Leder

Kirkenes havn

Nordøstpassasjen, eller den nordlige ruta, fra Kirkenes til Beringstredet, har stort potensial som farled for handelsskip. Sjøveien er betydelig kortere enn ruta gjennom Suezkanalen eller rundt Kapp det gode håp. På grunn av ismeltingen har trafikken økt de siste årene. I 2021 tok en LNG-tanker eskortert av en isbryter turen fra Sibir til Kina og tilbake igjen vinterstid. Konteinerskip er nå også i bruk på den nordlige ruta.

«Den nordlige ruta gir enorme muligheter.»

Nordøstpassasjen vil bli viktigere og viktigere for verdenshandelen i årene som kommer. For Kirkenes havn er det en enorm mulighet. «Når godstrafikk mellom tre kontinenter møtes i Arktis, vil det være behov for omlasting av gods. Kirkenes er den vestlige havnen som ligger nærmest den nordlige sjøruten. Her er det dype og vide fjorder skjermet for vær, og det er rikelig med arealer», skriver Terje Jørgensen, havnesjef Kirkenes havn i iFinnmark. Han peker også på at en utbygging av havna vil være et godt utgangspunkt for sivil og militær beredskap i regionen. Når de fleste godsfartøyene i Arktis anløper en transitthavn i Norge, vil vi få kontroll med trafikk, fartøyer og gods.

Det kinesiske statseide shippingselskapet Cosco har vært i samtaler med Kirkenes havn om samarbeid. Regjeringen har på den bakgrunn varslet at den kan nekte kinesiske etableringer som ikke ivaretar nasjonal sikkerhet. Det er ingen tvil om at Norge må passe på sin egen sikkerhet, men det kan ikke stoppe et samarbeid med kinesiske selskaper som er villig til å satse i Nord-Norge. Sør-Varanger har heller ikke noe ønske om å selge havnearealer til kineserne. Norge har ingenting å tjene på en amerikanskinspirert nymccarthyisme overfor Kina. Selv under den kaldeste kalde krigen anløp sovjetiske skip norske havner, og de ble reparert ved norske verft. Det sovjetiske flyselskapet Aeroflot hadde kontor i Oslo. «Vi må være veldig klar over at den kinesiske interessen for Kirkenes havn ikke dreier seg om utvikling av Sør-Varanger, det dreier seg utelukkende om kinesiske interesser», sier Høyres Ine Søreide Eriksen til NRK. Selvfølgelig fremmer kinesiske selskaper egne interesser, men det betyr ikke at et samarbeid også kan være til fordel for Sør-Varanger. Kina bør ønskes velkommen som handelspolitisk partner i nord.

Leder

God 8. mars!

Den som tror kvinnesak tilhører fortida, kan ikke ha fulgt særlig godt med på nyhetene det siste året. Sak etter sak viser at misbruk og vold fortsatt er del av mange kvinners liv. Epstein-dokumentene avdekket at menn med penger og prominente posisjoner enten deltok i utnyttelse av unge kvinner eller aksepterte det glatt. Dokumentene viser også noe annet: at uformelle nettverk av menn hjelper hverandre til makt, posisjoner og penger. Kvinnebevegelsen kjempet i sin tid fram demokrati og stemmerett. Samtidig undergraver grupper av mektige menn i det skjulte demokratiske beslutningsorganer til fordel for egen makt og innflytelse, en vennetjeneste etter en annen.

Vi må si nei til atomvåpen!

«Ja til atomvåpen» var tittelen på onsdagens lederartikkel i Norges største avis, VG. Dit har vi altså kommet, bare litt over ett år etter at den japanske organisasjonen Nihon Hidankyo fikk Fredsprisen for sitt arbeid for å forby atomvåpen. For før Norge tildelte Nobels fredspris til en kandidat som ivret for regimeendringskrig, så var det ikke så sjelden at den ble gitt til mennesker og organisasjoner som arbeidet for fred og nedrusting. Mange av dem jobbet for nedbygging, kontroll med og forbud mot nettopp atomvåpen, som Den internasjonale kampanjen mot atomvåpen (Ican), Pugwash-bevegelsen, Leger mot atomkrig og Det internasjonale atomenergibyrået. Årsaken til at folk over hele kloden arbeider for å hindre atomopprustning og forby atomvåpen, er at disse våpnene utsletter hele befolkninger og legger jorda øde. Vi har skapt et våpen som kan bidra til vår egen utslettelse. De to amerikanske atombombene mot de japanske byene Hiroshima og Nagasaki drepte 120.000 mennesker.

Forbil­ledlig konsekvent

Koalisjonen av villige kalte daværende president i USA George W. Bush landene som støttet invasjonen i Irak i 2003. Nå forsøker hans arvtaker Donald Trump å true verdens nasjoner med på amerikanernes side i krigen mot Iran. Da Spania sa nei til at USA kan bruke spanske baser til angrep på iranske mål, svarte Trump med si at han da vil stoppe all handel med landet. I går svarte Spanias statsminister Pedro Sánchez på truslene. Det er en tale det er verdt å lese i sin helhet og som i en brennbar tid framstår viktigere enn den bejublede, men pragmatiske talen til Canadas statsminister Mark Carney tidligere i år.