Leder

KI-feber fyrer opp børsene

Mari Skurdal

«Aldri har så få selskaper fra ett land utgjort en så stor andel av den samlede verdien til det globale aksjemarkedet», skriver finansredaktør i Dagens Næringsliv Terje Erikstad. Avisa har hentet inn tall fra analyse- og nyhetstjenesten Bloomberg, som viser at den samlede verdien av sju amerikanske teknologigiganter denne uka utgjorde 14,4 prosent av markedsverdien av alle børsnoterte selskaper i verden. De sju selskapene er ikke de eneste i USA som stiger i verdi om dagen. Amerikanske selskaper utgjorde i november i år mer enn halvparten av verdens aksjemarked – for første gang. Dagens Næringsliv trykker en graf utarbeidet av Yale-professor Robert J. Shiller, som viser hvor høyt priset amerikanske aksjer er. Statistikken går tilbake til 1881, og i de nesten 150 årene siden den gang har amerikanske aksjer bare to ganger vært priset dyrere enn nå. Toppnoteringene er i 1929 og på slutten av 1990-tallet, da IT-bobla var på sitt største.

«Lær ­navnet Nvidia først som sist.»

Driveren i aksjemarkedet i dag er troa på kunstig intelligens. Selskapene Meta, Alphabet, Microsoft, Amazon, Tesla og Apple investerer alle massivt i kunstig intelligens, og det er bare å lære seg navnet Nvidia først som sist. Selskapet lager grafikkort og mikrochiper og selger teknologien som trengs for å drifte programmene bak kunstig intelligens. Flere ganger i år har selskapet vært verdens mest verdifulle selskap. Aksjeverdien pumpes blant annet opp av de andre teknologigigantene, som trenger Nvidias teknologi i sin storstilte KI-konkurranse. Meta og Microsoft er Nvidias største kunder. Etter at ChatGPT tok verden med storm for to år siden, har tek-selskapene investert enormt i utvikling av kunstig intelligens. Vil det vare?

DNs finansredaktør påpeker tørt at «når så få selskaper i ett land dominerer så totalt, er det et farlig konsentrert aksjemarked». Internasjonalt advarer investorer og analytikere om at kunstig intelligens hausses opp for mye. Forventningene til økonomisk vinning er skyhøye. Alle vil ta del i veksten. Med Joe Biden på vei ut av Det hvite hus forsvinner også ethvert forsøk på å tøyle tek-selskapene. Resultatet er selskaper så store at en kollaps vil få ringvirkninger langt utover USAs grenser.

Leder

En farlig vending

«Vi har altfor lave skuldre i møte med denne krigen», sa folkerettsekspert Cecilie Hellestveit til Klassekampen i går. Hun viser ikke bare til bomber og missiler brukt i krigen mellom Iran og Israel og USA, men også til de øvrige problemene krigen skaper. Det internasjonale energibyrået har kalt krigen «den største forsyningsforstyrrelsen i historien til det globale oljemarkedet». Den rammer også produksjon av gjødsel, som påvirker verdens matproduksjon ganske direkte. Dessuten peker Hellestveit på et særlig farlig tilleggselement: at alle verdens atomvåpenmakter nå på en eller annen måte er involvert i konflikten. Paradoksalt nok har dessuten en konflikt som blant annet dreier seg om Irans evne til å utvikle atomvåpen, ført til diskusjoner i en rekke land om å tilslutte seg atommakter og øke atomarsenaler, stikk i strid med avtaler om ikke-spredning. Ifølge Norsar-forsker og ekspert på atomvåpen Kjølv Egeland var det nedrustningsavtalene på 1980-tallet som «var den kalde krigens slutt».

Mari Skurdal

Forut­sigbar katastrofe

Donald Trump har gitt myndighetene i Iran 48 timer til å gjenåpne Hormuzstredet. Hvis ikke truer han med å bombe alle landets kraftstasjoner. Foruten å utgjøre en åpenbar krigsforbrytelse – som burde tilintetgjøre enhver forestilling om at denne krigen er i det iranske folkets interesser – vil en slik manøver sannsynligvis også føre til en dramatisk eskalering av konflikten, med ringvirkninger langt utover Midtøsten. De færreste analytikere ser det nemlig som sannsynlig at Iran vil oppgi det som har vist seg å være et svært effektivt pressmiddel, og som ser ut til å ha skaffet dem overtaket i konflikten. Irans blokadeav Hormuzstredet var en helt forutsigbar respons på USA og Israels angrep. Nicolas Mulder, assisterende professor i historie ved Cornell-universitetet, skriver i Financial Times at Iran egentlig bare kopierer den taktikken de selv har blitt utsatt for gjennom USAs sanksjoner, ved å «forvandle en viktig flaskehals i verdens­økonomien til et våpen for å presse fienden til å deeskalere». Som Cecilie Hellestveit uttaler i dagens avis, vil konsekvensene av dette bli enorme, og millioner av mennesker kan i verste fall dø som følge av matmangel.

Ole Øyvind Sand Holth

Lov med litt ansten­dighet

Ifølge Grunnloven har monarkens ektefelle ingen konstitusjonell rolle i Norge. Kronprinsesse Mette-Marit kan aldri lede statsråd eller holde trontalen. Hennes bidrag til monarkiet er å føre det videre, ettersom «Berre barn av dronning eller konge, eller av nokon som sjølv har arverett, kan arve». Kriteriet for å bli dronning av Norge er verken plettfri vandel eller god dømmekraft i enhver situasjon, slik deler av pressen for tida gir inntrykk av. Dronning blir du om du er gift med kongen, og ettersom det etter fredagens NRK-intervju later til at kronprinsparet har alle intensjoner om å stå sammen i medgang og motgang i livet, blir Mette-Marit dronning av Norge om helsa holder. Omdømmeeksperter og politiske kommentatorer får øse seg opp over ubesvarte spørsmål så mye de vil, men så lenge vi er organisert som et monarki, blir kronprins Haakons kone dronning i riket. Fenomenet monarki kan man si mye om, men så lenge vi har det, er det en fordel om vi behandler menneskene som befolker institusjonen anstendig.

Mari Skurdal