Leder

Støvsuger sykehusene

Fire norske helseforetak brøt forrige uke en avtale med et bemanningsbyrå om å levere vikarer til norske sykehus. Rammeavtalen hadde oppstart 1. oktober, men allerede 24. oktober bestemte Helse Vest, Helse Nord, Helse Midt-Norge og Helse Sør-Øst seg for å si opp ethvert samarbeid. Årsaken var at byrået hadde ringt overlege ved Kvinneklinikken i Bergen, Mette Løkeland-Stai, og tilbudt henne jobb. Rammeavtalen slår eksplisitt fast at bemanningsbyrået ikke kan rekruttere folk ansatt i helseforetakene. Likevel er det svært vanlig. Etter telefonsamtalen snakket Løkeland-Stai med flere kollegaer som hadde opplevd det samme. Hun skrev deretter en kronikk på NRK med den talende tittelen «Gribbane» om telefonsamtalen, og hun rapporterte oppover i systemet. Helseforetakene bestemte seg for å si kraftfullt ifra. «Vi anser dette som totalt uakseptabel opptreden fra bemanningsbyrået og et alvorlig brudd på rammeavtalens bestemmelse om forbud mot rekrutteringshenvendelser til medarbeidere i helseforetakene», skriver direktør i Helse Vest, Hilde Christiansen, i en pressemelding.

«Noen angrer­ nok på at de ringte Mette Løkeland-Stai.»

Det er nok noen i det aktuelle bemanningsbyrået som angrer på at de ringte nettopp en engasjert og profilert overlege som Mette Løkeland-Stai. Saken illustrerer uansett hvordan vikarbyråene i helsesektoren undergraver det offentlige helsevesenet. Norske sykehus risikerer å leie inn tidligere ansatte til langt høyere timepriser – ansatte som er utdannet og har fått erfaring av det offentlige. Selve forretningsmodellen til et bemanningsbyrå er å ta ut ekstra profitt på utleie, så det sier seg selv at modellen er dyrere for sykehusene enn å ha leger ansatt. I sin kronikk på NRK trekker Løkeland-Stai også fram et annet problem med økt vikarbruk: hvordan vikarene ikke bidrar til å utvikle faglige prosedyrer, forskning og felles kunnskap. De veileder ikke yngre leger og medisinstudenter. Dermed blir fagmiljøene og arbeidsmiljøet svekket av utstrakt bruk av vikarer. Vi har heller ikke noen utømmelig kilde av helsearbeidere, slik denne saken viser. Bemanningsbyråer som støvsuger offentlige sjukehus etter vikarer, må stanses.

Leder

EN NØDVENDIG HELOM­VENDING

Donald Trump møter nå massiv kritikk etter at han onsdag signerte en avtale med Iran som skal få slutt på krigen i Midtøsten. At dokumentet vekker oppsikt, er ikke rart: De 14 punktene er ikke bare en utvetydig innrømmelse av hvor feilslått hele USA og Israels krigføring har vært, men også en banebrytende framvisning av begrensningene i de to landenes militærmakt. Dette synes tungt å svelge for mange amerikanere. Det er derfor verdt å minne om at det var beslutningen om å gå til krig som var feilgrepet her. At Trump nå tilsynelatende har akseptert realitetene, er utelukkende positivt, og det kan forhåpentligvis også tvinge fram et helt nødvendig oppgjør med Israels påvirkning på USAs utenrikspolitikk. Realiteten er at Trump sto uten gode alternativer. Han hadde forsøkt massiv bombing fra lufta og visste at en bakkeinvasjon ikke kunne lykkes.

I revers

«Den skatten milliardærene ikke betaler, må betales av andre», skrev den franske økonomen Gabriel Zucman her i avisa i går. Lekkasjene fra Skattekommisjonen tyder på at Ap nå er villig til å akseptere et kutt i formuesskatten på rundt 20 milliarder. Kuttet skal finansieres med momsøkning på persontransport, overnatting, kinobilletter, idrettsarrangementer og inngangsbilletter til museer, gallerier og fornøyelsesparker. Dermed er vi tilbake til start. Solberg-­regjeringen kuttet skatten for de rikeste og innførte avgiftsøkninger som rammet skeivt for flere titalls milliarder, noe Ap/Sp-regjeringen rullet tilbake. Nå er det igjen duket for skattekutt for de rikeste, finansiert av usosiale avgiftsøkninger. Zucman viser at spørsmålet om skattlegging av de rikeste til syvende og sist er et spørsmål om folkestyre og demokrati.

Nor­weng­lish

Når Europa mer enn noensinne trenger å stå samlet mot et bråsint og uforutsigbart USA, kunne det være en god idé å styrke opplæringen i tysk, fransk og spansk. Dessverre er Norge i ferd med å gå motsatt vei. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap), som ellers har utvist mye klokskap og handlekraft på sitt felt, satte i 2024 spørsmålstegn ved fremmedspråkenes relevans i ungdomsskolen. Nå står den videregående skolen for tur: Utdanningsdirektoratet foreslo i forrige uke å fjerne fremmedspråk som fellesfag på 1. og 2. trinn og gjøre det om til et valgfag.