Leder

Et lydrike under USA?

I to kommentarer forrige uke angripes Arbeiderpartiets utenrikspolitikk i harde ordelag. Bakgrunnen er regjeringens politikk overfor Israel og Palestina, hvor Norge det siste året har handlet annerledes enn USA og en rekke andre vestlige land har gjort. Blant annet har Norge anerkjent Palestina, og tidligere denne måneden skrev Norge under på et brev til FN sammen med 51 andre ikke-vestlige nasjoner. Det tar til orde for boikott av våpen til Israel som kan bli brukt på Gazastripa. I en kronikk i Aftenposten hevder Civitas Skjalg Stokke Hougen og Torkel Brekke at Arbeiderpartiets tradisjon for rasjonell utenrikspolitikk med dette «har brutt sammen. «I en farlig tid sender det feil signal til våre allierte når Norge handler i strid med det vestlige interessefellesskapet», skriver de to – og omtaler regjeringens politikk som uansvarlig.

«Spørsmålet er hvordan de mener folkeretten kan for­svares.»

VG-kommentator Hanne Skartveit gjentar i helga de samme poengene, men legger til utenriksminister Espen Barth Eides kritikk av USAs beslutning om å sende landminer til Ukraina. Selv om hun mener landminekonvensjonen er viktig, spør hun «om dette er riktig tidspunkt å kritisere USA». Skartveit mener kritikken av Israel «kan komme til å farge vårt forhold til den nye amerikanske presidenten», ettersom «Israel er en av USAs nære allierte». Ifølge Skartveit bør Norges utenriksdepartement uansett heller vie tida si til Ukraina-krigen, fordi «våre nasjonale interesser ligger i Europa, ikke i Midtøsten».

På NRKs «Dagsnytt 18» minnet statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik (Ap) om at Norge kan ha interesser utover militæralliansen med Nato, blant annet å opprettholde FN-systemet og forsvare folkeretten. Spørsmålet er hvordan Skartveit, Hougen og Brekke mener folkeretten kan forsvares, dersom Norge til enhver tid først og fremst må tilpasse seg USA – et land som ikke engang anerkjenner Den internasjonale straffedomstolen. Hvis vi ikke kan arbeide for at forpliktelsene i folkeretten blir fulgt på grunn av Nato-samarbeidet, er systemet i realiteten dødt og Norge intet annet enn et lydrike under USA.

Leder

Kirke og stat

«USA har aldri vært videre plaget med den tyske ryddingen vi i Skandinavia har arvet fra Luther og Habermas. Og det er også fra USA den kommer, trenden der politikere nå ignorerer de gjerdene den europeiske sivilisasjon har prøvd å bygge mellom Gud og politikk», skriver teolog og kommentator i Vårt Land Åste Dokka. Hun mener det at den politiske aktivisten Charlie Kirk blir hyllet som en troshelt, tyder på at skillet mellom prest og predikant er i oppløsning og at «nå begynner det å skje noe også her». Flere kristne samfunn opplever i dag økt interesse og vekst. Pastor i vekkelsesmenigheten Salt i Bergen forteller i samme avis at dobbelt så mange har latt seg døpe i år som i fjor. Han snakker om «ei stille vekking i den vestlege verda» og om at folk har behov for faste rammer, lange linjer og forankring. Avisa Dagen renner nå nærmest over av innlegg fra unge menn som omtaler drapet på Charlie Kirk som et martyrium.

Samarbeid fra sak til sak

Skatteadvokat Bettina Banoun varslet i Finansavisen før valget en flodbølge av skatteflyktninger hvis de rødgrønne vant. Vi får vi se hvor fullbookede flyene til Sveits blir framover, men støyen fra skatteopprørerne i finansavisene har i hvert fall dempet seg betydelig etter valget. De styrtrike aktivistene har skiftet strategi og går nå samlet inn for et skatteforlik med de rødgrønne. Kanskje det likevel er mulig å drive næringsvirksomhet i et Norge der alle piler peker oppover? Millionærmytteristenes drøm er at et skatteforlik skal fjerne formuesskatten helt og holdent. Men det sitter langt inne. Sps Geir Pollestad ga aksjonistene en skikkelig kalddusj i Klassekampen i går.

Europa i skvis

Forrige uke sendte Russland 19 droner inn i polsk luftrom. Det var ikke bare snakk om noen få i grensetraktene mot Ukraina, men snarere en ganske stor sverm, som ble skutt ned langt inne i Polen. I Nato gikk alarmen, og dronene ble skutt ned av polske og nederlandske fly. Men fra Natos ledernasjon USA, selve garantisten for alliansens militære avskrekking, var det knapt noen fordømmelse å spore. I stedet uttrykte president Donald Trump at USA kan bli med på en ny sanksjonspakke mot Russland, dersom Nato-landene innfører mellom 50 og 100 prosent toll på import av kinesiske varer. Dessuten ba han europeiske land som fortsatt handler olje og gass med Russland, om å slutte med det.