Leder

KI-feber fyrer opp børsene

Mari Skurdal

«Aldri har så få selskaper fra ett land utgjort en så stor andel av den samlede verdien til det globale aksjemarkedet», skriver finansredaktør i Dagens Næringsliv Terje Erikstad. Avisa har hentet inn tall fra analyse- og nyhetstjenesten Bloomberg, som viser at den samlede verdien av sju amerikanske teknologigiganter denne uka utgjorde 14,4 prosent av markedsverdien av alle børsnoterte selskaper i verden. De sju selskapene er ikke de eneste i USA som stiger i verdi om dagen. Amerikanske selskaper utgjorde i november i år mer enn halvparten av verdens aksjemarked – for første gang. Dagens Næringsliv trykker en graf utarbeidet av Yale-professor Robert J. Shiller, som viser hvor høyt priset amerikanske aksjer er. Statistikken går tilbake til 1881, og i de nesten 150 årene siden den gang har amerikanske aksjer bare to ganger vært priset dyrere enn nå. Toppnoteringene er i 1929 og på slutten av 1990-tallet, da IT-bobla var på sitt største.

«Lær ­navnet Nvidia først som sist.»

Driveren i aksjemarkedet i dag er troa på kunstig intelligens. Selskapene Meta, Alphabet, Microsoft, Amazon, Tesla og Apple investerer alle massivt i kunstig intelligens, og det er bare å lære seg navnet Nvidia først som sist. Selskapet lager grafikkort og mikrochiper og selger teknologien som trengs for å drifte programmene bak kunstig intelligens. Flere ganger i år har selskapet vært verdens mest verdifulle selskap. Aksjeverdien pumpes blant annet opp av de andre teknologigigantene, som trenger Nvidias teknologi i sin storstilte KI-konkurranse. Meta og Microsoft er Nvidias største kunder. Etter at ChatGPT tok verden med storm for to år siden, har tek-selskapene investert enormt i utvikling av kunstig intelligens. Vil det vare?

DNs finansredaktør påpeker tørt at «når så få selskaper i ett land dominerer så totalt, er det et farlig konsentrert aksjemarked». Internasjonalt advarer investorer og analytikere om at kunstig intelligens hausses opp for mye. Forventningene til økonomisk vinning er skyhøye. Alle vil ta del i veksten. Med Joe Biden på vei ut av Det hvite hus forsvinner også ethvert forsøk på å tøyle tek-selskapene. Resultatet er selskaper så store at en kollaps vil få ringvirkninger langt utover USAs grenser.

Leder

Det handler om politikk

I NRKs Debatten-sending forrige uke var representanter for de høyreorienterte nettavisene iNyheter og Document stilt opp vis-à-vis redaktører fra NRK, Aftenposten, VG og Faktisk. Scenografien sa sitt: De etablerte sto mot utfordrerne, som hamret løs på saker med tilslørende vinklinger. Ifølge Civita-historiker Bård Larsen er kritikken av mediene del av en bevisst strategi for å bryte ned folks tillit til felles fakta og kilder. Han mener det vi ser ikke er legitim mediekritikk, men politisk demagogi – ikke et ønske om å forbedre, men om å erstatte en påstått slagside med en annen. Larsen har et poeng: Undergraving av toneangivende medier er en politisk strategi ytre høyre anvender i land etter land. Likevel stiller mange medier seg lagelig til for hogg med sin insistering på at det er deres metoder som skiller dem fra høyreorienterte nykommere. Det skillet mellom såkalt redaktørstyrte medier og de høyreorienterte nettavisene enkelte forsøker å etablere, er også porøst.

Mari Skurdal

Intet lært?

Afghanistanutvalget, som var ledet av Bjørn Tore Godal, presenterte nylig sin rapport om Norges innsats i Afghanistan i perioden 2015–2021. Det viktigste målet med den militære operasjonen, som pågikk i 20 år, kostet over 30 milliarder kroner og krevde mange norske liv, var å være en god alliert for USA. Utvalget peker på at ønsket om å være en lojal alliert «førte til at kritiske vurderinger av innsatsen i stor grad uteble». Det var få evalueringer og lite «grunnleggende refleksjon». Og i den grad det var drøftinger, hadde det «begrenset påvirkning på amerikanske beslutninger og utviklingen av engasjementet». Det er en sørgelig historie om misforstått lojalitet til USA. Underdanigheten kortsluttet ethvert tilløp til intellektuell tenkning.

Bjørgulv Braanen

Skadelig lønnsfest

Det skapte en aldri så liten storm da det tidligere i høst ble kjent at Kim Hannisdal fikk 1,85 millioner kroner i lønn for stillingen som kommunikasjonsdirektør for Helse Nord. Ettersom Hannisdal er bosatt i Oslo sentrum, fikk han i tillegg gratis pendlerleilighet i Bodø. Etter medieoppslagene ba Hannisdal om å få en lønnsreduksjon på 110.000 kroner. I dag tjener han derfor bare 1,74 millioner kroner i lønn, altså marginalt mer enn det helseministeren tjener hvert år. Heldig er den som frivillig kan frasi seg lønn og likevel tjene mer enn landets øverste sjef på sitt område! På spørsmål fra Senterpartiet har regjeringen hentet inn lønnsstatistikk på øvrige kommunikasjonsdirektører ved norske helseforetak, og oversikten viser at Hannisdal på langt nær er aleine om å tjene godt. Ikke en eneste med stillingstittelen kommunikasjonsdirektør tjente under 1,2 millioner kroner i lønn og godtgjørelser i 2024.

Mari Skurdal