Leder

Støvsuger sykehusene

Fire norske helseforetak brøt forrige uke en avtale med et bemanningsbyrå om å levere vikarer til norske sykehus. Rammeavtalen hadde oppstart 1. oktober, men allerede 24. oktober bestemte Helse Vest, Helse Nord, Helse Midt-Norge og Helse Sør-Øst seg for å si opp ethvert samarbeid. Årsaken var at byrået hadde ringt overlege ved Kvinneklinikken i Bergen, Mette Løkeland-Stai, og tilbudt henne jobb. Rammeavtalen slår eksplisitt fast at bemanningsbyrået ikke kan rekruttere folk ansatt i helseforetakene. Likevel er det svært vanlig. Etter telefonsamtalen snakket Løkeland-Stai med flere kollegaer som hadde opplevd det samme. Hun skrev deretter en kronikk på NRK med den talende tittelen «Gribbane» om telefonsamtalen, og hun rapporterte oppover i systemet. Helseforetakene bestemte seg for å si kraftfullt ifra. «Vi anser dette som totalt uakseptabel opptreden fra bemanningsbyrået og et alvorlig brudd på rammeavtalens bestemmelse om forbud mot rekrutteringshenvendelser til medarbeidere i helseforetakene», skriver direktør i Helse Vest, Hilde Christiansen, i en pressemelding.

«Noen angrer­ nok på at de ringte Mette Løkeland-Stai.»

Det er nok noen i det aktuelle bemanningsbyrået som angrer på at de ringte nettopp en engasjert og profilert overlege som Mette Løkeland-Stai. Saken illustrerer uansett hvordan vikarbyråene i helsesektoren undergraver det offentlige helsevesenet. Norske sykehus risikerer å leie inn tidligere ansatte til langt høyere timepriser – ansatte som er utdannet og har fått erfaring av det offentlige. Selve forretningsmodellen til et bemanningsbyrå er å ta ut ekstra profitt på utleie, så det sier seg selv at modellen er dyrere for sykehusene enn å ha leger ansatt. I sin kronikk på NRK trekker Løkeland-Stai også fram et annet problem med økt vikarbruk: hvordan vikarene ikke bidrar til å utvikle faglige prosedyrer, forskning og felles kunnskap. De veileder ikke yngre leger og medisinstudenter. Dermed blir fagmiljøene og arbeidsmiljøet svekket av utstrakt bruk av vikarer. Vi har heller ikke noen utømmelig kilde av helsearbeidere, slik denne saken viser. Bemanningsbyråer som støvsuger offentlige sjukehus etter vikarer, må stanses.

Leder

Et trist valg

Tirsdagens parlamentsvalg i Israel ble av mange beskrevet som tillitsvotum over statsminister Benjamin Netanyahu, som har ledet landet gjennom en av de mest turbulente periodene i landets historie. Dette var sjansen til å kvitte seg med mannen som er tiltalt for korrupsjon i Israel, som ignorerte advarslene om et forestående Hamas-angrep i oktober 2023, og som er etterlyst av den internasjonale straffedomstolen for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten på grunn av krigføringen i Gaza, der Israel har drept 74.000 palestinere og gjort uopprettelig skade på landets internasjonale omdømme. For alle som håpet på et oppgjør med denne arven, må valgresultatet være en gigantisk skuffelse. Riktignok vant ikke Netanyahus koalisjon noe reint flertall, men partiet hans, Likud, forblir det største i nasjonalforsamlingen, og Netanyahus koalisjon ble større enn den jødiske opposisjonen som har gått sammen for å kvitte seg med ham. Resultatet blir en periode med vanskelige regjeringsforhandlinger, en øvelse Netanyahu er kjent for å mestre bedre enn de fleste. Om han klarer å holde på makta også denne gangen, er fortsatt usikkert, men det er uansett Netanyahu som skal lede landet fram til noen finner en løsning. Flere eksperter spår nå at han vil benytte denne overgangsperioden til å gjennomføre nye, massive angrep mot Iran, noe som kan kaste Midtøsten ut i enda større kaos. Det mest tragiske av alt er likevel at muligheten for å kvitte seg med Netanyahu ligger vid åpen.

En fornuftig oppringing

Statsminister Jonas Gahr Støre og Finlands president Alexander Stubb hadde tirsdag en lengre telefonsamtale med Russlands president Vladimir Putin. Samtalen, som handlet om krigen i Ukraina og fulgte opp toppmøtet i Oslo forrige uke, har vakt både ros og kritikk. Mens Danmarks statsminister Mette Frederiksen sier hun er «veldig skeptisk til dette norske og finske egeninitiativet», har andre – både forskere og politikere – rost statslederne for å opprette en diplomatisk direktelinje til Moskva. Støre forsvarer initiativet med at «USA kan ikke være den eneste stemmen». Han målbærer en frustrasjon mange europeere kjenner på, som har blitt stående på utsida når USA og Russland møtes for å gjøre opp en krig på deres kontinent. Til sjuende og sist er det Europa som må håndtere den sluttavtalen for krigen som før eller seinere vil komme, både diplomatisk og institusjonelt. Da kan det være lurt å ha noen egne kanaler inn til Kreml.

Smålig!

I Kultur- og likestillingsdepartementets del av statsbudsjettet for 2027, under Kap. 32, post 75, «Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.» fylles kolonnene opp med gode formål som får sine budsjettposter justert opp i tråd med prisstigningen. Men én rubrikk står blank. Protestfestivalen i Kristiansand, den ukuelige motstrømsfestivalen, mister den årlige støtta, som i fjor var på 380.000 kroner. Alt er borte vekk. Den eneste andre posten i det samme kapittelet som er fjernet, er «Designtreff Beyond Risør».