Leder

Danskene får nytt gymnas

Bjørgulv Braanen

Den danske regjeringen går inn for en omfattende reform av videregående skole, sammen med en tilsvarende endring av profesjonsutdanningen. Barne- og undervisningsminister Mattias Tesfaye (S) presenterte i går planene i Roskilde, sammen med økonomiminister Stephanie Lose og utdannings- og forskningsminister Christina Egelund.

«Tesfaye vil endre oppfatningen av hva som gir ­prestisje.»

Hovedgrepet i reformen er å opprette en ny gymnasutdannelse i tillegg til dagens allmenne gymnas, der man i større grad kombinerer praktiske og teoretiske fag. Tesfaye viste til at det for mange unge var altfor tidlig å bestemme yrkesvalg allerede som 16-åring, noe dagens yrkesfaglige linjer legger opp til. Det gjør at frafallet på disse linjene er stort. Skal du på yrkesfag, må du også reise langt hjemmefra, mens gymnasene ligger nærmere der ungdommene bor. Med det nye «yrkes- og profesjonsgymnaset» vil alle få tilbud om videregående skole før de tar endelig valg om yrkesutdanning. Først blir det to år på gymnas, med studentlue og det hele. Tesfaye ser for seg at det nye gymnaset skal tiltrekke seg opptil 40 prosent av årskullene. Målet er at det skal være like prestisjefylt å gå her som på det allmenne gymnaset. Samtidig legges dagens 10. klasse i folkeskolen ned, og karakterkravet for å komme inn på studieforberedende gymnas heves.

For Tesfaye er dette en dyptgående verdikamp. Han vil endre oppfatningen av hva som gir prestisje. I altfor mange år har politikerne på Christiansborg sviktet, hevder han, fordi de ikke har sett utdanningssystemet fra et annet perspektiv enn fra folkeskole til allment gymnas og videre til universitet. De som har betalt prisen, er de unge. Utdanningspolitikken har ensidig prioritert det akademiske, ut fra en feilslått idé om at produksjonen i framtida ville skje et annet sted, mens vi i Vesten kunne sitte og sende e-poster til hverandre, som Tesfaye uttrykker det. Han mener dette har kostet arbeidsplasser, innovasjonskraft og framfor alt ødelagt skoledagen for tusenvis av barn og unge. Nå betaler vi prisen, med et skrikende underskudd på fag- og profesjonsutdannete. Skal det virkelig være mulig å snu tendensen?

Leder

Følgefeil

Den store pensjonsreformen som ble påbegynt i 2005, hadde to hovedmål: Den skulle få flere til å stå lenger i jobb, og den skulle redusere statens utgifter til folketrygda, sammenliknet med det gamle systemet. Metoden var å innføre et system med mye sterkere sammenheng mellom hva man har tjent i løpet av yrkeslivet, og hva man får i pensjon, og å innføre kraftig avkorting for de som går av tidlig. Problemet er at begge mekanismene rammer skeivt. I mai kom Pensjonspolitisk arbeidsgruppe, sammensatt av staten og partene i arbeidslivet, med sin årlige rapport. De viser at pensjonsreformen i 2025 hadde medført samla innsparinger på 18,5 milliarder kroner. Staten har fått lavere utgifter, og pensjonistene har fått mindre. De som særlig får mindre, er de som har tjent minst og gått av tidlig.

Pål Hellesnes

Løser ikke problemet

Fredag presenterte statsminister Jonas Gahr Støre regjeringens plan for raskere utbygging av vindkraft og kraftlinjer i Norge. Utredninger har vist at det tar inntil 14 år å planlegge, behandle og bygge store kraftledninger, og målet er å halvere tida det tar å bygge ut kraftnettet. Hovedgrepet er å fjerne flere av de tallrike utredningskravene og byråkratiske flaskehalsene som gjør at utbygging tar så lang tid. Miljøutredninger skal forenkles, statsforvalteren mister innsigelsesretten i vindkraftsaker, og NVE får maks to år på seg til å behandle søknader. Regjeringen vil også at kraft skal trumfe naturhensyn oftere. Nye ledninger skal som hovedregel bygges som luftspenn, ikke under jord eller vann, og miljømyndighetene blir pålagt å prioritere energi høyere enn før. Lite i norsk politikk vekker sterkere følelser enn vindkraft.

Lars Vegstein

Streik virker

Kabinansatte i SAS er ikke bare blant Norges lavest lønte, men har i tillegg mer ubekvem arbeidstid enn de fleste av oss. Likevel er det ikke tillegg for kveldsjobbing, helgejobbing eller overtid, ifølge Parat, som sammen med Fellesforbundet organiserer ansatte i kabin. Til E24 forteller flyvertinne Sandra Marie Jonsson, som har jobbet 13 år i selskapet, at hun er avhengig av samboeren sin for å få økonomien til å gå rundt. Det til tross for at hun allerede har nådd toppen av ansiennitetsstigen. Høyere lønn var derfor blant de viktigste kravene i forhandlingene i årets oppgjør. Det framforhandlede resultatet ble likevel ikke godt nok for medlemmene.

Mari Skurdal