Leder

Slipp Kina til

Donald Trump har varslet en omfattende handelskrig med skyhøye tollbarrierer både mot Europa og Kina når han blir innsatt som president i januar. Det kan bli en blodig og mistrøstig affære for alle involverte. Likevel er det bare å forberede seg. Forvalter Olav Chen, som nylig har besøkt Kina, sier til Dagens Næringsliv at til tross for store problemer i kinesisk økonomi, er landet godt forberedt, i hvert fall mye bedre enn det Europa er, der industrien er i krise. Et usikkerhetsmoment i den amerikanske politikken overfor Beijing er for øvrig Elon Musk, som har store økonomiske interesser i Kina. Det kinesiske markedet har blitt stadig viktigere for Tesla, og selskapets fabrikk i Shanghai er blant de største og mest effektive i verden. Chen mener det er ganske uforutsigbart hvordan dette vil slå ut i Trumps politikk.

«Det vil være et columbi egg for Europa.»

For Europa og Norge er det å dilte etter USA i handelskrigen mot Kina en selvskadende tåpelighet. Europa har overhodet ingen interesse av å utestenge Kina fra verdensmarkedet. Kontinentet kan derimot ha mye å tjene på et utvidet handels- og produksjonssamarbeid, som også vil gagne europeisk eksportindustri. Kina er ledende på flere områder, som miljøteknologi og elbilproduksjon, mens europeisk næringsliv henger etter. Svaret ligger oppe i dagen. Kina har teknologi og kapital og er svært interessert i å etablere seg i Europa. Kina har også vist interesse overfor Norge. Havnekaptein Maung San Lwin i Kirkenes sa nylig til Klassekampen at et av innspillene var å etablere en bilfabrikk i Sydvaranger, der bilene settes sammen for å selges som «Made in Norway». Hvilket industrieventyr ville ikke det ha blitt?

Kina har selv erfaring med «joint venture», der selskapene eies i fellesskap av kinesiske og utenlandske eiere. En tilsvarende modell kunne vært aktuell i et industrisamarbeid med europeiske selskaper. Kontinentet trenger en restart, med ny kapital, nye ideer og avansert produksjonsteknologi. Kina er også langt fram innen kunstig intelligens, noe Europa ikke er. Et utvidet samarbeid mellom Europa og Kina ville rett og slett være et columbi egg for det kriserammede og byråkratiserte EU-systemet, som trenger en solid injeksjon av vitalitet og framtidstro, en vitamininnsprøytning som kan komme fra Midtens rike.

Leder

Ingen quick fix

Kravet om 16 års aldersgrense for bruk av sosiale medier har vært et av regjeringens prestisjeprosjekter. Nå er det i ferd med å bli til nesten ingenting. Nettavisa Rett24 skriver at lovforslaget som krever at some-selskaper innfører aldersverifisering for norske brukere, har blitt kraftig utvannet. I den første versjonen av lovforslaget ble selskapene ilagt gebyr om de ikke etablerte en mekanisme for å sikre at brukerne var over 16 år. Nå har regjeringen kommet til at det er i strid med EØS-retten og har endret kravet til en anbefaling – uten sanksjonsmuligheter. Det kan se ut som et tilfelle av fjellet som fødte en mus.

Dette holder ikke, Støre!

Uten offentlig debatt, og uten en eneste utgreiing eller høring, har statsminister Jonas Gahr Støre gjort Norge til del av det franske kjernevåpeninitiativet. Selv Sveriges regjering klarte å lire av seg et 42 siders grunnlagsdokument før Riksdagen bestemte seg for å forlate 200 års alliansefrihet og hastesøkte om Nato-medlemskap i 2022. Støres regjering har ikke lagt fram så mye som ett argument til diskusjon før Norge legges under Frankrikes atomvåpenparaply. Det eneste Støre har gjort, er å avklare saken med et knippe utvalgte partier på Stortinget. En historisk og svært alvorlig beslutning om norsk sikkerhetspolitikk er truffet uten at verken folket eller et samlet storting er informert. Det er dypt urovekkende, særlig fordi den norske innordningen under franske atomvåpen skjer samtidig som vi inngår en avtale om gjensidig forsvar med franskmennene etter modell av Natos artikkel 5. Den sier at et angrep på én anses som et angrep på alle.

En stor utfordring

Nordmenn har den siste tida blitt mer kritiske til innvandring, viser Integreringsbarometeret, som siden 2005 har undersøkt nordmenns holdninger til innvandring og integrering. Mer enn halvparten mener Norge bør ta imot færre innvandrere. Sett over tid har det vært sterkest økning i andelen som svarer at Norge bør ta imot «betydelig færre» innvandrere enn i dag, fra 19 prosent i 2017 til 30 prosent i den siste målingen fra 2025. Nær halvparten av oss (48 prosent) mener også at det går «ganske dårlig» eller «meget dårlig» med integreringen. Fram til 2023 har et flertall i Norge også kunnet defineres som «framtidsoptimister» med tanke på integreringen. Også dette bildet har gradvis endret seg, skriver forskerne fra Institutt for samfunnsforskning, som står bak undersøkelsen: Andelen optimister har vært synkende siden 2019, og i fjor kjente flertallet seg ikke igjen i noen positiv framtidsvisjon for forholdet mellom innvandrere og resten av befolkningen. Mange årsaker kan forklare holdningsendringene, ifølge rapporten.