Leder

Matteus- effekten

Bjørgulv Braanen

Det sies ofte at det ikke er noen forskjell på Arbeiderpartiet og Høyre eller mellom de rødgrønne og borgerlige i regjering. Den politiske striden om skattlegging av landets rikeste er et eksempel på det motsatte. Den avslører en avgrunn i samfunnsforståelse og syn på hvilken retning landet skal ta. Ansporet av pågående og pengesterke borgerlige lobbyorganisasjoner går Høyre, Frp, Venstre og KrF nå inn for å fjerne skatt på arbeidende kapital, eller skatt på aksjer, som det i realiteten er. Høyre vil kutte skatten for aksjer, men beholde den for hus, bil, hytte og bankinnskudd.

«Hvilket problem vil Høyre og Frp løse?»

På NRKs «Debatten» tirsdag spurte Arbeiderpartiets nestleder Jan Christian Vestre hva slags problem Høyre og Frp egentlig ønsker å løse, så lenge det private næringslivet de to siste årene har sysselsatt 122.000 flere personer, og det er investert 500 milliarder kroner i norske bedrifter. Overskuddene har samtidig økt med over 100 milliarder kroner etter regjeringsskiftet for tre år siden. Hvis man fjerner formuesskatten, betyr det titalls milliarder i skattekutt til Norges én prosent rikeste, uten noen dokumentasjon på at det vil gi positive ringvirkninger for investeringer og sysselsetting. Den eneste dokumenterte effekten er at de aller rikeste blir enda rikere og flere blir nullskattytere.

Finansredaktør Terje Erikstad i Dagens Næringsliv sa på Debatten at fjerning av formuesskatt på aksjer er en fantastisk gavepakke til de aller rikeste. Høyre har tidligere sverget til den norske modellen og sagt at det ikke vil ha nullskattytere. Nå aksepterer partiet nettopp dette. Erna Solbergs snakk om «vekstfremmende skattelettelser» er like lite overbevisende som «trickle-down-effekten», der det ble hevdet at skattekutt for de rikeste ville sildre nedover til breie befolkningslag. Sannheten er at skattekutt for de rikeste fører til én eneste ting, og det er at de rikeste blir enda rikere, eller som Vestre sier: «Det er feil medisin for Norge, det er ikke det som fremmer vekst og omfordeling, og det er ikke det som har gjort Norge til Norge.» Eller som det heter i Matteusevangeliet i Bibelen: «For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.»

Leder

Følgefeil

Den store pensjonsreformen som ble påbegynt i 2005, hadde to hovedmål: Den skulle få flere til å stå lenger i jobb, og den skulle redusere statens utgifter til folketrygda, sammenliknet med det gamle systemet. Metoden var å innføre et system med mye sterkere sammenheng mellom hva man har tjent i løpet av yrkeslivet, og hva man får i pensjon, og å innføre kraftig avkorting for de som går av tidlig. Problemet er at begge mekanismene rammer skeivt. I mai kom Pensjonspolitisk arbeidsgruppe, sammensatt av staten og partene i arbeidslivet, med sin årlige rapport. De viser at pensjonsreformen i 2025 hadde medført samla innsparinger på 18,5 milliarder kroner. Staten har fått lavere utgifter, og pensjonistene har fått mindre. De som særlig får mindre, er de som har tjent minst og gått av tidlig.

Pål Hellesnes

Løser ikke problemet

Fredag presenterte statsminister Jonas Gahr Støre regjeringens plan for raskere utbygging av vindkraft og kraftlinjer i Norge. Utredninger har vist at det tar inntil 14 år å planlegge, behandle og bygge store kraftledninger, og målet er å halvere tida det tar å bygge ut kraftnettet. Hovedgrepet er å fjerne flere av de tallrike utredningskravene og byråkratiske flaskehalsene som gjør at utbygging tar så lang tid. Miljøutredninger skal forenkles, statsforvalteren mister innsigelsesretten i vindkraftsaker, og NVE får maks to år på seg til å behandle søknader. Regjeringen vil også at kraft skal trumfe naturhensyn oftere. Nye ledninger skal som hovedregel bygges som luftspenn, ikke under jord eller vann, og miljømyndighetene blir pålagt å prioritere energi høyere enn før. Lite i norsk politikk vekker sterkere følelser enn vindkraft.

Lars Vegstein

Streik virker

Kabinansatte i SAS er ikke bare blant Norges lavest lønte, men har i tillegg mer ubekvem arbeidstid enn de fleste av oss. Likevel er det ikke tillegg for kveldsjobbing, helgejobbing eller overtid, ifølge Parat, som sammen med Fellesforbundet organiserer ansatte i kabin. Til E24 forteller flyvertinne Sandra Marie Jonsson, som har jobbet 13 år i selskapet, at hun er avhengig av samboeren sin for å få økonomien til å gå rundt. Det til tross for at hun allerede har nådd toppen av ansiennitetsstigen. Høyere lønn var derfor blant de viktigste kravene i forhandlingene i årets oppgjør. Det framforhandlede resultatet ble likevel ikke godt nok for medlemmene.

Mari Skurdal