Leder

Danskene får nytt gymnas

Bjørgulv Braanen

Den danske regjeringen går inn for en omfattende reform av videregående skole, sammen med en tilsvarende endring av profesjonsutdanningen. Barne- og undervisningsminister Mattias Tesfaye (S) presenterte i går planene i Roskilde, sammen med økonomiminister Stephanie Lose og utdannings- og forskningsminister Christina Egelund.

«Tesfaye vil endre oppfatningen av hva som gir ­prestisje.»

Hovedgrepet i reformen er å opprette en ny gymnasutdannelse i tillegg til dagens allmenne gymnas, der man i større grad kombinerer praktiske og teoretiske fag. Tesfaye viste til at det for mange unge var altfor tidlig å bestemme yrkesvalg allerede som 16-åring, noe dagens yrkesfaglige linjer legger opp til. Det gjør at frafallet på disse linjene er stort. Skal du på yrkesfag, må du også reise langt hjemmefra, mens gymnasene ligger nærmere der ungdommene bor. Med det nye «yrkes- og profesjonsgymnaset» vil alle få tilbud om videregående skole før de tar endelig valg om yrkesutdanning. Først blir det to år på gymnas, med studentlue og det hele. Tesfaye ser for seg at det nye gymnaset skal tiltrekke seg opptil 40 prosent av årskullene. Målet er at det skal være like prestisjefylt å gå her som på det allmenne gymnaset. Samtidig legges dagens 10. klasse i folkeskolen ned, og karakterkravet for å komme inn på studieforberedende gymnas heves.

For Tesfaye er dette en dyptgående verdikamp. Han vil endre oppfatningen av hva som gir prestisje. I altfor mange år har politikerne på Christiansborg sviktet, hevder han, fordi de ikke har sett utdanningssystemet fra et annet perspektiv enn fra folkeskole til allment gymnas og videre til universitet. De som har betalt prisen, er de unge. Utdanningspolitikken har ensidig prioritert det akademiske, ut fra en feilslått idé om at produksjonen i framtida ville skje et annet sted, mens vi i Vesten kunne sitte og sende e-poster til hverandre, som Tesfaye uttrykker det. Han mener dette har kostet arbeidsplasser, innovasjonskraft og framfor alt ødelagt skoledagen for tusenvis av barn og unge. Nå betaler vi prisen, med et skrikende underskudd på fag- og profesjonsutdannete. Skal det virkelig være mulig å snu tendensen?

Leder

Dette er ikke en våpenhvile

10. oktober trådte våpenhvilen i Gaza i kraft. Siden har 342 mennesker blitt drept, blant dem 67 barn, skriver Aftenposten. Israel kontrollerer fortsatt mer enn halvparten av arealet, og bombingen fortsetter om enn ikke like intenst som i de to foregående årene, så jevnlig. Våpenhvileavtalen tilsier at 600 lastebiler nødhjelp daglig skal komme til Gazas hardt prøvede befolkning, men tallet er likevel bare 150. Samtidig bomber Israel Libanon og Syria, og denne uka innledet landet også en ny militær offensiv på Vestbredden.

Mari Skurdal

Nytt politisk uten­for­skap

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser til dels store forskjeller mellom hvem som blir sittende hjemme på valgdagen og hvem som går til urnene. Det bekrefter en utvikling over flere tiår, der sosial situasjon, lønnsnivå, utdanning og geografi har en stadig større betydning for i hvilken grad du stemmer. SSBs tall viser at 25 prosent av menn under 45 år med utdanning på grunnskolenivå ikke brukte stemmeretten ved noen av de seks siste valgene. Blant dem med universitets- og høyskoleutdanning er det kun 2–3 prosent som ikke har stemt i noen av de siste seks valgene. I en SSB-artikkel som ble publisert i går, framgår det at blant dem med lang universitetsutdanning, er det 65 prosent som har stemt i alle de seks siste valgene, mot bare 27 prosent for folk med grunnskoleutdanning. Det er en tydelig tendens at utdanningsnivå, inntekt og bosted får stadig mer å si for om folk bruker stemmeretten eller ikke. I Oslo stemmer for eksempel folk i de østlige bydelene i betydelig mindre grad enn i de vestlige.

Bjørgulv Braanen

Det handler om politikk

I NRKs Debatten-sending forrige uke var representanter for de høyreorienterte nettavisene iNyheter og Document stilt opp vis-à-vis redaktører fra NRK, Aftenposten, VG og Faktisk. Scenografien sa sitt: De etablerte sto mot utfordrerne, som hamret løs på saker med tilslørende vinklinger. Ifølge Civita-historiker Bård Larsen er kritikken av mediene del av en bevisst strategi for å bryte ned folks tillit til felles fakta og kilder. Han mener det vi ser ikke er legitim mediekritikk, men politisk demagogi – ikke et ønske om å forbedre, men om å erstatte en påstått slagside med en annen. Larsen har et poeng: Undergraving av toneangivende medier er en politisk strategi ytre høyre anvender i land etter land. Likevel stiller mange medier seg lagelig til for hogg med sin insistering på at det er deres metoder som skiller dem fra høyreorienterte nykommere. Det skillet mellom såkalt redaktørstyrte medier og de høyreorienterte nettavisene enkelte forsøker å etablere, er også porøst.

Mari Skurdal