Leder

Danskene får nytt gymnas

Den danske regjeringen går inn for en omfattende reform av videregående skole, sammen med en tilsvarende endring av profesjonsutdanningen. Barne- og undervisningsminister Mattias Tesfaye (S) presenterte i går planene i Roskilde, sammen med økonomiminister Stephanie Lose og utdannings- og forskningsminister Christina Egelund.

«Tesfaye vil endre oppfatningen av hva som gir ­prestisje.»

Hovedgrepet i reformen er å opprette en ny gymnasutdannelse i tillegg til dagens allmenne gymnas, der man i større grad kombinerer praktiske og teoretiske fag. Tesfaye viste til at det for mange unge var altfor tidlig å bestemme yrkesvalg allerede som 16-åring, noe dagens yrkesfaglige linjer legger opp til. Det gjør at frafallet på disse linjene er stort. Skal du på yrkesfag, må du også reise langt hjemmefra, mens gymnasene ligger nærmere der ungdommene bor. Med det nye «yrkes- og profesjonsgymnaset» vil alle få tilbud om videregående skole før de tar endelig valg om yrkesutdanning. Først blir det to år på gymnas, med studentlue og det hele. Tesfaye ser for seg at det nye gymnaset skal tiltrekke seg opptil 40 prosent av årskullene. Målet er at det skal være like prestisjefylt å gå her som på det allmenne gymnaset. Samtidig legges dagens 10. klasse i folkeskolen ned, og karakterkravet for å komme inn på studieforberedende gymnas heves.

For Tesfaye er dette en dyptgående verdikamp. Han vil endre oppfatningen av hva som gir prestisje. I altfor mange år har politikerne på Christiansborg sviktet, hevder han, fordi de ikke har sett utdanningssystemet fra et annet perspektiv enn fra folkeskole til allment gymnas og videre til universitet. De som har betalt prisen, er de unge. Utdanningspolitikken har ensidig prioritert det akademiske, ut fra en feilslått idé om at produksjonen i framtida ville skje et annet sted, mens vi i Vesten kunne sitte og sende e-poster til hverandre, som Tesfaye uttrykker det. Han mener dette har kostet arbeidsplasser, innovasjonskraft og framfor alt ødelagt skoledagen for tusenvis av barn og unge. Nå betaler vi prisen, med et skrikende underskudd på fag- og profesjonsutdannete. Skal det virkelig være mulig å snu tendensen?

Leder

Hengemyr

De iranske angrepene mot amerikanske baser og installasjoner i golfstatene – De forente arabiske emirater, Kuwait, Bahrain, Saudi-Arabia og Qatar – var et vågespill, som kunne ha skapt økende motstand mot regimet i regionen, men kombinert med en vellykket struping av oljetrafikken gjennom Hormuz, som står for 20 prosent av det globale markedet, har det i stedet lagt et sterkt press på USA. Irans forsvarskrig truer også med å lamme oljevirksomheten i golfstatene, som mest av alt ønsker fred og stabilitet i regionen. Hvis krigen fortsetter, kan det få «katastrofale konsekvenser» for verdensøkonomien, sier oljegiganten Saudi Aramcos toppsjef, Amin Nasser. En ytterligere utfordring for Donald Trump er at europeiske Nato-land har valgt ikke å støtte USA og Israel i den pågående krigen og heller ikke sende krigsskip til Hormuz, som presidenten har bedt om. Trumps machoprat om hvordan USAs dødelige militære makt kan få alle til å underkaste seg, har til nå hatt en viss effekt, men truslene faller dødt til jorda hvis stadig færre lar seg kue. Stigende priser på energi og andre livsnødvendigheter for vanlige amerikanere kan ytterligere svekke Trump og Republikanerne foran det avgjørende mellomvalget i november. En ny endeløs krig i Midtøsten har potensial i seg til å male i stykker Trump og hans Maga-bevegelse. Tidligere kriger USA har startet, som angrepet på Afghanistan etter terrorangrepene 11.

Tiltakende krigs­kri­tikk

Til nå er det bare Spanias statsminister Pedro Sánchez som direkte og åpent har utfordret USA etter angrepet på Iran. Sánchez har kalt krigen ulovlig og krevd at kamphandlingene stanser og konflikten kommer inn på et diplomatisk spor. Etter hvert som det blir tydeligere for flere at USA har gått inn i krigen uten noen klar plan, uttrykker stadig flere europeiske statsledere seg kritisk. Det gjør også Italias statsminister Giorgia Meloni, som i en tale til parlamentet i Roma sa at den amerikanske intervensjonen ikke var i tråd med internasjonal rett. Hun fordømte også angrepet på en jenteskole sør i Iran, som hun omtalte som en massakre. Meloni avviste også at italienske baser kan brukes til angrep mot Iran. At dette kommer fra Meloni, vekker oppsikt, ettersom hun regnes som en politisk alliert av president Donald Trump.

Offent­lighet og slagmark

Lørdag delte Donald Trump en rikt illustrert oversikt over hvordan han har endret det amerikanske medielandskapet. I kjent stil lister han opp en salig blanding av skryt, halvsannheter og løgn: Washington Post-redaksjonen er desimert, Stephen Colbert og andre kritiske røster er fjernet, Truth Social er en kjempesuksess, Tiktok er reddet (og Trump har 3 millioner følgere der), ytringsfriheten råder på X, Disney er ikke lenger politisk korrekt, og Trump-intervjuer slår alle seerrekorder. Med store bokstaver siteres en tittel fra den britiske avisa The Guardian: «Trump fører krig mot mediene – og han er i ferd med å vinne den». Samme dag som Trump delte dette budskapet med sine følgere på Truth Social, pustet den tyske filosofen Jürgen Habermas ut for siste gang. Han blir stående som en av de mest ruvende tenkerne i etterkrigstidas Europa. Best kjent er han for sine ideer om det offentlige rom: Demokratiets grunnleggende forutsetning er at det finnes en offentlighet utenfor statens kontroll, der borgerne fritt utveksler ideer og synspunkter. Det kan foregå i bøker, tidsskrifter, på kafeer eller i avisspaltene.