Leder

Matteus- effekten

Det sies ofte at det ikke er noen forskjell på Arbeiderpartiet og Høyre eller mellom de rødgrønne og borgerlige i regjering. Den politiske striden om skattlegging av landets rikeste er et eksempel på det motsatte. Den avslører en avgrunn i samfunnsforståelse og syn på hvilken retning landet skal ta. Ansporet av pågående og pengesterke borgerlige lobbyorganisasjoner går Høyre, Frp, Venstre og KrF nå inn for å fjerne skatt på arbeidende kapital, eller skatt på aksjer, som det i realiteten er. Høyre vil kutte skatten for aksjer, men beholde den for hus, bil, hytte og bankinnskudd.

«Hvilket problem vil Høyre og Frp løse?»

På NRKs «Debatten» tirsdag spurte Arbeiderpartiets nestleder Jan Christian Vestre hva slags problem Høyre og Frp egentlig ønsker å løse, så lenge det private næringslivet de to siste årene har sysselsatt 122.000 flere personer, og det er investert 500 milliarder kroner i norske bedrifter. Overskuddene har samtidig økt med over 100 milliarder kroner etter regjeringsskiftet for tre år siden. Hvis man fjerner formuesskatten, betyr det titalls milliarder i skattekutt til Norges én prosent rikeste, uten noen dokumentasjon på at det vil gi positive ringvirkninger for investeringer og sysselsetting. Den eneste dokumenterte effekten er at de aller rikeste blir enda rikere og flere blir nullskattytere.

Finansredaktør Terje Erikstad i Dagens Næringsliv sa på Debatten at fjerning av formuesskatt på aksjer er en fantastisk gavepakke til de aller rikeste. Høyre har tidligere sverget til den norske modellen og sagt at det ikke vil ha nullskattytere. Nå aksepterer partiet nettopp dette. Erna Solbergs snakk om «vekstfremmende skattelettelser» er like lite overbevisende som «trickle-down-effekten», der det ble hevdet at skattekutt for de rikeste ville sildre nedover til breie befolkningslag. Sannheten er at skattekutt for de rikeste fører til én eneste ting, og det er at de rikeste blir enda rikere, eller som Vestre sier: «Det er feil medisin for Norge, det er ikke det som fremmer vekst og omfordeling, og det er ikke det som har gjort Norge til Norge.» Eller som det heter i Matteusevangeliet i Bibelen: «For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.»

Leder

Fly mot nord

I forrige uke sendte samferdselsminister Kamzy Gunaratnam (Ap) ut et forslag fra Oslo Economics om de statlig finansierte flyrutene i Nord-Norge på høring. Ett av det private selskapets forslag er å fjerne kjøp av de såkalte FOT-rutene (forpliktelser til offentlig tjenesteytelse) fra Vardø i Finnmark, Mosjøen på Helgeland, Stokmarknes i Vesterålen, Namsos i Trøndelag, samt å legge ned flyruta mellom Røst og Bodø, for å erstatte den med helikopter. Det kan bety nedleggelse av flyplassene. I mai år ble regjeringen overkjørt av en brei stortingskoalisjon da den gikk inn for ny anbudskonkurranse om FOT-rutene i Sør-Norge, som ville innebære økte priser og redusert kapasitet. Også da lå en rapport fra Oslo Economics til grunn. Disse flyrutene er selve livsnerven for folk, næringsliv, helsetjenester og beredskap i viktige deler av landet, spesielt i Nord-Norge. I Finnmark og Troms omfatter FOT-rutene 13 lufthavner, Kirkenes, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Mehamn, Honningsvåg, Hammerfest, Alta, Lakselv, Sørkjosen, Hasvik og Tromsø.

Truslene rundt oss

Lenge før teknologien bak dagens kunstige intelligens ble allemannseie, trykket magasinet The New Yorker en vitsetegning som plutselig føles relevant. På tegningen sitter en mann ved et leirbål med tre barn. Rundt dem skimtes et goldt, øde landskap. «Ja», sier mannen til barna, «planeten ble ødelagt. Men i et vakkert, historisk øyeblikk skapte vi store verdier til aksjonærer.» De siste ukene har dommedagsklokka blitt stilt flere hakk nærmere undergang, og denne gang er det ansatte ved de største teknologiselskapene som drar i nødbremsen. På X og i intervjuer anslår de sannsynligheten for at kunstig intelligens kan utrydde menneskeheten innen de neste ti årene til ti prosent.

Det finnes alter­na­tiver

Onsdag holdt EU-president Ursula von der Leyen den årlige State of the European Union-talen i Strasbourg. Hun brukte Charles Dickens åpningslinjer fra «To byer» for å sette stemningen: «Det var den beste av alle tider, det var den verste.» Der Dickens beskrev tida rundt den franske revolusjonen med disse ordene, brukte von der Leyen dem for å beskrive nåtida, hvor vi har enorme utfordringer, men også enorme muligheter. Utfordringene hun pekte på, var blant annet handelsubalansen med Kina, russiske hybridangrep og Ceuta-krisa, hvor tusenvis av mennesker kom seg forbi gjerdene til den spanske eksklaven helt nord på det afrikanske kontinentet. Kunstig intelligens og skjerm­avhengighet var andre temaer. Talens kanskje mest overraskende moment kom til slutt. Vendt mot den kanadiske statsministeren Mark Carney – «Dear Mark» – sa hun at hun vil arbeide for at Canada kan bli EUs første assosierte medlem. EU-presidenten mener det haster for EU å tenke nytt om partnerskapene sine.