Leder

Fordummende fiendebilder

Avtroppende Nato-sjef Jens Stoltenberg var denne uka første gjest i NRK-journalist Yama Wolasmals nye program «Yama utfordrer». Her måtte Stoltenberg svare på vanskeligere spørsmål enn han er vant med fra norske journalister. Wolasmal spurte hvorfor Kina, som ikke har gått militært inn i noe land på 40 år, plutselig har blitt en trussel mot Nato. Kina har bare én militærbase utenfor eget land, i Djibouti, mens USA har 750 baser i 80 land, hvorav mange ligger på Kinas dørstokk. Stoltenberg parerte med at Kina fortsatt handler og har tette diplomatiske bånd med Russland. Dessuten deler ikke Kina våre verdier, sa Stoltenberg.

«Kina deler ikke våre verdier, sa Stoltenberg.»

Akkurat hva våre – altså Natos – verdier er, har vist seg å være ganske så fleksibelt opp gjennom årene. Stoltenberg snakker som om Nato var en klubb for demokratiske land med felles verdier, ikke en militærallianse. Det passer dårlig inn i fortellingen at Portugals Salazar-diktatur var blant grunnleggerne av Nato. USA og Nato har også motarbeidet demokrati i Afghanistan, påpekte Wolasmal. Likevel fortsetter tunge utenrikspolitiske aktører å fremme forenklede verdensbilder hvor Vesten er gode, mens andre allianser inngår i «diktatorklubben», som er tittelen på utenriksslugger Anne Applebaums siste utgivelse. Applebaum retter sin harme blant annet mot Brics, samarbeidsorganet for framvoksende økonomier. Der inngår autokratier som Russland og Kina, men også demokratier som Sør-Afrika og Brasil, uten at det blir problematisert.

Med oss eller mot oss-mantraet lever i beste velgående. Alle feilene Nato har gjort etter 11. september 2001, blir nå redusert til strategiske bommerter militæralliansen er moralsk upåvirket av. Deler man Vestens verdier, er man på den gode sida uavhengig av sine handlinger. Det vi trenger isteden, er utenrikspolitikk med rom for nyanser og åpenhet om egne feil og blindsoner. Snarere enn et diffust «våre verdier» må vi holde fram folkeretten som grunnlag for internasjonalt samkvem. Men som vi ser i Palestina, hvor USA støtter Israel uansett hva, er folkerett ikke styrende for alle «med våre verdier».

Leder

Globale ambisjoner

Avisa Dag og Tid har reist på Mega-konferanse i Kroatia. Mega er den europeiske versjonen av Donald Trumps Maga-bevegelse, bare at a-en for Amerika er byttet ut med Europa. Nettverket bak Make Europe Great Again-samlingen er politikere på ytre høyre fløy fra blant annet Storbritannia, Nederland, Slovenia, Polen, Italia, Hellas og Belgia. Til stede er også representanter for noen av de amerikanske organisasjonene som har bygget lag og arbeidet for at Trump gikk seirende ut av presidentvalget i fjor. Blant dem er The World Congress for Families, en konservativ pressgruppe som jobber for den heterofile kjernefamilien, og Charlie Kirks organisasjon Turning Point, som har et bredt kontaktnettverk internasjonalt. Kirks siste reise før han ble drept, gikk til en sørkoreansk søsterorganisasjon sammen med Maga-strateg Steve Bannons datter Maureen. Kirk er også i høyeste grad til stede på Mega-konferansen i Kroatia, skriver Dag og Tids utsendte reporter.

FNs mange kriser

I dag gratulerer skoleelever og barnehagebarn hverandre med FN-dagen. Det er noe rørende over at ungene lærer om verdien av menneskerettigheter, fredsarbeid og globale fellesregler mens de ennå går i bleie. Men idet FN fyller 80 år, er det bare å konstatere at det er lite å feire. Etter år med krig i Sudan, Ukraina og Gaza er militærmakt blitt en mer akseptert måte å løse internasjonale konflikter på. Verden er langt unna noen troverdig løsning på klimatrusselen, og USA trekker den økonomiske støtta til mange av FNs utviklingsprogrammer. Høstens høynivåmøte var et eneste stort endetidstegn. Mens delegatene flokket ut av hovedforsamlingen i protest, erklærte Benjamin Netanyahu fra talerstolen at «Israel skal fullføre jobben» i Gaza.

Hodeløs vekst i datasenter

Nesten halvparten av alle prosjekter som har meldt inn behov for strøm til Statnett, er datasentre. Til sammen ønsker de en kapasitet på 7392 megawatt, som tilsvarer 64,75 terawatt-timer om anleggene går for fullt. Det går fram av en artikkel i Aftenposten i går, hvor SV-nestleder Lars Haltbrekken er med på et besøk hos et datasenter i Oslo som sender overskuddsvarme fra drifta som fjernvarme til hovedstadens befolkning. SV ønsker at det skal stilles krav til datasentre som søker konsesjon: De må bruke overskuddsvarmen til noe fornuftig. Det kan være fjernvarme, oppvarming av lokale svømmehaller eller annet. Det er vel og bra å planlegge for at energi som kan brukes to ganger, blir anvendt til samfunnets beste.