Leder

Ber om stans i våpensalg

I et intervju på fransk radio nylig sa Frankrikes president Emmanuel Macron at veien til våpenhvile på Gaza­stripa og i Libanon går via stans i våpenleveranser til Israel. «Vi blir ikke hørt», sa han med henvisning til internasjonale krav om å roe ned situasjonen i Midtøsten og arbeide for en politisk løsning. Macron mente ignoreringen var en stor feil fra Israels side, også med tanke på landets egen sikkerhet. Israels statsminister Benjamin Netanyahu svarte med å legge ut en video på X hvor han ber Frankrike og andre vestlige land som snakker om våpenembargo om å «skamme seg». «Siden Israel kjemper mot barbariske krefter ledet av Iran, bør alle siviliserte land stå støtt ved Israels side», fortsatte han.

«Iran er en fiksstjerne i det USA kalte Ondskapens akse.»

Netanyahu appellerer til landene som fant sammen under krigen mot terror, hvor landegrenser og folkerett ble overkjørt av et USA-ledet Vesten. Han har alt å tjene på å få krigføringen på Gazastripa til å handle om Iran, som er en fiksstjerne i det tidligere president i USA George W. Bush kalte Ondskapens akse. Uttalelsene fra Macron viser at Netanyahus fortelling ikke fungerer like godt lenger. Daglig drepes flere titalls forsvarsløse palestinere på Gazastripa. Nærmest alle restriksjoner internasjonal rett har pålagt en stridende part i krig, har Israel brutt. Hæren bomber og beskyter skoler, sykehus, journalister og hjelpearbeidere. Bombingen og invasjonen i Libanon er like hensynsløs. I helga skjøt den israelske hæren mot FN-styrken Unifil og såret fem, en regelrett krigsforbrytelse.

Det siste året har vi sett utallige forsøk på å få på plass en våpenhvile feile, i hovedsak fordi Israel åpenbart ikke ønsker å stanse krigen. Internasjonale appeller om å roe situasjonen blir latterliggjort eller fordømt av Israels ledere. Frankrikes president har helt rett i at det ikke lenger holder å be Israel besinne seg, for landet hører uansett ikke på det øret. Det er positivt at et stort land som Frankrike snakker åpent om full stans i salg og leveranser av våpen. Det kan få flere til å slutte seg til. Skal en allianse av land i dag kunne kalle seg siviliserte, må de jobbe for å stanse Israels blodbad, ikke støtte det.

Leder

En fornuftig oppringing

Statsminister Jonas Gahr Støre og Finlands president Alexander Stubb hadde tirsdag en lengre telefonsamtale med Russlands president Vladimir Putin. Samtalen, som handlet om krigen i Ukraina og fulgte opp toppmøtet i Oslo forrige uke, har vakt både ros og kritikk. Mens Danmarks statsminister Mette Frederiksen sier hun er «veldig skeptisk til dette norske og finske egeninitiativet», har andre – både forskere og politikere – rost statslederne for å opprette en diplomatisk direktelinje til Moskva. Støre forsvarer initiativet med at «USA kan ikke være den eneste stemmen». Han målbærer en frustrasjon mange europeere kjenner på, som har blitt stående på utsida når USA og Russland møtes for å gjøre opp en krig på deres kontinent. Til sjuende og sist er det Europa som må håndtere den sluttavtalen for krigen som før eller seinere vil komme, både diplomatisk og institusjonelt. Da kan det være lurt å ha noen egne kanaler inn til Kreml.

Smålig!

I Kultur- og likestillingsdepartementets del av statsbudsjettet for 2027, under Kap. 32, post 75, «Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.» fylles kolonnene opp med gode formål som får sine budsjettposter justert opp i tråd med prisstigningen. Men én rubrikk står blank. Protestfestivalen i Kristiansand, den ukuelige motstrømsfestivalen, mister den årlige støtta, som i fjor var på 380.000 kroner. Alt er borte vekk. Den eneste andre posten i det samme kapittelet som er fjernet, er «Designtreff Beyond Risør».

Vinden har vendt

Så tilhørte ikke brasilianernes framtid den trumpistiske høyresida likevel. Etter en formidabel innhenting klarte Brasils sittende president Luiz Inácio Lula da Silva å dra i land seieren i andre valgomgang. Han slo ut forhåndsfavoritt Flávio Bolsonaro, sønn av landets tidligere president Jair Bolsonaro, som sitter fengslet etter et kuppforsøk og ikke kunne stille selv. Bolsonaro junior vant første valgomgang med to prosentpoeng og fikk raskt støtte av andre høyreorienterte, utslåtte kandidater. Han hadde også massiv støtte fra USAs sittende president og alle hans oligarkvenner. Likevel tok den tidligere metallarbeideren, fagforeningslederen og presidenten en solid seier på tre prosentpoeng.