Leder

Ber om stans i våpensalg

Mari Skurdal

I et intervju på fransk radio nylig sa Frankrikes president Emmanuel Macron at veien til våpenhvile på Gaza­stripa og i Libanon går via stans i våpenleveranser til Israel. «Vi blir ikke hørt», sa han med henvisning til internasjonale krav om å roe ned situasjonen i Midtøsten og arbeide for en politisk løsning. Macron mente ignoreringen var en stor feil fra Israels side, også med tanke på landets egen sikkerhet. Israels statsminister Benjamin Netanyahu svarte med å legge ut en video på X hvor han ber Frankrike og andre vestlige land som snakker om våpenembargo om å «skamme seg». «Siden Israel kjemper mot barbariske krefter ledet av Iran, bør alle siviliserte land stå støtt ved Israels side», fortsatte han.

«Iran er en fiksstjerne i det USA kalte Ondskapens akse.»

Netanyahu appellerer til landene som fant sammen under krigen mot terror, hvor landegrenser og folkerett ble overkjørt av et USA-ledet Vesten. Han har alt å tjene på å få krigføringen på Gazastripa til å handle om Iran, som er en fiksstjerne i det tidligere president i USA George W. Bush kalte Ondskapens akse. Uttalelsene fra Macron viser at Netanyahus fortelling ikke fungerer like godt lenger. Daglig drepes flere titalls forsvarsløse palestinere på Gazastripa. Nærmest alle restriksjoner internasjonal rett har pålagt en stridende part i krig, har Israel brutt. Hæren bomber og beskyter skoler, sykehus, journalister og hjelpearbeidere. Bombingen og invasjonen i Libanon er like hensynsløs. I helga skjøt den israelske hæren mot FN-styrken Unifil og såret fem, en regelrett krigsforbrytelse.

Det siste året har vi sett utallige forsøk på å få på plass en våpenhvile feile, i hovedsak fordi Israel åpenbart ikke ønsker å stanse krigen. Internasjonale appeller om å roe situasjonen blir latterliggjort eller fordømt av Israels ledere. Frankrikes president har helt rett i at det ikke lenger holder å be Israel besinne seg, for landet hører uansett ikke på det øret. Det er positivt at et stort land som Frankrike snakker åpent om full stans i salg og leveranser av våpen. Det kan få flere til å slutte seg til. Skal en allianse av land i dag kunne kalle seg siviliserte, må de jobbe for å stanse Israels blodbad, ikke støtte det.

Leder

Maga-leirens dype rasisme

Trump-administrasjonen har stanset behandling av søknader om opphold og statsborgerskap fra personer fra 19 land. En talsperson for administrasjonen uttaler at det er for «å sikre at personer som blir borgere, er de beste av de beste». Det fins nemlig en rangering, og mennesker fra tredje verden-land er uønsket i dagens USA. Det gjelder folk fra blant annet Sudan, Eritrea, Haiti, Sierra Leone, Burundi, Afghanistan og Tsjad. Og ikke minst fra Somalia, som presidenten selv denne uka pekte ut som et land fylt av avfall: «Vi går feil vei hvis vi fortsetter å ta inn søppel til landet vårt», sa Donald Trump under et regjeringsmøte denne uka. Det handlet blant annet om en større aksjon innvandringsmyndighetene skal gjennomføre i Minnesota, som har en stor somalisk innvandringsbefolkning.

Mari Skurdal

En viktig enighet

Så kom de til enighet til slutt, de fem partiene som ønsker at tyngdepunktet i norsk politikk skal ligge til venstre. I morgen vil stortingsflertallet stemme for statsbudsjettet 2026. I sterk kontrast til den politiske utviklingen i mange land prioriterer budsjettet hverdagsvelferd, naturvern og kollektivtransport samt gjør det noe mer økonomisk romslig for uføre med barn eller små stillinger. Forhandlingene ga Aps budsjettforslag en mer sosial profil. Barnetrygda går opp, og tannhelse blir billigere. Barnehagene får penger til økt bemanning, kommunene får tilført tre milliarder i frie inntekter, og studentene skal framover få prisjustert studiestøtta.

Mari Skurdal

Mangfold

I Vårt Land og Khrono har det i lengre tid gått en debatt om statstilskuddet til NLA Høgskolen etter at SV i sitt alternative budsjett for tredje år på rad har gått inn å for kutte den offentlige bevilgningen til skolen. NLA eies av kristne misjonsorganisasjoner og har over 3000 studenter og 300 ansatte fordelt på fem studiesteder: Bergen, Kristiansand, Trondheim, Stavanger og Oslo. Private høyskoler i Norge, som Handelshøyskolen BI, VID, MF, Lovisenberg diakonale høgskole, Høyskolen Kristiania og altså NLA, er akkreditert etter de samme kvalitetskravene fra Nokut som statlige universiteter. I et innlegg i Khrono påpeker rektorene ved VID, MF og Høyskolen Kristiania at en betydelig andel av norsk forskning innen profesjonsfag, humaniora, teologi, helse og utdanning og samfunnsvitenskap skjer ved disse institusjonene, som blant annet utdanner lærere og sykepleiere. Bakgrunnen for SVs kuttforslag – som ikke gikk igjennom i budsjettforhandlingene – er at NLA bygger på et verdidokument der det står at «ekteskapet mellom mann og kvinne er i den tradisjonen NLA Høgskolen står i forstått som bærende norm i samlivsetikken». Kritikerne av skolen mener dette er diskriminering av skeive, mens leder ved Studentparlamentet ved NLA, Maren Arntsen, i et innlegg i Khrono hevder at kutt i statstilskuddet er et angrep på ytringsfriheten, religionsfriheten og den akademiske friheten. KrFs Joel Ystebø går enda lenger og kaller i Vårt Land forslaget «forakt for kristen utdanning».

Bjørgulv Braanen