Leder

Støvsuger sykehusene

Fire norske helseforetak brøt forrige uke en avtale med et bemanningsbyrå om å levere vikarer til norske sykehus. Rammeavtalen hadde oppstart 1. oktober, men allerede 24. oktober bestemte Helse Vest, Helse Nord, Helse Midt-Norge og Helse Sør-Øst seg for å si opp ethvert samarbeid. Årsaken var at byrået hadde ringt overlege ved Kvinneklinikken i Bergen, Mette Løkeland-Stai, og tilbudt henne jobb. Rammeavtalen slår eksplisitt fast at bemanningsbyrået ikke kan rekruttere folk ansatt i helseforetakene. Likevel er det svært vanlig. Etter telefonsamtalen snakket Løkeland-Stai med flere kollegaer som hadde opplevd det samme. Hun skrev deretter en kronikk på NRK med den talende tittelen «Gribbane» om telefonsamtalen, og hun rapporterte oppover i systemet. Helseforetakene bestemte seg for å si kraftfullt ifra. «Vi anser dette som totalt uakseptabel opptreden fra bemanningsbyrået og et alvorlig brudd på rammeavtalens bestemmelse om forbud mot rekrutteringshenvendelser til medarbeidere i helseforetakene», skriver direktør i Helse Vest, Hilde Christiansen, i en pressemelding.

«Noen angrer­ nok på at de ringte Mette Løkeland-Stai.»

Det er nok noen i det aktuelle bemanningsbyrået som angrer på at de ringte nettopp en engasjert og profilert overlege som Mette Løkeland-Stai. Saken illustrerer uansett hvordan vikarbyråene i helsesektoren undergraver det offentlige helsevesenet. Norske sykehus risikerer å leie inn tidligere ansatte til langt høyere timepriser – ansatte som er utdannet og har fått erfaring av det offentlige. Selve forretningsmodellen til et bemanningsbyrå er å ta ut ekstra profitt på utleie, så det sier seg selv at modellen er dyrere for sykehusene enn å ha leger ansatt. I sin kronikk på NRK trekker Løkeland-Stai også fram et annet problem med økt vikarbruk: hvordan vikarene ikke bidrar til å utvikle faglige prosedyrer, forskning og felles kunnskap. De veileder ikke yngre leger og medisinstudenter. Dermed blir fagmiljøene og arbeidsmiljøet svekket av utstrakt bruk av vikarer. Vi har heller ikke noen utømmelig kilde av helsearbeidere, slik denne saken viser. Bemanningsbyråer som støvsuger offentlige sjukehus etter vikarer, må stanses.

Leder

Politisk spill

Det ene dataspillet er en variant av «Snake»: En liten dresskledd fyr, som skal forestille «grense-tsar» Tom Homan, jakter på ulovlige immigranter langs Rio Grande. Stakkarene som blir fanget, får på seg håndjern og oransje overaller og må paradere i en lang rekke bak ham. Når «slangen» til slutt krasjer med seg selv eller med en vegg, kommer poengsummen opp: «28 deported!» I et annet spill, basert på klassikeren «Tetris», dreier det seg om å «beskytte grensa mot den kommende horden». I dette tilfellet består «horden» av zombier og romvesener, men selv ikke barn kan gå glipp av poenget: «Fremmede» som vil inn i USA, fortjener ikke bedre enn å få en murblokk i hodet. Arkadespillene, som nå ligger ute på nettsida til Det hvite hus, er et forsøk på å «fortelle historien om presidentens mange bragder på en måte som treffer hver enkelt amerikaner», ifølge Trump-administrasjonen. Det er slett ikke første gang presidenten sprer propaganda via dataspill: Et par dager etter at USA og Israel angrep Iran, la Trumps folk ut en video på X der autentiske bilder fra krigen ble blandet med elementer fra skytespillet «Call of Duty». I fjor høst postet Det hvite hus en video av et raid mot papirløse innvandrere, akkompagnert av kjenningsmelodien og slagordet til «Pokémon» – «Gotta catch ‘em all».

Felles beste

De siste ti årene har det vært 50 ­prosent økning i antall barn som går på en privateid skole, melder NRK. I dag går 5 prosent av alle grunnskoleelever i Norge på en privatskole, og andelen er størst på ungdomstrinnet. På videregående skole går nå hver tiende ungdom på en privatskole. Selv om tallene ennå ikke er store, er trenden urovekkende. En sterk offentlig fellesskole er avhengig av at de aller fleste slutter opp om den. Det er også fornuftig at offentlige penger brukt på skole går til et godt undervisningstilbud og ikke til private formuer.

Råvare­imperialist

At USAs president Donald Trump er ute etter kontroll over forekomster av olje, gass og viktige mineraler, bør ikke overraske noen. Det har han snakket åpent om helt siden før han ble innsatt første gang. Hans kritikk av Irak-krigen handlet for eksempel ikke bare om at det var et meningsløst felttog på andre siden av jorda, men også om at USA ikke tok kontroll over landets oljeressurser i samme slengen. Allerede i 2015 sa han til kanalen ABC at USA burde tatt olja, og at det ikke var å anse som et tyveri engang, men bare kompensasjon for krigføringen. Mens flere av hans ideologiske kampfeller snakket om vanstyret i Venezuela som et politisk problem, var Trump mer rett fram: Han mente nasjonaliseringen av olja, som skjedde flere tiår før Hugo Chávez kom til makta, var å anse som et tyveri. Verdens oljereserver tilhører USA, ifølge Trump. Den enorme oljeavtalen Trump-administrasjonen har inngått med sitt marionettstyre i Venezuela, passer perfekt inn i dette bildet.