​​​​​​​sakprosa

Bunker­tilstanden

Kathrin Pabst gir en usedvanlig fyldig beretning om krigstraumer med «Bestefars bunker».

På flukt: Kathrin Pabsts familie flyktet fra Pommern i 1945. Dette bildet viser tyske flyktninger på vei ut av Rheindahlen i Nordrhein-Westfalen 27. februar 1945, ettersom amerikanske militære rykker fram. Foto: W.F. Stickle/Signal Corps Archive/Wikimedia CommonsPå flukt: Kathrin Pabsts familie flyktet fra Pommern i 1945. Dette bildet viser tyske flyktninger på vei ut av Rheindahlen i Nordrhein-Westfalen 27. februar 1945, ettersom amerikanske militære rykker fram. Foto: W.F. Stickle/Signal Corps Archive/Wikimedia Commons
​​​​​​​sakprosa

Kathrin Pabst

Bestefars bunker

Forlaget Oktober 2024, 182 sider

Kathrin Pabsts «Bestefars bunker» har en forklarende undertittel: «Hvorfor krigen ikke slipper taket – en generasjonsfortelling». Boka tar uventet sterkt tak, ikke minst fordi den er så godt fortalt. Jeg skal forklare hvordan, men først: Diskuterer vi ikke i Norge nettopp om vi snart burde bli ferdige med krigen? I en ustoppelig flom av filmer, romaner og historiebøker om andre verdenskrig – trenger vi virkelig mer? «Bestefars bunker» er en særdeles god forklaring på hvorfor vi som europeere ikke blir ferdige, skrevet av en etterkommer av tyske flyktninger, nå bosatt i Norge. Kathrin Pabst er selv født i 1971. Hennes oldeforeldre, bestemor og mor var blant 6,5 millioner sivile tyskere som brått måtte flykte fra Pommern da området tilfalt Polen i 1945. I russiske og polske soldaters gjenerobring var drap, utsulting, plyndring og seksuelle overgrep en del av hverdagen – også for tyskere. Som sivile synes de seinere det ikke var mye å snakke om – fordrivelsen fra Pommern gjaldt så mange.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Bokmagasinet

Krimspeilet

Etter et terror­angrep i London råder frykt og paranoia i Nick Triplows krim­uni­vers.

Essay

En mann har lest damero­maner. Noen av dem er ikke så verst.

Essay

Thomas Manns trylle­kunst­ner Cipolla er tilbake. Kan han kaste lys over Hamsun-debatten?