Leder

Kirkenes havn

Nordøstpassasjen, eller den nordlige ruta, fra Kirkenes til Beringstredet, har stort potensial som farled for handelsskip. Sjøveien er betydelig kortere enn ruta gjennom Suezkanalen eller rundt Kapp det gode håp. På grunn av ismeltingen har trafikken økt de siste årene. I 2021 tok en LNG-tanker eskortert av en isbryter turen fra Sibir til Kina og tilbake igjen vinterstid. Konteinerskip er nå også i bruk på den nordlige ruta.

«Den nordlige ruta gir enorme muligheter.»

Nordøstpassasjen vil bli viktigere og viktigere for verdenshandelen i årene som kommer. For Kirkenes havn er det en enorm mulighet. «Når godstrafikk mellom tre kontinenter møtes i Arktis, vil det være behov for omlasting av gods. Kirkenes er den vestlige havnen som ligger nærmest den nordlige sjøruten. Her er det dype og vide fjorder skjermet for vær, og det er rikelig med arealer», skriver Terje Jørgensen, havnesjef Kirkenes havn i iFinnmark. Han peker også på at en utbygging av havna vil være et godt utgangspunkt for sivil og militær beredskap i regionen. Når de fleste godsfartøyene i Arktis anløper en transitthavn i Norge, vil vi få kontroll med trafikk, fartøyer og gods.

Det kinesiske statseide shippingselskapet Cosco har vært i samtaler med Kirkenes havn om samarbeid. Regjeringen har på den bakgrunn varslet at den kan nekte kinesiske etableringer som ikke ivaretar nasjonal sikkerhet. Det er ingen tvil om at Norge må passe på sin egen sikkerhet, men det kan ikke stoppe et samarbeid med kinesiske selskaper som er villig til å satse i Nord-Norge. Sør-Varanger har heller ikke noe ønske om å selge havnearealer til kineserne. Norge har ingenting å tjene på en amerikanskinspirert nymccarthyisme overfor Kina. Selv under den kaldeste kalde krigen anløp sovjetiske skip norske havner, og de ble reparert ved norske verft. Det sovjetiske flyselskapet Aeroflot hadde kontor i Oslo. «Vi må være veldig klar over at den kinesiske interessen for Kirkenes havn ikke dreier seg om utvikling av Sør-Varanger, det dreier seg utelukkende om kinesiske interesser», sier Høyres Ine Søreide Eriksen til NRK. Selvfølgelig fremmer kinesiske selskaper egne interesser, men det betyr ikke at et samarbeid også kan være til fordel for Sør-Varanger. Kina bør ønskes velkommen som handelspolitisk partner i nord.

Leder

Kinderegg for Teater-Norge

Det trenger ikke koste ti milliarder kroner og ta 18 år å rehabilitere Nationaltheatret. I går presenterte en arbeidsgruppe med tidligere teatersjef Ellen Horn i spissen et forslag til rehabilitering og utbygging av teaterbygget på Johanne Dybwads plass i Oslo. Hele forslaget skal la seg realisere på seks år og til betydelig lavere pris. Gruppa har bestått av flere prominente navn fra kultur- og byutviklingssektoren, som tidligere Fritt ord-direktør Erik Rudeng, arkitektene Eirik Collett og Peter Butenschøn, samt sivilingeniør Eilif Holte, en nestor innen kvalitetssikring av store offentlige utbygginger. Sammen med arkitektene Alexander Tunby Rosseland og Lars Haukeland i arkitektkontoret LPO har de utformet et forslag som umiddelbart framstår som et kinderegg: Det løser teaterets mest presserende behov, bygger videre på byggets arkitektoniske og historiske idé og tilfører nye kvaliteter til byrommet rundt teateret. Utgangspunktet er arkitekt Henrik Bulls opprinnelige vinnerforslag fra slutten på 1800-tallet. Av eldre tegninger framgår det at planen opprinnelig var å bygge enda en fløy mot vest, slik at bygget får symmetri.

Nødvendig

Regjeringen har sendt ut forslag til endring av partiloven på høring. Hensikten er å sikre større åpenhet om økonomiske bidrag til norske partier. Målet er å få loven raskt gjennom, slik at endringene vil gjelde fra inneværende år. Allerede i dag sier partiloven at formålet med loven er «å sikre offentlighetens rett til innsyn og å motvirke korrupsjon og uønskede bindinger ved at det er åpenhet om finansieringen av de politiske partienes virksomhet». Pengegaven foreningen Aksjon for borgerlig valgseier nylig ga til Fremskrittspartiet, viser at det likevel er smutthull i dagens regelverk. Foreningen opplyser ikke hvem pengene kommer fra, og nettopp derfor takket de andre borgerlige partiene nei til støtta.

Stillstand

Mediebedriftenes Landsforening presenterte i går opplagstall for norske aviser. På overflata ser det stabilt ut – etter to år med nedgang. Likevel skjer det store endringer i sammensetningen av abonnentene, noe som får konsekvenser for kvaliteten og økonomien i avishusene. Andelen lesere på papir faller jevnt og trutt, mens det fortsatt er en viss vekst i det digitale, men betydelig mindre enn tidligere. De heldigitale abonnentene utgjør nå mer enn halvparten av opplaget i alle aviskategorier. Klassekampen har en fin framgang til et opplag på 34.911 og er Norges tiende største avis. I år blir vi likevel forbigått av Finansavisen, som kaprer niendeplassen med et formidabelt kvantesprang av en vekst på 27,6 prosent (!) til et opplag på 37.041.