Leder

Støvsuger sykehusene

Fire norske helseforetak brøt forrige uke en avtale med et bemanningsbyrå om å levere vikarer til norske sykehus. Rammeavtalen hadde oppstart 1. oktober, men allerede 24. oktober bestemte Helse Vest, Helse Nord, Helse Midt-Norge og Helse Sør-Øst seg for å si opp ethvert samarbeid. Årsaken var at byrået hadde ringt overlege ved Kvinneklinikken i Bergen, Mette Løkeland-Stai, og tilbudt henne jobb. Rammeavtalen slår eksplisitt fast at bemanningsbyrået ikke kan rekruttere folk ansatt i helseforetakene. Likevel er det svært vanlig. Etter telefonsamtalen snakket Løkeland-Stai med flere kollegaer som hadde opplevd det samme. Hun skrev deretter en kronikk på NRK med den talende tittelen «Gribbane» om telefonsamtalen, og hun rapporterte oppover i systemet. Helseforetakene bestemte seg for å si kraftfullt ifra. «Vi anser dette som totalt uakseptabel opptreden fra bemanningsbyrået og et alvorlig brudd på rammeavtalens bestemmelse om forbud mot rekrutteringshenvendelser til medarbeidere i helseforetakene», skriver direktør i Helse Vest, Hilde Christiansen, i en pressemelding.

«Noen angrer­ nok på at de ringte Mette Løkeland-Stai.»

Det er nok noen i det aktuelle bemanningsbyrået som angrer på at de ringte nettopp en engasjert og profilert overlege som Mette Løkeland-Stai. Saken illustrerer uansett hvordan vikarbyråene i helsesektoren undergraver det offentlige helsevesenet. Norske sykehus risikerer å leie inn tidligere ansatte til langt høyere timepriser – ansatte som er utdannet og har fått erfaring av det offentlige. Selve forretningsmodellen til et bemanningsbyrå er å ta ut ekstra profitt på utleie, så det sier seg selv at modellen er dyrere for sykehusene enn å ha leger ansatt. I sin kronikk på NRK trekker Løkeland-Stai også fram et annet problem med økt vikarbruk: hvordan vikarene ikke bidrar til å utvikle faglige prosedyrer, forskning og felles kunnskap. De veileder ikke yngre leger og medisinstudenter. Dermed blir fagmiljøene og arbeidsmiljøet svekket av utstrakt bruk av vikarer. Vi har heller ikke noen utømmelig kilde av helsearbeidere, slik denne saken viser. Bemanningsbyråer som støvsuger offentlige sjukehus etter vikarer, må stanses.

Leder

Kirke og stat

«USA har aldri vært videre plaget med den tyske ryddingen vi i Skandinavia har arvet fra Luther og Habermas. Og det er også fra USA den kommer, trenden der politikere nå ignorerer de gjerdene den europeiske sivilisasjon har prøvd å bygge mellom Gud og politikk», skriver teolog og kommentator i Vårt Land Åste Dokka. Hun mener det at den politiske aktivisten Charlie Kirk blir hyllet som en troshelt, tyder på at skillet mellom prest og predikant er i oppløsning og at «nå begynner det å skje noe også her». Flere kristne samfunn opplever i dag økt interesse og vekst. Pastor i vekkelsesmenigheten Salt i Bergen forteller i samme avis at dobbelt så mange har latt seg døpe i år som i fjor. Han snakker om «ei stille vekking i den vestlege verda» og om at folk har behov for faste rammer, lange linjer og forankring. Avisa Dagen renner nå nærmest over av innlegg fra unge menn som omtaler drapet på Charlie Kirk som et martyrium.

Samarbeid fra sak til sak

Skatteadvokat Bettina Banoun varslet i Finansavisen før valget en flodbølge av skatteflyktninger hvis de rødgrønne vant. Vi får vi se hvor fullbookede flyene til Sveits blir framover, men støyen fra skatteopprørerne i finansavisene har i hvert fall dempet seg betydelig etter valget. De styrtrike aktivistene har skiftet strategi og går nå samlet inn for et skatteforlik med de rødgrønne. Kanskje det likevel er mulig å drive næringsvirksomhet i et Norge der alle piler peker oppover? Millionærmytteristenes drøm er at et skatteforlik skal fjerne formuesskatten helt og holdent. Men det sitter langt inne. Sps Geir Pollestad ga aksjonistene en skikkelig kalddusj i Klassekampen i går.

Europa i skvis

Forrige uke sendte Russland 19 droner inn i polsk luftrom. Det var ikke bare snakk om noen få i grensetraktene mot Ukraina, men snarere en ganske stor sverm, som ble skutt ned langt inne i Polen. I Nato gikk alarmen, og dronene ble skutt ned av polske og nederlandske fly. Men fra Natos ledernasjon USA, selve garantisten for alliansens militære avskrekking, var det knapt noen fordømmelse å spore. I stedet uttrykte president Donald Trump at USA kan bli med på en ny sanksjonspakke mot Russland, dersom Nato-landene innfører mellom 50 og 100 prosent toll på import av kinesiske varer. Dessuten ba han europeiske land som fortsatt handler olje og gass med Russland, om å slutte med det.