Leder

Møtte seg selv i retten

Forrige uke ble det avsagt en oppsiktsvekkende dom i Skjønnsretten, en særdomstol for tvistesaker under plan- og bygningsloven. Partene i striden er Oslo kommune og Oslo kommune, gjennom sitt underliggende selskap Hav Eiendom AS, og den handler om prisen for en skoletomt. I 2003 ble en tomt rett nord for Sørenga avsatt til skole. Men samme år ble også Hav Eiendom etablert, et aksjeselskap heleid av det kommunale foretaket Oslo Havn. Eiendommene i Bjørvika og på Sørenga ble overført til det nyetablerte AS-et. Og her starter problemene. For i avtalen om bygging av skole fra 2003 er det ikke avklart hvordan prisen skulle fastsettes, går det fram av en artikkel i Aftenposten.

«Organiseringen følger den nyliberale håndboka til punkt og prikke.»

I dag er eiendommene på Sørenga blant Norges dyreste. Hav Eiendom AS la derfor fram et priskrav basert på hva tomta var verdt om den ble solgt på det frie marked til bolig­utbygging eller næringsvirksomhet. «Å gi bort eiendom eid av et AS, funker ikke», sier Kjell Kalland, administrerende direktør i Hav Eiendom, til Aftenposten. Akkurat hva forslaget var på, skriver ikke avisa, men det var åpenbart mer enn Oslo kommune kunne gå med på. Skjønnsretten har gitt Hav Eiendom delvis medhold, og kommunen er dømt til å betale rundt 80 millioner kroner for tomta. Begge parter vurderer å anke, så endelig punktum er ikke satt. Sørenga-beboere som venter på en ny skole, må uansett vente til i hvert fall 2028, selv om planen opprinnelig var at skolen skulle ta imot første elev i 2018.

Saken viser hvor galt det kan gå når kommuner organiserer underliggende enheter som private bedrifter. Overskuddet fra Hav Eiendom går i sin helhet til Oslo Havn, et foretak heleid av Oslo kommune. Likevel havner strid om pengeforflytninger i retten, fordi et AS ikke lenger ser seg som del av kommunen og forpliktet av samfunnsansvaret. Organiseringen av Oslo Havn følger den nyliberale håndboka til punkt og prikke. Oppsplitting i AS-er og datterselskaper har gitt en oppblomstring av høytlønte direktører og styremedlemmer, samtidig som kommunen blir sin egen fiende. Det er så dumt som det får blitt.

Leder

Varm vinter

Natt til mandag forrige uke ble det satt rekord på Meteorologisk institutt på Blindern i Oslo. Så lenge det har blitt målt, har hovedstaden aldri før opplevd en like mild desembernatt med hele åtte plussgrader. Det varme vinterværet hindrer de omkringliggende skianleggene fra å erklære sesongen for å være i gang for fullt. Blant skianleggene til Skimore er det bare én av 20 løyper som er åpnet i Oslo, ifølge nettavisa E24. Dette er bare en smakebit av hva vi har i vente. I slutten av oktober kom Norsk klimaservicesenter med tredje utgave av rapporten «Klima i Norge». I den tar flere titalls forskere fra en rekke institusjoner for seg hvordan klimaendringene påvirker landet, og hvordan samfunnet kan tilpasses deretter.

Oslo-tett på toppene

Politisk redaktør i Dagens Næringsliv Frithjof Jacobsen langet forrige lørdag ut mot de «spredte stemmene» i Høyre som kritiserer den foreslåtte leder­trioen for å være for Oslo-sentrert. Ifølge redaktøren er slik kritikk lite annet enn «et behov for medial selvhevdelse, en offentlig søknad om å bli invitert til Dagsnytt 18». Jacobsen ser ingen problemer med at partier med lag over hele landet skal ledes av hovedstadsfolk. Han mener dessuten at Oslo-dominansen er et resultat av «kjernen i det sosial­demokratiske frigjøringsprosjektet etter andre verdenskrig». I dag står vi fritt til å reise fra stedet vi er født på, og kan bevege oss hvor vi vil. «Det er noe ufritt, en eim av klam predestinasjonslære, over den særegne, politiske opphavs­onanien», skriver Jacobsen. Når Høyre får valgt sin nye ledelse, vil de to framtredende etterkrigspartiene i Norge ha en ledelse med tung Oslo-­dominans.

En dyr og merkelig idé

Ingen av regjeringens budsjettpartnere ønsker å bruke penger på Finansdepartements siste, fikse idé – et kostbart skattelotteri, hvor tilfeldig utvalgte, unge personer får skattereduksjon på lønnet arbeid. Likevel var ikke Arbeiderpartiet til å rikke i budsjettforhandlingene, og det er derfor satt av en halv milliard kroner i budsjettet for 2026 til å strø noen tusenlapper over rundt 40.000 heldige utvalgte. Forsøket skal gå over fem år, og forskere skal da undersøke om de som får skattereduksjon på lønnsinntekt, i mindre grad enn andre blir trygdemottakere i prøveperioden. Tusenkronersspørsmålet er om forsøket vil gi sikker kunnskap om akkurat dét. Og ikke minst: Om ikke forsøket også har andre, negative konsekvenser. Denne uka fikk de første heldige beskjed om at de var trukket ut. Norske aviser har intervjuet en rekke av dem, og gjengangeren er at de omtaler uttrekket som en gevinst, omtrent som i en ordinær lotto.