Leder

Klima til havs

Norsk politikk kan til tider virke både dysfunksjonell og handlingslammet i møte med de store klima­utfordringene. Selv om olje- og gassindustrien står for 25 prosent av de norske utslippene, finnes det ikke en realistisk plan for å elektrifisere sokkelen uten å tappe Fastlands-Norge for kraft. Deler av klima­bevegelsen er imot olje- og gassvirksomhet i seg selv og bryr seg derfor lite om elektrifisering av sokkelen. Men det blir ikke noe flertall for å stenge olje- og gasskranene i overskuelig framtid – ikke minst med dagens energikrise i Europa. Dermed gjenstår en utbygging av havvind som det beste og mest effektive tiltaket Norge kan gjøre på klimaområdet.

«Norge har en av verdens største vind­ressurser til havs.»

Det vil samtidig gi beskjeftigelse til den norske leverandørindustrien, som får tomme ordrebøker når virkningen av dagens aktivitets­pakke for olje­industrien opphører i 2026. Egil Bøyum fra Aker Solutions, som innledet på et seminar i regi av Industri­aksjonen denne uka, framhever at Norge har en av verdens største vind­ressurser til havs. Landvind er betydelig mer konfliktfylt, griper dypere inn i naturen og er mindre effektivt. Havvind kan bygges ut nær eksisterende infrastruktur og ikke legge press på urørt areal.

Et statlig samordnet havvindprogram kan gi 100–150 turbiner over en periode på fem til sju år, som skaffer strøm til oljeplattformene, med utveksling av kraft til land. Industriaksjonen foreslår at det opprettes et statlig havvindselskap etter mønster av Statoil, som kan koordinere planene. Det sikrer nasjonal kontroll og reduserer sjansen for at subsidiepenger sløses bort. Myndighetene bør også se fordomsfritt på skatteregimet. Equinor har foreslått at CO₂-avgiften fra næringen øremerkes til utbygging av flytende havvind for elektrifisering av sokkelen. Oljeskatteregimet bør uansett gjelde også for havvindprosjekter, der overskuddskraft går til Fastlands-Norge og styrker kraftbalansen der. For øvrig bør oljeselskapene, som har tjent enorme summer de siste årene, ta brorparten av kostnadene ved å bygge flytende havvind for elektrifisering av sokkelen. Målet må være at alle olje- og gassinstallasjoner skal være karbonnøytrale innen 2035 – uten strøm fra land under normal drift. Og nå haster det!

Leder

Episk raseri

«Ingen dustete regler for krigføring, ingen hengemyr med nasjonsbygging, ingen øvelse i demokratibygging. Ingen politisk korrekte kriger. Vi slåss for å vinne, og vi kaster ikke bort tid eller liv», sa forsvarsminister Pete Hegseth på en pressekonferanse mandag. Det var begrunnelsen for det folkerettsstridige angrepet på Iran, som av alle ting har fått navnet «Episk raseri». USA forsøker nå i raskt tempo å omsette landets militære overlegenhet i geopolitisk dominans og kontroll over den oljedrevne økonomiens viktigste region, som Ali Esbati skriver i Dagens Nyheter. Fra før av har Washington sikret seg kontrollen over Venezuelas enorme oljeressurser på det amerikanske kontinentet.

Endeløse kriger

I juni i fjor, etter å ha bombet Iran i tolv dager, erklærte Israels statsminister Benjamin Netanyahu en «historisk seier, som vil stå seg i generasjoner». Med støtte fra USA bombet Israel på noen korte sommeruker en serie militære mål og atomanlegg. I tillegg drepte landet høytstående militære og politiske skikkelser i Iran, samt forskere tilknyttet atomprogrammet. Angrepene ble kalt Stigende løve, men til tross for at en total seier ble erklært, hadde ikke kattedyret lagt seg til ro for særlig lang tid. Under ett år etter at Netanyahu erklærte at den eksistensielle trusselen fra Iran var bekjempet, ga han ordre om nye og langt mer omfattende angrep mot Iran i helgas operasjon Brølende løve. Den israelske kommentatoren Gideon Levy skriver i Haaretz at alle Israels kriger selges inn slik: som den endelige krigen som vil løse alt.

Røverkrig

Sløret har falt. Israel og USA gidder nå knapt å legitimere angrepet på Iran folkerettslig. I stedet sies det åpent at det er en krig for regimeendring, som er i strid med internasjonal lov. Begrunnelsene for øvrig savner enhver rimelighet. Trump har lenge sagt at Iran ikke må få anledning til å utvikle kjernevåpen – og etter angrepet i juni i fjor erklærte han at de kjernefysiske installasjonene var destruert. Så var det i gang igjen, og nye samtaler fulgte.