Leder

Breddekultur

Gi unga et horn før fotballen tar dem, sier man i korpskretser. Men fotball og musikk er ikke likestilte fritidsaktiviteter for barn og unge i dag. Selv om akademier og høyere trenings­avgifter har gjort fotballen mer klassedelt, er det fortsatt riktig å kalle ballsporten en «breddeidrett». Kulturaktiviteter som dans, musikk og teater har ikke det samme folkelige preget. Som Klassekampen skrev i forrige uke, deltar bare én av ti norske barn på kulturskolen, og nesten alle har foreldre med høy utdannelse.

«Det er ­mulig å gå sju år i norsk ­skole uten å holde et musikk­instrument mellom hendene.»

Pris er åpenbart en faktor. I Oslo koster en kulturskoleplass omkring 4500 kroner i året. Det er mye penger – særlig hvis den unge hornblåseren allerede har en annen betalt fritidsaktivitet. Men kulturskolebruken ser heller ikke ut til å ha direkte sammenheng med inntektsnivå. Barn i bydel Sagene har ikke spesielt rike foreldre, men ligger likevel på Oslo-toppen i bruk av kulturskolen. Trolig har kjennskap og tilgjengelighet mye å si: Alle barn blir introdusert for fotball i gymtimen, men det er mulig å gå sju år i norsk skole uten å holde et musikkinstrument mellom hendene. Derfor var det tragisk at Solberg-regjeringen i 2013 avviklet den nasjonale «kulturskoletimen», et gratis tilbud til alle barn fra første til fjerde klasse. Ved Tøyen skole i Oslo har man sett at kulturskolebruken øker når barna får gratis opplæring i et instrument i skoletida.

En progressiv kulturpolitikk kan ikke bare handle om å finansiere stipender og prangende kulturbygg. Den må også ta sikte på å involvere flest mulig i kulturaktivitet på grasrotnivå. Dels handler dette om rekruttering til kunstneryrkene: Hvis vi ønsker oss mangfold på de største scenene, må arbeidet starte allerede i barneskolen. Men nesten enda viktigere er det at breie befolkningslag blir fortrolig med kulturen fra et annet perspektiv enn som kulturkonsumenter. Flertallet av lilleputter som springer rundt i for store fotballshorts i dag, vil aldri ende opp i en toppklubb. Erfaringene fra ballbingen vil likevel gi dem en livslang kjærlighet til spillet. Det er ingen grunn til at forholdet deres til kunst og kultur skal være annerledes.

Leder

Sjokk­doktrinen

Trump-administrasjonen innførte på sin selverklærte frigjøringsdag ny toll mot alle land i verden. Grunntollen er på 10 prosent, mens rundt 60 land på Trumps verstingliste også får en skreddersydd tilleggstoll. Varer fra EU får en tollsats på 20 prosent, India 26 prosent og Sør-Korea 25 prosent, mens norske varer får en toll på 16 prosent. Den nye ekstratollen mot Kina gjør at satsen totalt ender på 54 prosent. Målet til Donald Trump og hans allierte er å få tilbake produksjon til USA igjen, og akkurat dét kan på sikt virke. For å unngå fordyrende fortolling kan selskaper se seg tjent med å bygge nye fabrikker i USA framfor i lavkostland, slik en globalisert, kapitalistisk økonomi tilrettelegger for.

Tette bånd

I går var den eldste brua i Budapest kledd i israelske flagg. De var satt opp for å ønske Israels statsminister Benjamin Netanyahu velkommen til et fire dagers besøk i Ungarn. Selv om landet var med på å grunnlegge Den internasjonale straffedomstolen (ICC), som har utstedt arrestordre på Netanyahu, kommer det ikke til å skje. Ungarns statsminister Viktor Orban har gjort det klart at han ikke vil respektere domstolens beslutning, og i går tok han varmt imot sin israelske kollega. Israel knytter stadig tettere bånd til ytre høyre-partier i Europa. Orbans Fidesz-parti gjestet forrige uke en konferanse i Jerusalem sammen med den unge lederen av franske Nasjonal Samling Jordan Bardella, spanske Vox og Sverigedemokraterna.

Politisk jordskjelv

Frankrikes mest populære presidentkandidat, Marine Le Pen, er sammen med flere partifeller i Rassemblement National – Nasjonal Samling – dømt for misbruk av EU-midler. Pengene partiet mottok, skulle gå til assistenter i EU-parlamentet, men gikk i stedet til å lønne medarbeidere i Frankrike. Le Pen dømmes til fire års fengsel – hvorav to er ubetinget – og til å betale 100.000 euro, 1,1 million kroner. Det virker bevist utover enhver tvil at partiet har brukt EU-midlene i strid med forutsetningene. Det som sendte sjokkbølger gjennom det politiske Frankrike mandag, var domstolens beslutning om frata Le Pen retten til å stille til valg i fem år. Hun slipper å sone fengselsstraffen før anken er behandlet, men forbudet mot å stille til valg trer i kraft umiddelbart. Det betyr at hun ikke kan være presidentkandidat ved valget i 2027.