Historielærer Daniel Biesenbaum hevder i Klassekampen 20. november at det ikke er behov for læreplanreform. De eksisterende planene gir «større metodisk og faglig frihet til å velge og prioritere i møtet med elevene på det store havet vi kaller historien», skriver han, og legger til at «dagens læreplan gir muligheter for (historie)lærerne til å tråkke opp sin egen sti …»
At læreplanen gir den enkelte lærer større frihet til å velge det faglige innholdet, er vi ikke uenige i. Spørsmålet er om denne friheten er et allment gode for læring i skolen. Vi mener den er et problem.
Biesenbaum synes å anta at alle lærere kommer til å undervise i det samme faginnholdet selv om læreplanen ikke spesifiserer hva det skal være. Han skriver i at lærerne skal «tråkke opp sin egen sti over […] det store havet vi kaller historien». Om alle skal tråkke opp sin egen sti over historiens store hav, må man vel anta at det blir ganske ulike (og fuktige) stier? Er det da rimelig å tro at lærerne underviser i det samme faginnholdet? Det kan man stille seg berettiget tvilende til.
Her er et eksempel på læreplanmål i samfunnsfag etter 7. klasse: «Eleven skal kunne reflektere over korleis møte mellom menneske har bidrege til å endre korleis menneske har tenkt og ulike samfunn har vore organiserte.» Dette er et godt eksempel på de vage, upresise og svakt formulerte læreplanmål lærere og elever i dag må forholde seg til. Undervisningen over dette læringsmålet vil nok følge mange ulike stier.
Problemene med manglende historiefaglig innhold i læreplanene er langt større for grunnskolens samfunnsfag enn den er for historiefaget i videregående skole der Biesenbaum underviser, selv om også den er problematisk. De elevene som begynte ungdomsskolen høsten 2020 – året da de nye læreplanene formelt fikk virkning – er de samme elevene Biesenbaum og hans historielektorkolleger på videregående skole allmennfag fikk i sine klasser nå i høst. Det er ikke urimelig å anta at de faglige konsekvensene for alvor først blir merkbare på videregående i årene som kommer.
Den norske historiske forening, som omfatter historikere fra hele landet, deriblant også lektorer fra videregående skole, har nylig vedtatt en skolepolitisk plattform. Den ble presentert i en kronikk i Aftenposten i oktober og fremhevet at situasjonen for historie i grunnskolen er blitt kritisk. Et kjernepunkt i den skolepolitiske plattformen er nettopp mangelen på felles kunnskapsstoff. Lærere kan fort gå seg vill på fuktige stier med en læreplan i drift på åpent hav.