Her om dagen var jeg på en doktorgradsdisputas ved Åbo Akademi og opplevde en av de kaleidoskopiske effektene som god litteraturforskning kan by på. Man har lest en forfatter, man har sett det man var i stand til i teksten på lesetidspunktet. Så kommer forskeren og vrir litt på kaleidoskopet, og man ser noe annet. Bitene har vært der hele tiden, men nå er det andre linjer, andre tyngdepunkt som trer fram.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
