Leder

Slipp Kina til

Donald Trump har varslet en omfattende handelskrig med skyhøye tollbarrierer både mot Europa og Kina når han blir innsatt som president i januar. Det kan bli en blodig og mistrøstig affære for alle involverte. Likevel er det bare å forberede seg. Forvalter Olav Chen, som nylig har besøkt Kina, sier til Dagens Næringsliv at til tross for store problemer i kinesisk økonomi, er landet godt forberedt, i hvert fall mye bedre enn det Europa er, der industrien er i krise. Et usikkerhetsmoment i den amerikanske politikken overfor Beijing er for øvrig Elon Musk, som har store økonomiske interesser i Kina. Det kinesiske markedet har blitt stadig viktigere for Tesla, og selskapets fabrikk i Shanghai er blant de største og mest effektive i verden. Chen mener det er ganske uforutsigbart hvordan dette vil slå ut i Trumps politikk.

«Det vil være et columbi egg for Europa.»

For Europa og Norge er det å dilte etter USA i handelskrigen mot Kina en selvskadende tåpelighet. Europa har overhodet ingen interesse av å utestenge Kina fra verdensmarkedet. Kontinentet kan derimot ha mye å tjene på et utvidet handels- og produksjonssamarbeid, som også vil gagne europeisk eksportindustri. Kina er ledende på flere områder, som miljøteknologi og elbilproduksjon, mens europeisk næringsliv henger etter. Svaret ligger oppe i dagen. Kina har teknologi og kapital og er svært interessert i å etablere seg i Europa. Kina har også vist interesse overfor Norge. Havnekaptein Maung San Lwin i Kirkenes sa nylig til Klassekampen at et av innspillene var å etablere en bilfabrikk i Sydvaranger, der bilene settes sammen for å selges som «Made in Norway». Hvilket industrieventyr ville ikke det ha blitt?

Kina har selv erfaring med «joint venture», der selskapene eies i fellesskap av kinesiske og utenlandske eiere. En tilsvarende modell kunne vært aktuell i et industrisamarbeid med europeiske selskaper. Kontinentet trenger en restart, med ny kapital, nye ideer og avansert produksjonsteknologi. Kina er også langt fram innen kunstig intelligens, noe Europa ikke er. Et utvidet samarbeid mellom Europa og Kina ville rett og slett være et columbi egg for det kriserammede og byråkratiserte EU-systemet, som trenger en solid injeksjon av vitalitet og framtidstro, en vitamininnsprøytning som kan komme fra Midtens rike.

Leder

Kinderegg for Teater-Norge

Det trenger ikke koste ti milliarder kroner og ta 18 år å rehabilitere Nationaltheatret. I går presenterte en arbeidsgruppe med tidligere teatersjef Ellen Horn i spissen et forslag til rehabilitering og utbygging av teaterbygget på Johanne Dybwads plass i Oslo. Hele forslaget skal la seg realisere på seks år og til betydelig lavere pris. Gruppa har bestått av flere prominente navn fra kultur- og byutviklingssektoren, som tidligere Fritt ord-direktør Erik Rudeng, arkitektene Eirik Collett og Peter Butenschøn, samt sivilingeniør Eilif Holte, en nestor innen kvalitetssikring av store offentlige utbygginger. Sammen med arkitektene Alexander Tunby Rosseland og Lars Haukeland i arkitektkontoret LPO har de utformet et forslag som umiddelbart framstår som et kinderegg: Det løser teaterets mest presserende behov, bygger videre på byggets arkitektoniske og historiske idé og tilfører nye kvaliteter til byrommet rundt teateret. Utgangspunktet er arkitekt Henrik Bulls opprinnelige vinnerforslag fra slutten på 1800-tallet. Av eldre tegninger framgår det at planen opprinnelig var å bygge enda en fløy mot vest, slik at bygget får symmetri.

Nødvendig

Regjeringen har sendt ut forslag til endring av partiloven på høring. Hensikten er å sikre større åpenhet om økonomiske bidrag til norske partier. Målet er å få loven raskt gjennom, slik at endringene vil gjelde fra inneværende år. Allerede i dag sier partiloven at formålet med loven er «å sikre offentlighetens rett til innsyn og å motvirke korrupsjon og uønskede bindinger ved at det er åpenhet om finansieringen av de politiske partienes virksomhet». Pengegaven foreningen Aksjon for borgerlig valgseier nylig ga til Fremskrittspartiet, viser at det likevel er smutthull i dagens regelverk. Foreningen opplyser ikke hvem pengene kommer fra, og nettopp derfor takket de andre borgerlige partiene nei til støtta.

Stillstand

Mediebedriftenes Landsforening presenterte i går opplagstall for norske aviser. På overflata ser det stabilt ut – etter to år med nedgang. Likevel skjer det store endringer i sammensetningen av abonnentene, noe som får konsekvenser for kvaliteten og økonomien i avishusene. Andelen lesere på papir faller jevnt og trutt, mens det fortsatt er en viss vekst i det digitale, men betydelig mindre enn tidligere. De heldigitale abonnentene utgjør nå mer enn halvparten av opplaget i alle aviskategorier. Klassekampen har en fin framgang til et opplag på 34.911 og er Norges tiende største avis. I år blir vi likevel forbigått av Finansavisen, som kaprer niendeplassen med et formidabelt kvantesprang av en vekst på 27,6 prosent (!) til et opplag på 37.041.