Leder

Breddekultur

Gi unga et horn før fotballen tar dem, sier man i korpskretser. Men fotball og musikk er ikke likestilte fritidsaktiviteter for barn og unge i dag. Selv om akademier og høyere trenings­avgifter har gjort fotballen mer klassedelt, er det fortsatt riktig å kalle ballsporten en «breddeidrett». Kulturaktiviteter som dans, musikk og teater har ikke det samme folkelige preget. Som Klassekampen skrev i forrige uke, deltar bare én av ti norske barn på kulturskolen, og nesten alle har foreldre med høy utdannelse.

«Det er ­mulig å gå sju år i norsk ­skole uten å holde et musikk­instrument mellom hendene.»

Pris er åpenbart en faktor. I Oslo koster en kulturskoleplass omkring 4500 kroner i året. Det er mye penger – særlig hvis den unge hornblåseren allerede har en annen betalt fritidsaktivitet. Men kulturskolebruken ser heller ikke ut til å ha direkte sammenheng med inntektsnivå. Barn i bydel Sagene har ikke spesielt rike foreldre, men ligger likevel på Oslo-toppen i bruk av kulturskolen. Trolig har kjennskap og tilgjengelighet mye å si: Alle barn blir introdusert for fotball i gymtimen, men det er mulig å gå sju år i norsk skole uten å holde et musikkinstrument mellom hendene. Derfor var det tragisk at Solberg-regjeringen i 2013 avviklet den nasjonale «kulturskoletimen», et gratis tilbud til alle barn fra første til fjerde klasse. Ved Tøyen skole i Oslo har man sett at kulturskolebruken øker når barna får gratis opplæring i et instrument i skoletida.

En progressiv kulturpolitikk kan ikke bare handle om å finansiere stipender og prangende kulturbygg. Den må også ta sikte på å involvere flest mulig i kulturaktivitet på grasrotnivå. Dels handler dette om rekruttering til kunstneryrkene: Hvis vi ønsker oss mangfold på de største scenene, må arbeidet starte allerede i barneskolen. Men nesten enda viktigere er det at breie befolkningslag blir fortrolig med kulturen fra et annet perspektiv enn som kulturkonsumenter. Flertallet av lilleputter som springer rundt i for store fotballshorts i dag, vil aldri ende opp i en toppklubb. Erfaringene fra ballbingen vil likevel gi dem en livslang kjærlighet til spillet. Det er ingen grunn til at forholdet deres til kunst og kultur skal være annerledes.

Leder

Propaganda Grand Prix

Eurovision er ikke en politisk arena, men en musikkfest og et stevne for paneuropeisk forbrødring. Slik lyder omkvedet når Den europeiske kringkastingsunionen (EBU) forsvarer Israels deltakelse i sangkonkurransen. Med de nye avsløringene fra The New York Times faller dette argumentet dødt til jorda. Siden 2018 har Israel brukt minst 10 millioner kroner på å påvirke utfallet av publikumsvoteringen, rapporterte den amerikanske storavisa mandag. Noen av pengene kan spores direkte til Benjamin Netanyahus «hasbara»-kontor, som i praksis fungerer som et propagandabyrå. Israel har flere ganger vunnet seeravstemningen i nasjoner der folk generelt er Israel-kritiske. Mange har mistenkt at landet påvirker konkurransen ved hjelp av KI-boter, men det er ikke tilfelle, ifølge The New York Times.

Kritisk infra­struktur

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) la i går fram revidert budsjett med de sedvanlige formaningene om forsiktig pengebruk, selv om inntektene til staten øker betydelig. Regjeringen har hentet ekstra utbytte fra selskaper som DNB, Kongsberg Gruppen, Norsk Hydro, Posten Bring og Statkraft. Inndekningen for kuttet i drivstoffavgifter på 5,5 milliarder blir derfor ikke noe problem. For å komme «markedet» i møte er også oljepengebruken redusert med 4,9 milliarder sammenliknet med vedtatt budsjett. Det vil uansett ikke påvirke Norges Banks rentesetting. Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea sier til Dagens Næringsliv at han er overrasket over at regjeringen tar ned pengebruken. Det vil verken dra renta den ene eller andre veien.

Ta avstand!

I et leserinnlegg her i avisa lørdag fremmer styret i organisasjonen Jødiske stemmer for en rettferdig fred en kritikk den organiserte Palestina-bevegelsen gjør lurt i å ta på alvor. Bakteppet for innlegget er en uttalelse fra NTNU-professor Bassam Hussein under et arrangement i Trondheim. Sammen med Pål Steigan innledet han i slutten av april for Sosialistisk Forum, som opererer i det samme ideologiske landskapet som partiet FOR og nettstedet Steigan.no. Under foredraget omtalte Hussein terrorangrepet 7. oktober som «den vakreste ting som har skjedd i vårt århundre». Han har etterpå skrevet at valget av adjektiv var uheldig, og at det han mente å si, var at angrepet stakk hull på myten om Israel som uangripelig.