Leder

Støvsuger sykehusene

Fire norske helseforetak brøt forrige uke en avtale med et bemanningsbyrå om å levere vikarer til norske sykehus. Rammeavtalen hadde oppstart 1. oktober, men allerede 24. oktober bestemte Helse Vest, Helse Nord, Helse Midt-Norge og Helse Sør-Øst seg for å si opp ethvert samarbeid. Årsaken var at byrået hadde ringt overlege ved Kvinneklinikken i Bergen, Mette Løkeland-Stai, og tilbudt henne jobb. Rammeavtalen slår eksplisitt fast at bemanningsbyrået ikke kan rekruttere folk ansatt i helseforetakene. Likevel er det svært vanlig. Etter telefonsamtalen snakket Løkeland-Stai med flere kollegaer som hadde opplevd det samme. Hun skrev deretter en kronikk på NRK med den talende tittelen «Gribbane» om telefonsamtalen, og hun rapporterte oppover i systemet. Helseforetakene bestemte seg for å si kraftfullt ifra. «Vi anser dette som totalt uakseptabel opptreden fra bemanningsbyrået og et alvorlig brudd på rammeavtalens bestemmelse om forbud mot rekrutteringshenvendelser til medarbeidere i helseforetakene», skriver direktør i Helse Vest, Hilde Christiansen, i en pressemelding.

«Noen angrer­ nok på at de ringte Mette Løkeland-Stai.»

Det er nok noen i det aktuelle bemanningsbyrået som angrer på at de ringte nettopp en engasjert og profilert overlege som Mette Løkeland-Stai. Saken illustrerer uansett hvordan vikarbyråene i helsesektoren undergraver det offentlige helsevesenet. Norske sykehus risikerer å leie inn tidligere ansatte til langt høyere timepriser – ansatte som er utdannet og har fått erfaring av det offentlige. Selve forretningsmodellen til et bemanningsbyrå er å ta ut ekstra profitt på utleie, så det sier seg selv at modellen er dyrere for sykehusene enn å ha leger ansatt. I sin kronikk på NRK trekker Løkeland-Stai også fram et annet problem med økt vikarbruk: hvordan vikarene ikke bidrar til å utvikle faglige prosedyrer, forskning og felles kunnskap. De veileder ikke yngre leger og medisinstudenter. Dermed blir fagmiljøene og arbeidsmiljøet svekket av utstrakt bruk av vikarer. Vi har heller ikke noen utømmelig kilde av helsearbeidere, slik denne saken viser. Bemanningsbyråer som støvsuger offentlige sjukehus etter vikarer, må stanses.

Leder

Røverkrig

Sløret har falt. Israel og USA gidder nå knapt å legitimere angrepet på Iran folkerettslig. I stedet sies det åpent at det er en krig for regimeendring, som er i strid med internasjonal lov. Begrunnelsene for øvrig savner enhver rimelighet. Trump har lenge sagt at Iran ikke må få anledning til å utvikle kjernevåpen – og etter angrepet i juni i fjor erklærte han at de kjernefysiske installasjonene var destruert. Så var det i gang igjen, og nye samtaler fulgte.

Ri­siko­sport

På midten av 2000-tallet begynner kronprins Haakon å dukke opp på deltakerlistene til Verdens økonomiske forum i Davos. Muligens var det et forsøk på å gi monarkiet en oppdatert rolle i en ny tid, som bindeledd mellom næringslivstopper, politikere og velgjørere i det sveitsiske alpelandskapet. Forumet er en privateid stiftelse og fungerer som en tenketank for verdens eliter. Både hoffet og Norges skiftende regjeringer må ha syntes at det var en god idé at kronprinsparet brukte tid i Davos, for ganske raskt var de engasjert i arbeidet i Young Global Leaders, et eliteakademi for kommende verdensledere, og kronprinsen var med å stifte Global Dignity Day, som springer ut av Davos-miljøet. Den såkalte Verdighetsdagen ble rullet ut på norske skoler, før den i 2016 la seg selv ned på grunn av manglende finansiering. I mellomtida hadde foreldre og lærere protestert fordi markeringen var lagt så tett opp til grunnlagsdatoen for FN at den i Osloskolen ble prioritert foran FN-dagen. Til tross for den norske kollapsen sitter kronprins Haakon fortsatt i det internasjonale styret til Global Dignity Day.

På ære og samvit­tighet

I 1913, samme år som kvinner i Norge fikk stemmerett, fikk Norge sin første selvangivelse på papir. Her skulle nordmenn oppgi inntekt og formue, og vi signerte «på ære og samvittighet». I dag er formuleringen endret. Vi bekrefter at «opplysningene er gitt etter beste skjønn og overbevisning og så fullstendig som mulig». Norge har også en lang tradisjon med åpne skattelister. Slik kan hver og en undersøke om vi lignes likt som naboen, og vi kan se om sjefens velstand samsvarer med den som blir innrapportert til myndighetene.