Leder

Slipp Kina til

Donald Trump har varslet en omfattende handelskrig med skyhøye tollbarrierer både mot Europa og Kina når han blir innsatt som president i januar. Det kan bli en blodig og mistrøstig affære for alle involverte. Likevel er det bare å forberede seg. Forvalter Olav Chen, som nylig har besøkt Kina, sier til Dagens Næringsliv at til tross for store problemer i kinesisk økonomi, er landet godt forberedt, i hvert fall mye bedre enn det Europa er, der industrien er i krise. Et usikkerhetsmoment i den amerikanske politikken overfor Beijing er for øvrig Elon Musk, som har store økonomiske interesser i Kina. Det kinesiske markedet har blitt stadig viktigere for Tesla, og selskapets fabrikk i Shanghai er blant de største og mest effektive i verden. Chen mener det er ganske uforutsigbart hvordan dette vil slå ut i Trumps politikk.

«Det vil være et columbi egg for Europa.»

For Europa og Norge er det å dilte etter USA i handelskrigen mot Kina en selvskadende tåpelighet. Europa har overhodet ingen interesse av å utestenge Kina fra verdensmarkedet. Kontinentet kan derimot ha mye å tjene på et utvidet handels- og produksjonssamarbeid, som også vil gagne europeisk eksportindustri. Kina er ledende på flere områder, som miljøteknologi og elbilproduksjon, mens europeisk næringsliv henger etter. Svaret ligger oppe i dagen. Kina har teknologi og kapital og er svært interessert i å etablere seg i Europa. Kina har også vist interesse overfor Norge. Havnekaptein Maung San Lwin i Kirkenes sa nylig til Klassekampen at et av innspillene var å etablere en bilfabrikk i Sydvaranger, der bilene settes sammen for å selges som «Made in Norway». Hvilket industrieventyr ville ikke det ha blitt?

Kina har selv erfaring med «joint venture», der selskapene eies i fellesskap av kinesiske og utenlandske eiere. En tilsvarende modell kunne vært aktuell i et industrisamarbeid med europeiske selskaper. Kontinentet trenger en restart, med ny kapital, nye ideer og avansert produksjonsteknologi. Kina er også langt fram innen kunstig intelligens, noe Europa ikke er. Et utvidet samarbeid mellom Europa og Kina ville rett og slett være et columbi egg for det kriserammede og byråkratiserte EU-systemet, som trenger en solid injeksjon av vitalitet og framtidstro, en vitamininnsprøytning som kan komme fra Midtens rike.

Leder

Intet lært?

Afghanistanutvalget, som var ledet av Bjørn Tore Godal, presenterte nylig sin rapport om Norges innsats i Afghanistan i perioden 2015–2021. Det viktigste målet med den militære operasjonen, som pågikk i 20 år, kostet over 30 milliarder kroner og krevde mange norske liv, var å være en god alliert for USA. Utvalget peker på at ønsket om å være en lojal alliert «førte til at kritiske vurderinger av innsatsen i stor grad uteble». Det var få evalueringer og lite «grunnleggende refleksjon». Og i den grad det var drøftinger, hadde det «begrenset påvirkning på amerikanske beslutninger og utviklingen av engasjementet». Det er en sørgelig historie om misforstått lojalitet til USA. Underdanigheten kortsluttet ethvert tilløp til intellektuell tenkning.

Skadelig lønnsfest

Det skapte en aldri så liten storm da det tidligere i høst ble kjent at Kim Hannisdal fikk 1,85 millioner kroner i lønn for stillingen som kommunikasjonsdirektør for Helse Nord. Ettersom Hannisdal er bosatt i Oslo sentrum, fikk han i tillegg gratis pendlerleilighet i Bodø. Etter medieoppslagene ba Hannisdal om å få en lønnsreduksjon på 110.000 kroner. I dag tjener han derfor bare 1,74 millioner kroner i lønn, altså marginalt mer enn det helseministeren tjener hvert år. Heldig er den som frivillig kan frasi seg lønn og likevel tjene mer enn landets øverste sjef på sitt område! På spørsmål fra Senterpartiet har regjeringen hentet inn lønnsstatistikk på øvrige kommunikasjonsdirektører ved norske helseforetak, og oversikten viser at Hannisdal på langt nær er aleine om å tjene godt. Ikke en eneste med stillingstittelen kommunikasjonsdirektør tjente under 1,2 millioner kroner i lønn og godtgjørelser i 2024.

Sannhetens øyeblikk

Europeiske statsledere står overfor et enormt dilemma etter at Donald Trump før helga presenterte sin 28-punkters plan for å få slutt på krigen i Ukraina. Planen innebærer at Ukraina i praksis må avstå rundt 20 prosent av sitt territorium til Russland, grunnlovsfeste at de aldri skal søke Nato-medlemskap og redusere sine væpnede styrker til 600.000 soldater. Planen skal være utarbeidet av Trumps spesialutsending Steve Witkoff sammen med hans russiske motpart Kirill Dmitrijev og ble presentert for Ukraina mer eller mindre som et ultimatum: Landet risikerer å miste all den amerikanske støtta dersom de ikke går med på det amerikanske forslaget. Trump vil ha svar innen torsdag. Både Volodymyr Zelenskyj og hans europeiske kollegaer har allerede gått langt i å avvise planen, som krysser flere av Ukrainas såkalte «røde linjer». Samtidig er det tydelig at de innser risikoen ved å slå forslaget helt ned. En felles uttalelse fra ledere i Europa, Japan og Canada berømmer USAs initiativ for fred og slår deretter fast, nokså vagt, at det må «arbeides videre» med planen.