulstein går også et skritt videre og vil at vi skal invitere til enda tettere samarbeid med USA – særlig på Svalbard. Overbevisningen om at alt er som før i det transatlantiske samarbeidet, er en utbredt «truisme» i det norske og europeiske etablissementet. Det kan virke som de ikke våger å tenke tanken helt ut: Hva om vi må ta ansvaret for vår egen sikkerhet selv? Neokonservative Robert Kagan, som har vært utenrikspolitisk rådgiver for Ronald Reagan og John McCain, hevder i Weekendavisen at truslene mot Grønland var et avgjørende skille fordi Trump nå retter sin fiendtlighet mot europeerne. «Europa er nødt til å forstå at forholdet er slutt … USA oppfører seg som en aggressor.