Stortinget bevilget i 2021 953 millioner til et IT-prosjekt i Nav. Prosjekt 4 (P4) skal gi etaten nye systemer for utbetaling og saksbehandling, eksempelvis for dagpenger og arbeidsavklaringspenger.
Nå ser det ut til at P4 er i ferd med å skli ut, viser dokumenter Klassekampen har tilgang til.
- Prosjektet skulle vært ferdig i 2025, men det er nå behov for å fortsette utviklingen i 2026 – og sannsynligvis også i 2027.
- Nav trodde at P4 ville gi gevinster, altså økonomisk innsparing som følge av effektivisering, allerede fra 2024, men dette har ikke skjedd.
- I stedet har Nav behov for spytte inn friske midler for å finansiere økte kostnader.
Interne Nav-dokumenter som Klassekampen har fått tilgang til, avdekker den økonomiske langtidsprognosen for prosjektet. Prognosen var del av en presentasjon som ble holdt for Navs toppledere for halvannen måned siden.
Prognosen viser hvilke konsekvenser Nav tror IT-satsingen vil ha for etaten.
Nav trodde opprinnelig at P4 ville gi dem 1,6 milliarder i reduserte kostnader fram til 2031. Den oppdaterte prognosen viser over en halv milliard i økte kostnader.
Allerede i år hadde Nav regnet med en innsparing på 32 millioner kroner. Prognosen viser imidlertid at innsparingen for inneværende år bare blir fem millioner.
«Krevende»
Og det skal bli verre. Tallene er lagt fram i et søylediagram, hvor gevinstene Nav opprinnelig forventet, holdes opp mot det oppdaterte anslaget.
De neste fire årene viser anslaget 564 millioner kroner i minus.
I framstillingen kommenteres kontrasten: «Vi trodde at vi skulle sitte igjen med reduserte kostnader fra 2024. I stedet har vi behov for å tilføre friske midler for å finansiere økte kostnader knyttet til omkringliggende forhold.»
Dette bidrar til en økonomisk situasjon som Nav selv omtaler som «krevende». Som Klassekampen tidligere har omtalt, regner etaten med å mangle over to milliarder kroner til å dekke «kjente og kritiske behov» fram mot 2028.
Direktørene diskuterte
På Navs topplederforum i september ble prognosen presentert for hele Navs toppledelse. Tallgrunnlaget for anslaget ble lagt på bordet første gang i juni. I et møte mellom Navs toppdirektører 3. juni ble tallene diskutert. Allerede da var det bekymring for gevinster som uteble. Det viser et møtereferat Klassekampen har innsyn i.
På møtet diskuterte Nav-toppene blant annet:
- «Hvorfor vi ikke klarer å legge til rette for opprinnelige gevinster.»
- «Hvordan vi skal håndtere at vi ikke leverer på de gevinstene vi meldte og at kostnadene blir høyere enn antatt noe som påvirker langtidsprognosen negativt.»
Direktørene diskuterte også når Nav burde be Arbeidsdepartementet om «utløsning av usikkerhetsreserven». Det er penger som er satt av i tilfelle prosjektet sprekker på kostnader. Mot slutten av juni varslet Nav departementet om at etaten kommer til å trenge disse pengene en gang i 2025.
Klassekampen har i flere omganger stilt Nav spørsmål om prognosen. Navs prosjektleder for P4, Kjersti Monland, har stilt til intervju (se sidesak), men kommunikasjonsavdelingen opplyste på forhånd om at hun ikke kunne svare på spørsmål om økonomien utenfor prosjektet.
Nav-toppene Hans Christian Holte, Eve Vangsnes Bergli, eller økonomi- og styringsdirektør Jane Hellstrand har ikke latt seg intervjue muntlig.
«Øyeblikksbilde»
Klassekampen har derfor sendt en skriftlig henvendelse til Navs kommunikasjonsavdeling, som er besvart av Hellstrand. Hellstrand svarer imidlertid ikke på spørsmål om diskusjonen Nav-direktørene hadde på møtet 3. juni.
«Vi står midt i en budsjettprosess og kan dessverre ikke si noe om detaljer og interne møter i dette arbeidet gjennom media», skriver hun.
«Vi har stor forståelse for at denne foilen er egnet til å misforstås.»
