Leder

Ber om stans i våpensalg

I et intervju på fransk radio nylig sa Frankrikes president Emmanuel Macron at veien til våpenhvile på Gaza­stripa og i Libanon går via stans i våpenleveranser til Israel. «Vi blir ikke hørt», sa han med henvisning til internasjonale krav om å roe ned situasjonen i Midtøsten og arbeide for en politisk løsning. Macron mente ignoreringen var en stor feil fra Israels side, også med tanke på landets egen sikkerhet. Israels statsminister Benjamin Netanyahu svarte med å legge ut en video på X hvor han ber Frankrike og andre vestlige land som snakker om våpenembargo om å «skamme seg». «Siden Israel kjemper mot barbariske krefter ledet av Iran, bør alle siviliserte land stå støtt ved Israels side», fortsatte han.

«Iran er en fiksstjerne i det USA kalte Ondskapens akse.»

Netanyahu appellerer til landene som fant sammen under krigen mot terror, hvor landegrenser og folkerett ble overkjørt av et USA-ledet Vesten. Han har alt å tjene på å få krigføringen på Gazastripa til å handle om Iran, som er en fiksstjerne i det tidligere president i USA George W. Bush kalte Ondskapens akse. Uttalelsene fra Macron viser at Netanyahus fortelling ikke fungerer like godt lenger. Daglig drepes flere titalls forsvarsløse palestinere på Gazastripa. Nærmest alle restriksjoner internasjonal rett har pålagt en stridende part i krig, har Israel brutt. Hæren bomber og beskyter skoler, sykehus, journalister og hjelpearbeidere. Bombingen og invasjonen i Libanon er like hensynsløs. I helga skjøt den israelske hæren mot FN-styrken Unifil og såret fem, en regelrett krigsforbrytelse.

Det siste året har vi sett utallige forsøk på å få på plass en våpenhvile feile, i hovedsak fordi Israel åpenbart ikke ønsker å stanse krigen. Internasjonale appeller om å roe situasjonen blir latterliggjort eller fordømt av Israels ledere. Frankrikes president har helt rett i at det ikke lenger holder å be Israel besinne seg, for landet hører uansett ikke på det øret. Det er positivt at et stort land som Frankrike snakker åpent om full stans i salg og leveranser av våpen. Det kan få flere til å slutte seg til. Skal en allianse av land i dag kunne kalle seg siviliserte, må de jobbe for å stanse Israels blodbad, ikke støtte det.

Leder

Hva kommer etter USA?

I begynnelsen av Donald Trumps andre presidentperiode ble et sitat fra Leonard Cohens siste diktsamling hyppig sitert. «Du vil ikke like det som kommer etter Amerika», skrev den kanadiske poeten og sangeren. Verselinja har blitt forstått som en advarsel om at andre og skumlere regimer vil ta over USAs dominerende posisjon. Kommentatorer så for seg at vi med Trump ville få et USA som trakk seg tilbake fra verdensscenen – økonomisk, militært og diplomatisk. I stedet blir det stadig klarere at det som kommer etter USA, er USA. Riktignok med en ny politikk for handel, bistand og så videre, men like fullt med en betydelig vilje til å være den dominerende maktfaktoren på den internasjonale arenaen. Metodene er forandret.

Frede­riksens fabrikk i stå

Det danske kommune- og regionvalget ble et skremmeskudd for statsminister Mette Frederiksen og Socialdemokratiet bare ett år før hun må skrive ut valg til Folketinget. Sosialdemokratene tapte København etter 122 år ved makta, men også utover i landet gikk partiet kraftig tilbake. Det er tydelig at velgerne ikke har særlig sans for den særdanske modellen med en regjering over blokkgrensene, der Socialdemokratiet har gått sammen med de to borgerlige partiene, Moderaterne og Venstre. Moderaterne, partiet til Lars Løkke Rasmussen, som var selve arkitekten bak prosjektet, er nærmest utradert i kommunene, med en oppslutning på skarve på 1,3 prosent. Socialdemokratiet fikk likevel den største skrellen, med et fall på 5,2 prosentpoeng til 23,2 prosent. Mette Frederiksen innrømmet på valgvaken på Arbejdermuseet i København at samarbeidet med de borgerlige var en medvirkende årsak til tilbakegangen. Venstre, det tradisjonelt største partiet på borgerlig side, tapte også oppslutning, men har styrket seg betydelig etter nedturen i kjølvannet av et partilederbytte og inntredenen i Frederiksen-regjeringen i strid med valgløftene.

Kamp mellom gene­ra­sjoner

Brudd på arbeidslivets lovbud forekommer ikke bare i bilvaskerier, budbilbransjen og byggefirmaer. Denne høsten har Dagens Næringsliv avdekket hvordan junioransatte i landets største advokatfirmaer jobber langt mer enn lovens grense på 69 timer i uka. Ett selskap har skrevet ned arbeidstid utover lovens grense på post-it-lapper for å unngå at de føres i offisielle timelister. Den villeste avsløringen handler om Wiersholm-partner Jan Fougner, Norges fremste ekspert på arbeidsrett. I 2022 lot han en ung advokatfullmektig jobbe 100,5 timer på en uke. Kultur, knivskarp konkurranse og utsikter til stor inntjening kan forklare at unge ansatte går med på dette kjøret.