Leder

De rikes makt

Den borgerlige propagandamaskinen går på høygir i debatten om økonomisk politikk og skattlegging av landets rikeste. Regjeringen klarer ikke å vende opinionen til sin fordel, til tross for at den har til dels svært gode kort på hånda. Nordmenn flest vil oppleve reallønnsøkning i år, og budsjettet bidrar ved å gi skatte- og avgiftslettelser for folk flest – uten å gi etter for det massive kravet om å kutte formuesskatten.

«Spaltene åpnes velvillig for rikfolks sutring.»

Hovedutfordringen for den norske samfunnsmodellen i et lengre perspektiv er, som en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser, den økende ulikheten i toppen av samfunnspyramiden. «Milliardærene stikker fra oss andre, og de klager attpåtil mest på skatten, som de i liten grad betaler», som LOs Roger Bjørnstad skriver i Dagens Næringsliv. «Nokre av dei rikaste i samfunnet er veldig godt organisert og organiserer ei veldig lobbyverksemd … Dei prøver alltid å få det til å sjå ut som dei snart går konkurs, selv om rekneskapane seier noko anna», sier SSB-forsker Rolf Aaberge til Klassekampen. Det finnes i dag hele tre lobbyorganisasjoner som kjemper for å redusere skatten for de rikeste, Aksjon for norsk eierskap, Aksjon for borgerlig valgseier og Fellesaksjonen for verdiskaping. Sammen med Civita, partier på høyresida og medier som velvillig åpner spaltene for rikfolks sutring, er dette en mektig kraft. DN likner fra tid til annen et Se og Hør for milliardærer som okker seg over skatte­åket. Bare i går viet avisa fem sider til rikfolk som klaget over skattebyrden.

De fleste i Norge ønsker mindre sosiale forskjeller, men i den offentlige debatten høres det ut som om Norge har verdens høyeste avgifter og skatter i hjel landets rikeste. Det er svært langt fra sannheten, som Hannah Gitmark i tanke­smia Agenda påviser i Dagens Næringsliv. Likevel har vi ikke annet å gjøre enn å ta til etterretning at høyresida og rikmanns­lobbyen nå setter dagsordenen i den økonomiske debatten. Samtidig er det fullstendig uholdbart for sentrum-venstre i norsk politikk å slå seg til ro med at disse kreftene gang på gang trekker det lengste strået. Hvis lobby­hegemoniet ikke brytes, vil det i framtida bli umulig å vinne politisk flertall for en solidarisk politikk for omfordeling og sosial og geografisk utjevning.

Leder

Cimabue

Så drev de naglene igjennom kjøttet som skalv og sitret, knyttet seg. Og klang av jern mot kobber reiste seg og sang. De slo. Men tonen sank, til den forødte seg taust i treet. De la sten til støtte ved foten. Og en siste moden gang bar treet frukt – det bar! Og frukten hang – uendelig forløst hang den og møtte seg selv befridd og fullbrakt og velsignet i frøet, fruktens frukt og hjerte. Se! En meter over dem hang den og lignet et menneske som, spikret til et tre, har senket hodet og som oppgir ånden. Mens naglen lyser som en sol i hånden. Fra diktsamlingen «Dikt» (1951).

Nasjonal sky

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) anslo i 2023 at mer enn 80 prosent av beskyttelsesverdige data og systemer vil ligge i skybaserte løsninger innen ti år. Disse skytjenestene er eid og kontrollert av et fåtall amerikanske leverandører, som Google, Amazon og Microsoft. De er igjen underlagt amerikanske myndigheter og vil i en krise- og krigssituasjon – og lenge før det – kunne utnyttes til å gi en fremmed makt innsikt og påvirkningsmuligheter på norske data og applikasjoner og stoppe tjenester eller påvirke tilgjengeligheten av dem. NSM har konkludert med at manglende kontroll over viktige data kan svekke statens evne til å levere sentrale offentlige tjenester. Data som lagres, kan være alt fra personopplysninger, helsedata, finansielle data, styringssystemer for operasjonssentraler, eiendomsregister, valgsystemer og informasjon om infrastruktur- og transportsystemer. Manglende kontroll over datasystemene kan svekke Norges suverenitet og territorielle integritet. Innvendingene mot å bygge opp en nasjonal skytjeneste har vært kostnadene og teknologisk kompetanse, men først og fremst at risikoen er liten fordi skytjenestene kontrolleres av land vi har sikkerhetssamarbeid med, les USA – et argument Trumps inntreden i Det hvite hus har satt i sitt rette perspektiv.

En krig Trump ikke kan vinne

Før helga publiserte en talsperson for det kinesiske utenriksdepartementet en video på X. Den viser en tale Mao Zedong holdt til det kinesiske folket under Korea-krigen, der USA og Kina sto på hver sin side. Den kinesiske lederen sier i talen at han ikke vet hvor lenge krigen vil vare, fordi det er opp til det amerikanske lederskapet, men at Kina uansett «ikke kommer til å gi vike». Det er et klart og tydelig budskap fra lederskapet i Beijing om deres posisjon i den eskalerende handelskrigen med USA. Kina var resolutte i sitt svar da Donald Trump innførte nye tollbarrierer mot landet 2. april. Siden har de to stormaktene fortsatt å trappe opp de gjensidige tollsatsene til nivåer langt over 100 prosent – noe som i praksis stanser all handel mellom landene.