— Jane Hellstrand, Nav
Hellstrand beskriver P4-prognosen som «et øyeblikksbilde som ble laget og lagt fram i begynnelsen av juni».
Hellstrand har ikke svart på hvorfor tallene like fullt ble lagt til grunn i presentasjonen på Navs topplederforum i september.
«Egnet til å misforstås»
Den oppdaterte prognosen kan ikke sammenlignes med de opprinnelig forventede gevinstene, skriver Hellstrand.
«Dette er en langtidsprognose for potensielle utgifter knyttet til digitalisering i Nav som ikke er en del av P4-prosjektet. Vi har stor forståelse for at denne foilen er egnet til å misforstås, og den har aldri vært tenkt brukt uten forklaring», skriver hun.
Hellstrand forklarer det slik: Et av hovedmålene med P4 var å erstatte et saksbehandlingssystem som heter Arena. Hun viser til at den oppdaterte prognosen inneholder kostnader knyttet til Arena som, ifølge Hellstrand, ikke er en del av P4. Dermed er ikke økningen så stor som søylediagrammet viser, ifølge Hellstrand, som imidlertid ikke svarer på hvor stort beløp det dreier seg om.
Der Nav regner hele innsparingen ved å erstatte Arena som en P4-gevinst, har de altså valgt å holde deler av kostnadene til å erstatte Arena utenfor.
På spørsmål fra Klassekampen om det ikke blir som å skryte av stor avkastning på et hus uten å ta hensyn til utgiftene man har hatt til oppussing, svarer Hellstrand at Nav «mener det er mest hensiktsmessig å føre gevinstene i P4».
«Vi har lært mye av vårt forrige store digitaliseringsprosjekt. Det har ligget til grunn når vi har planlagt P4, og avgrensing har vært en viktig del av dette», skriver hun.
Hellstrand skriver også at den oppdaterte prognosen inneholder omstillingskostnader som gjør at de oppdaterte tallene ikke kan sammenlignes med det opprinnelige anslaget.
Rettelogg 24. oktober: I den opprinnelige versjonen av saken sto det at Navs kommunikasjonsavdeling opplyste om at Navs prosjektleder Kjersti Monland ikke kunne svare på spørsmål om økonomien i prosjektet. Det riktige er at Monland ikke kunne svare på spørsmål om økonomien utenfor prosjektet. Dette er nå rettet.
Tror fristen ryker
Prosjekt 4 (P4) skulle vært ferdig i løpet av 2025, men fristen ble skjøvet til 2026. Nå kan det bli 2027.
Leder for prosjektet, Kjersti Monland, forteller at tidsbruk har lavere prioritet enn kvalitet i prosjektet.
– Hvor trygg føler du deg på at dere er ferdige ved utgangen av 2026?
– Jeg tror kanskje at vi kommer til å trenge deler av 2027, men det må vi snakke med utviklingsteamene om. Så må dette vurderes opp mot styringsramma for prosjektet, sier hun.
– Hvorfor har det tatt lengre tid enn dere trodde?
– Det er mer komplisert enn vi hadde tenkt da vi planla, og det har tatt tid å få bygge opp kapasitet og kompetanse i produktområdene.
Høyere krav
Blant annet hadde Nav forventet at etaten i større grad kunne ta i bruk enkelte av de nye systemene fortløpende i utviklingsperioden.
Nå har Monland imidlertid innsett at saksbehandlingsløsningene vanskelig lar seg dele opp slik. Dessuten er kravene til blant annet personvern høyere nå enn da de sto på startstreken, ifølge Monland.
Avviser reprise
Nav har balet med IT-prosjekter også tidligere. I januar 2023 omtalte Klassekampen P3, forløperen til P4. Med oppstart i 2018 var målet med P3 å modernisere og automatisere saksbehandlingen av blant annet sykepenger og foreldrepenger.
P4s utvikling som Klassekampen omtaler i dag, har flere likhetstrekk med P3. Det prosjektet sprakk rammene for både tidsbruk og pengebruk. Effektiviseringsgevinstene Nav hadde regnet med, slo ikke til som forventet.
Monland avviser at P4 blir en reprise. Selv om saksbehandlingsløsningene lar vente på seg, viser hun til at Nav har lansert andre typer løsninger for blant annet tiltaksområdet, og at etaten er ute av det gamle utbetalingssystemet.
