Leder

Breddekultur

Gi unga et horn før fotballen tar dem, sier man i korpskretser. Men fotball og musikk er ikke likestilte fritidsaktiviteter for barn og unge i dag. Selv om akademier og høyere trenings­avgifter har gjort fotballen mer klassedelt, er det fortsatt riktig å kalle ballsporten en «breddeidrett». Kulturaktiviteter som dans, musikk og teater har ikke det samme folkelige preget. Som Klassekampen skrev i forrige uke, deltar bare én av ti norske barn på kulturskolen, og nesten alle har foreldre med høy utdannelse.

«Det er ­mulig å gå sju år i norsk ­skole uten å holde et musikk­instrument mellom hendene.»

Pris er åpenbart en faktor. I Oslo koster en kulturskoleplass omkring 4500 kroner i året. Det er mye penger – særlig hvis den unge hornblåseren allerede har en annen betalt fritidsaktivitet. Men kulturskolebruken ser heller ikke ut til å ha direkte sammenheng med inntektsnivå. Barn i bydel Sagene har ikke spesielt rike foreldre, men ligger likevel på Oslo-toppen i bruk av kulturskolen. Trolig har kjennskap og tilgjengelighet mye å si: Alle barn blir introdusert for fotball i gymtimen, men det er mulig å gå sju år i norsk skole uten å holde et musikkinstrument mellom hendene. Derfor var det tragisk at Solberg-regjeringen i 2013 avviklet den nasjonale «kulturskoletimen», et gratis tilbud til alle barn fra første til fjerde klasse. Ved Tøyen skole i Oslo har man sett at kulturskolebruken øker når barna får gratis opplæring i et instrument i skoletida.

En progressiv kulturpolitikk kan ikke bare handle om å finansiere stipender og prangende kulturbygg. Den må også ta sikte på å involvere flest mulig i kulturaktivitet på grasrotnivå. Dels handler dette om rekruttering til kunstneryrkene: Hvis vi ønsker oss mangfold på de største scenene, må arbeidet starte allerede i barneskolen. Men nesten enda viktigere er det at breie befolkningslag blir fortrolig med kulturen fra et annet perspektiv enn som kulturkonsumenter. Flertallet av lilleputter som springer rundt i for store fotballshorts i dag, vil aldri ende opp i en toppklubb. Erfaringene fra ballbingen vil likevel gi dem en livslang kjærlighet til spillet. Det er ingen grunn til at forholdet deres til kunst og kultur skal være annerledes.

Leder

Urimelig

EUs tolløkninger for ferrolegeringer må ses som et uttrykk for den globale handelskrigen som ble startet av Donald Trump. Målet med tiltaket er å beskytte egen industri, som produserer til høyere kostnader enn Kina og India. Europa skal i større grad være selvforsynt. Det spesielle med vedtaket er at Norge og Island ifølge EU ikke inngår i det Europa som skal sikre sin selvforsyning. Tidligere var det sjelden store problemer i handelspolitikken mellom EU og EØS. Norge har hatt tollfrihet for industrivarer i over 50 år – lenge før EØS-avtalen. Endringen i EU-systemet skjedde etter brexit i 2016.

Malurt i VM-begeret

Det norske herrelandslaget i fotball har kvalifisert seg til VM for første gang på 28 år, og det attpåtil med det høyeste målsnittet i noen europeisk VM-kvalifisering. Herrelandslaget har gode enkeltspillere og framstår også som et sammensveiset og samspilt lag. Spillerne og apparatet rundt oser av humør, glede og selvtillit. Sånn kan fotballen være på sitt beste. Det er bare å håpe at spillerne holder formen fram til neste sommer, da VM går av stabelen i USA, Canada og Mexico. Politikken som omslutter neste års VM, er det dessverre liten grunn til å glede seg over.

En god start

Tanken om at folk skal kunne eie sin egen bolig, har vært sentral i utviklingen av norsk boligpolitikk. Fortsatt eier de fleste boligen de bor i. Samtidig blir vi stadig flere på leiemarkedet. I 2024 bikket antallet nordmenn som leier, én million. I Oslo er 30 prosent av husstandene leietakere. Med galopperende boligpriser blir det stadig vanskeligere å komme inn på boligmarkedet i storbyene.