Høsten er her, dagene blir kortere, og lyset i stua må skrus på stadig tidligere. Det minner meg om at vi heime fikk innlagt elektrisk lys først i 1954. Et av de fineste minnene jeg har fra barndommen, er timen før lampa ble tent om kvelden. Kjøkkenet var det daglige oppholdsrommet, den lille stua ble bare brukt i jula og ved spesielle anledninger. Livet på småbruket var preget av nøysomhet, og det måtte spares på alt, også på parafinen. Derfor drøyde vi om vinteren med å tenne lampa. Da satt vi skumskott (skjømming). Livet ble skrudd ned på lavbluss, mens mørket sakte sivet inn i rommet. Snart var det for lite lys til både å spinne, strikke eller bøte fiskegarn.