Diagnosene for norsk skole sitter løst. Bernt Hagtvet har bidratt med egne analyser og fått stor oppmerksomhet for det. Et utspill fra 74 lærerutdannere som vil lage nye læreplaner, får støtte av Klassekampen på lederplass under tittelen Snu i tide. Det er noe forfriskende med en slik selvsikkerhet, men folk som hevder å ha lettvinte løsninger på kompliserte problemer må finne seg i noen kritiske spørsmål. Er nye læreplaner løsningen på problemet, og er kunnskapstemaer er et bedre alternativ når vi kvitter oss med kompetansemålene? Når malingen flasser fra en fasade er det lettvint å male over, men det hjelper bare midlertidig, dersom årsaken ligger dypere.
«Det er noe forfriskende med en slik selvsikkerhet»
Det er urovekkende når grunne analyser fulgt opp av overflatiske påstander heies fram. Læreplanene og læreverkene som følger med, er det som møter lærere, elever og foreldre i skolehverdagen. Derfor er det forståelig at det er læreplanene som får skylda når frustrasjonene melder seg. Men under læreplanene ligger det et komplisert fundament, som det er all grunn til å se nærmere på og stille kritiske spørsmål ved. Er det for eksempel riktig at komiteer (kalt læreplangrupper) skal bestemme 100 prosent av faginnholdet i alle fag for alle offentlige skoler i hele landet? Eller kunne skolene få større frihet til å ta egne valg? Tilsvarende spørsmål kan stilles ved fag- og timefordelingen. Her har politikere økt timetallet, bestemt hvilke fag som skal vektlegges og laget et «nasjonalt kvalitetsvurderingssystem» som rangerer skolene etter hvor godt de følger opp. Skolene blir målt på lesehastighet og algebra, men ikke på elevenes samhandling eller evne til å stille spørsmål. Alle skolene er pålagt det samme rigide regelverket, og dette vil ikke endres om nye læreplangrupper får trumpet gjennom egne viljer. Andre overordnede spørsmål som kan og bør stilles er: Skal vi fortsette å rangere barn i skolen? Som om karakterer var uttrykk for barnas nytteverdi og ikke et resultat av ulik modenhet, motivasjon eller personlighet? Er inndelingen i klasser basert på fødselsår det eneste riktige? Hvorfor er skolen delt inn i fag som engelsk og matematikk, når verken verden eller arbeidslivet er det? Er det greit å prøve ut andre løsninger?
Det er politisk enighet om formålet med opplæringen i Norge, nedskrevet i § 1–3 i den splitter nye opplæringsloven. Dermed har vi et fundament å bygge på. På dette kan det bygges en god skole, gitt at vi er i stand til å tenke nytt. Det er for eksempel mulig å innrømme et mye større handlingsrom, også innenfor den offentlige skolen. Det vil komme nye læreplaner, men det er viktigere å heve blikket og lete etter løsninger for at skolen kan utvikle seg uten å bli pålagt å danse etter stadig nye piper.