Leder

USAs støtte fortsetter

13. oktober sendte Biden-administrasjonen et brev til Israels myndigheter. Brevet var signert utenriksminister Antony Blinken og forsvarsminister Lloyd Austin og framsatte en rekke konkrete krav om å slippe nødhjelp inn på Gazastripa og unngå tvungen flytting av folk. Brevet var også utstyrt med en frist: Hvis ikke kravene var innfridd innen 30 dager, ville USA rulle tilbake militær støtte. Var den nye, strenge tonen uttrykk for en reell vilje til å stanse støtta til Benjamin Netanyahu, eller et forsøk på å tilfredsstille amerikanske Palestina-aktivister før valget?

«Hos Trump er det ingen­ting å hente for palestinere.»

Tirsdag denne uka gikk fristen ut. I en rapport viser åtte humanitære organisasjoner at Israel ikke har rettet seg etter de amerikanske kravene. Bare en brøkdel av den nødhjelpa som trengs, kommer til Gaza hver dag. På de 30 dagene som har gått, har israelske styrker drept fire hjelpearbeidere og bombet en klinikk som setter poliovaksiner, samtidig som om lag 80 prosent av palestinerne på Gazastripa lever under evakueringsordre. Likevel gjør ikke det amerikanske utenriksdepartementet stort. En talsperson sier at de vil vurdere om Israel overholder amerikansk lov og at de «har sett noen framskritt bli gjort». USAs militære støtte til Israel vil derfor fortsette som før fram til Donald Trump tar over landet.

Trump er i gang med å peke ut sitt mannskap, og til jobben som USAs ambassadør til Israel, har han valgt Mike Huckabee. Han er Fox-programleder, tidligere guvernør og evangelisk kristen med et 50 år langt forhold til Israel. Under et besøk til landet i 2017, uttalte han, ifølge Times of Israel, at «Vestbredden fins ikke – bare Judea og Samaria. Bosettinger fins ikke – de er samfunn, nabolag, byer. Og det finnes ikke noe som heter okkupasjon». Joe Biden har ikke stagget Netanyahu, og hos Trumps nye team er det ingenting å hente for palestinere. Derfor må det internasjonale samfunn slutte å vente på noen amerikansk løsning. Sanksjoner og støtte til de internasjonale rettsprosessene er nødvendig, ellers risikerer vi at palestinske områder blir innlemmet i Israel med verden som tilskuere.

Leder

Hilsen fra barnehagen

I slutten av januar fikk kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) et brev. Bak brevet sto en rekke organisasjoner, blant dem Redd Barna, Foreldreopprøret og flere fagforeninger. Brevet inneholdt et varskorop om bemannings­situasjonen i norske barnehager. Til TV 2 understreker nestleder i Utdannings­forbundet Ann Mari Milo Lorentzen at det ikke bare er foreldrene som er bekymret. Også de som er på jobb for barna, slår alarm. De trekker fram en undersøkelse fra 2025 som det er grunn til å stoppe opp ved.

Et varsko til oss alle

Det amerikanske justisdepartementet har sluppet 3,5 millioner filer fra etterforskingen av milliardæren Jeffrey Epstein. Likevel er omtrent halvparten av filene fortsatt unntatt offentlighet. Hva skiller det som er frigitt fra det som holdes tilbake? Det vet vi ikke. Filene er åpenbart ikke holdt tilbake for å beskytte identiteten til ofrene i saken, for mange av dem var lett gjenkjennbare på bilder og med navn i materialet som ble delt med allmennheten forrige fredag. Ettersom det er Donald Trumps administrasjon som nå styrer Justisdepartementet, går spekulasjonene høyt på internett om hvorvidt den holder tilbake dokumenter som inkriminerer den amerikanske presidenten. Som Epstein-filene har vist, kan privat kommunikasjon mellom mektige mennesker være politisk sprengstoff. Nettopp derfor bør vi bekymre oss langt mer enn vi gjør for hvem som har tilgang til våre hverdagslige meldingsutvekslinger.

Melkøya

Elektrifisering av gassanlegget på Melkøya utenfor Hammerfest er en svært god idé. Det er Norges fjerde største utslippspunkt, og en strømbasert løsning vil redusere CO₂-utslippene med 850.000 tonn. Problemet er at omlegging fra gass vil innebære en økning av kraftforbruket på 360 MW. Hvis det ikke bygges ny kraft, vil det ifølge Volt Power Analytics doble strømprisene i Nord-Norge, og andre industrisatsinger vil ikke bli tilgodesett med strøm. Ifølge kraftanalytiker Olav Johan Botnen vil elektrifisering av Melkøya uten ny kraft føre til negativ kraftbalanse i Nord-Norge – altså mer forbruk enn produksjon. Ap/Sp-regjeringens svar i august 2023 ble et ja til elektrifisering, kombinert med et gedigent kraftløft for Finnmark. Det ble lovet økt kraftproduksjon tilsvarende det LNG-anlegget vil bruke.