Leder

Usosialt budsjett

Da finansbyråd Hallstein Bjercke la fram Oslo-budsjettet for 2025 i forrige uke, sendte han et ostehøvelkutt på 0,8 prosent rett til bydelene. Samtidig kalte han det «politisk latskap eller inkompetanse» dersom kuttene resulterer i at bydelene legger ned fritidsklubber og sommerjobber for unge. Men Bjercke gir bydelene lite valg. Ti av femten bydeler ligger allerede an til å bruke mer penger enn budsjettert for 2024, som Klassekampen skrev i forrige uke. Den viktigste årsaken til budsjettoverskridelsene er økninger i sosialhjelp, en lovpålagt tjenestene bydelene ikke kan velge bort. Ifølge kommunen selv er årsaken til økningen i behovet for sosialhjelp, i tillegg til dyrtid, et økende press i boligmarkedet i Oslo.

«Byrådet er ikke tvunget til å kutte, ­slik de forsøker å framstille det som.»

Økt husleie er dyrt både for leietakerne og kommunen, som må subsidiere husleiene gjennom sosialhjelp. Samtidig har boligeiere over flere år tjent godt på presset i boligmarkedet. Boligprisene i Oslo har steget med 75 prosent de siste ti årene, og det forventes at de vil stige med 30 prosent de neste tre årene. At noe av denne verdistigningen tilfaller fellesskapet gjennom eiendomsskatt, er langt fra urimelig. På tross av det Høyre-byrådet selv har omtalt som «en alvorlig økonomisk situasjon», finner de likevel rom til å prioritere ytterligere kutt i eiendomsskatten. Det sier noe om hvilke grupper i samfunnet de er mest opptatt av å lytte til.

De som tjener mest på Høyre-byrådets budsjettforslag, er noen av landets aller rikeste, som har noen av landets dyreste boliger. Som Klassekampen viste i ­forrige uke, er døtrene til John Fredriksen blant dem. De betaler ikke formuesskatt i Norge siden de er bosatt i utlandet. Nå prioriterer altså Høyre-­byrådet å kutte i eiendomsskatteregningen deres, på bekostning av blant annet fore­byggende tiltak i de mest utsatte bydelene i Oslo. For byrådet er ikke tvunget til å kutte, slik de forsøker å framstille det som. Hadde de gått tilbake til eiendoms­skatten fra 2023, kunne de aller fleste kuttene vært unngått.

Leder

Etter Epstein

Lenge tenkte man at det først og fremst var Donald Trump som hadde noe å tape på frigivelse av Epstein- dokumentene. Det var feil. Også flere nordmenn må ha gruet seg til at deres relasjoner til den sexdømte milliardæren skulle bli eksponert. Av filene som ble offentliggjort av USAs justisdepartement fredag, framgår det blant annet at kronprinsesse Mette-Marit utvekslet flørtende meldinger med Epstein over en toårsperiode, at Thorbjørn Jagland ba amerikaneren om hjelp til et boligkjøp i Oslo og at barna til Terje Rød-Larsen og Mona Juul ble tilgodesett med ti millioner dollar i Epsteins testamente. Samtlige pleide omgang med Epstein flere år etter at han satt 13 måneder i fengsel for kjøp av seksuelle tjenester fra en mindreårig. Børge Brende spiste sushi med den pedofile nettverksbyggeren bare tre uker før han ble arrestert for siste gang. Her er det ikke snakk om overflatiske, reint formelle forbindelser, men om personlige vennskap som omfatter økonomiske bindinger, utveksling av små og store tjenester og skriftlige meddelelser i en til dels intim tone.

Vi må styrke felles­skapet

I Sverige planlegges store endringer i skolen i årene som kommer. Blant annet legger regjeringen opp til den største endringen av privatskolesystemet på over 30 år. I den perioden har det vært enorm vekst i utbredelsen av privatskoler, og resultatet er i dag et todelt system hvor private skoler skummer fløten av ressurssterke elever, mens de kommunale skolene må håndtere resten uten å få kompensasjon for merarbeidet. Samtidig tar skolekonsernene ut store summer fra en drift som er 100 prosent skattefinansiert. Systemet har blitt umulig å forsvare selv for en høyreorientert regjering utgått fra Moderaterna, Kristdemokraterna og Liberalerna. Nå vil de endre kompensasjonen til private skoler, slik at de tar høyde for fordelen det er å kunne plukke elever uten særskilte behov.

Formuer må beskattes

I årene framover vil Norge bruke stadig mer penger på forsvar og beredskap. Samtidig fører eldrebølgen til at vi må bruke mer penger på helse og omsorg i flere tiår framover. Likevel preges den politiske debatten i stor grad av krav om å kutte i statens skatteinntekter. Utfordringen syns snarere å være hvordan vi skal klare å finansiere velferd, forsvar og ikke minst utvikling av nye næringer etter oljealderen. LO har dessuten over tid spurt befolkningen om hvilke saker de mener det er viktigst at politikerne prioriterer. På topp, hver gang, kommer å bekjempe fattigdom og økonomisk ulikhet.