Barn lærer ved å etterligne levende mennesker. I skjermsamfunnet får de helt andre og fattigere impulser.

Steinal­der­hjerner i dataalderen

VIRTUELL STOREBROR: Dagens barn vokser ofte opp i alderssegregerte grupper, og mister dermed muligheten til å lære ansikt til ansikt av eldre barn og voksne – den rollen faller heller på influensere, skriver Bjørn Vassnes. Her Oskar Westerlin på fjorårets Vixen Awards, hvor han ble kåret til årets influenser i kategorien underholdning. Foto: Javad Parsa, NTB

Har vi moderne mennesker noe å lære av jegere og sankere? Ja, de kan lære oss hva slags liv vi egentlig er utviklet for. Noe av «utstyret» vårt er instinkter, som også andre dyr har. Verken de eller vi er født med «blanke ark». Det som skiller oss fra andre dyr, er våre medfødte mekanismer for læring og sosialisering. Dette har ikke minst de som prøver å utvikle kunstig intelligens erfart. Selv de enkleste ferdigheter kan være utrolig krevende. Gjenkjenning av ansikter og vanlig språklæring tok mange tiår og milliarder av data å få til, for eksempel.