Leder

Involver Stortinget!

Mari Skurdal

Et utvalg oppnevnt av Stortinget har vurdert om det er behov for å endre Grunnlovens paragrafer om norsk krigsdeltakelse i utlandet. Utvalgets rapport ble omtalt i Aftenposten i går. Et flertall i utvalget ønsker å endre paragraf 25 og 26 slik at regjeringen i framtida må ha Stortingets samtykke til å sende norske styrker utenfor rikets grenser, med mindre det er tvingende nødvendig for å forsvare landet. Flertallet i utvalget består at stortingsrepresentant for SV Audun Lysbakken, dommer Åsne Julsrud og professor i statsvitenskap Siri Gloppen. Mindretallet, bestående av stortingsrepresentant for Høyre Ine Eriksen Søreide og statssekretær i UD Eivind Vad Petersson (Ap), vil bare at Stortinget skal involveres «dersom det medfører en vesentlig svekkelse av rikets forsvar».

«Beslutningen ble fattet på kortest mulig tid.»

Søreide og Petersson mener dagens lovtekst og praksis har fungert godt i over hundre år. Det kommer, som alltid, an på hvem du spør. De siste 20 årene har norske styrker blitt sendt til kriger i Afghanistan, Irak og Libya. Dette er kriger som har hatt syltynn begrunnelse og katastrofale konsekvenser både for landene det gjelder og den globale tilliten til Nato-land. Den norske deltakelsen i Libya-krigen førte til regimeskifte i landet, og beslutningen om å sende norske bombefly ble fattet på kortest mulig tid over sms. Det er ikke godt å si om avgjørelsen om å delta i bombingen hadde blitt annerledes om den måtte innom Stortinget. Det er likevel vektige grunner for å unngå at så alvorlige beslutninger blir tatt uten å involvere nasjonalforsamlingen i framtida. Kanskje vil regjeringen da måtte svare ut kritiske spørsmål og tenke seg om noen ekstra ganger før den sender norske soldater inn i konflikter.

De siste 20 års praksis har vært å skyte først. Kritiske spørsmål og modererende avveininger har Norge spart til rapporter levert flere år etter krigsdeltakelsen. Da er det for seint. Audun Lysbakken sier til Aftenposten at en beslutning om krigsdeltakelse er blant de mest alvorlige en politiker kan ta og at den «burde være gjenstand for langt breiere debatt med meningsbrytning og informasjon til befolkningen». Det er gode poenger Stortinget bør lytte til.

Leder

Skattekutt?

Arbeiderpartiet har lansert skattekutt som oppskriften for å møte folks bekymringer med dyrtid og økt rente. Skattepolitikken er det sentrale redskapet for omfordeling, men det er et åpent spørsmål hvor effektivt det lindrer effekten av den sterke prisveksten, som vi har sett på strøm, mat og drivstoff. Hvis målet er å hjelpe dem som virkelig trenger det, kan avgiftskutt, prisregulering eller endring av Norges Banks mandat og rentepolitikk være vel så effektivt som breie – og marginale – kutt i inntektsskatten. For familier som sliter med å få endene til å møtes, handler det om balansen mellom inntektene på den ene sida og de løpende utgiftene på den andre. Det gjelder å ha penger nok til å betale de viktigste regningene – til bolig, energi og mat. Å øke inntektene, som har skjedd i de siste lønnsoppgjørene, har vært svært positivt, det samme har reduserte utgifter til barnehage og skolefritidsordning. Men like viktig er det å gjøre noe med de store utgiftsdriverne.

Bjørgulv Braanen

Nytt, norsk Klondyke

Vår tids fossespekulanter er allerede godt i gang med å sikre seg areal og kraft over det ganske land. I den norske kraftkøen står det i dag 120 datasentre, som har bedt om til sammen halvparten så mye kraft som Norge bruker årlig. I likhet med fossehandelen på slutten av 1800-tallet er det også i dag i hovedsak utenlandske firmaer som ser sitt snitt til å tjene gode penger på manglende regulering i Norge. Tilgangen på kulde, arealer og strøm har gjort Norge svært attraktivt for datalagringsbransjen. Hastigheten intensiveres av kappløpet om utvikling av kunstig intelligens. Da norske fossefall ble kjøpt opp i stor stil fram mot 1906, solgte grunneiere til småpenger sammenliknet med inntjeningsmulighetene til den nye vannkrafta.

Mari Skurdal

Kunsten å si ja

Onsdag legger finansminister Jens Stoltenberg fram regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Helt siden han overtok nøklene til Finansdepartementet i fjor, har Stoltenberg strødd om seg med formaninger om forsiktig offentlig pengebruk. I et intervju med Aftenposten trekker han fram inflasjon, økte renter og stor fallhøyde i aksjemarkedene som de mest akutte grunnene til å stramme inn i år. «Hva den neste krisen blir, eller når den kommer, vet vi ikke, men det er åpenbart godt å ha en buffer. Derfor holder vi litt igjen,» sier Stoltenberg. Signalene gir lite håp om nye velferdssatsinger eller spennende politiske eksperimenter i ukas budsjett. Blant embetsfolk i Finansdepartementet finnes et uoffisielt motto som brukes mot lobbyister og overambisiøse politikere: «Si nei før du sier hei».

Lars Vegstein