Leder

Vi heier på budene!

Tre bud som leverer mat for amerikanskeide Wolt, har saksøkt selskapet fordi de ikke får fast ansettelse. Ifølge Wolt kvalifiserer ikke deres «budpartnere» til fast ansettelse. Kommunikasjonssjef Christian Kamhaug i Wolt Norge sier til nettstedet Frifagbevegelse at de er selvstendige oppdragstakere og at «Wolt har ikke noen styringsrett ovenfor våre partnere». Det er budene uenige i, og de får tung støtte fra LOs advokater og Fellesforbundet. For dem er det viktig å få prøvd saken i retten. Det vil gi en avklaring på om deler av arbeidslivet skal få operere utenfor arbeidsmiljølov. De som kjører ut mat for Wolt i dag med uniform og logoer på kjøretøyene sine, har verken rett på sykepenger eller pensjonsopptjening.

«Plattformøkonomien er bare en ny måte å utbytte arbeidsfolk.»

I 2019 streiket rosakledde Foodora-bud i fem uker før de fikk på plass en tariffavtale med selskapet. Streiken ble feiret som en stor seier på Folkets hus, men satte ikke noen stopper for plattformselskapenes organisasjonsform. Foodora-saken var heller ikke innom rettssalen. Hvilke grenser retten vil sette for hva som tilsvarer en fast ansettelse, vil derfor bli avgjort nå. En av de tre budene som tar saken til retten, er Espen Utne Landgraff. Han var også primus motor i Foodora-streiken for fem år siden, og det er åpenbart at han og Fellesforbundet vil presse fram en rettslig avklaring av om budlevering for et plattformselskap etter norsk lov tilsvarer et ansettelsesforhold.

Wolt profilerer seg som et selskap som «jobber kontinuerlig med å gjøre alle byer til et bedre sted å bo». På egen nettside skriver det at «når du bestiller gjennom Wolt, hjelper du tusenvis av hardtarbeidende restaurant- og butikkeiere å tjene til livets opphold». For å jobbe som bud, derimot, kreves bare en fem minutters søknad og en gyldig oppholdstillatelse. Ved nyttår skjerpet regjeringen definisjonen av hva en arbeidstaker er, og den kommende rettssaken blir en viktig test på om loven kan brukes mot plattformselskapers forretningsmodell. Vi heier på budene som tar kampen for anstendige arbeidsforhold i Norge! Plattformøkonomien er bare en ny måte å utbytte arbeidsfolk på.

Leder

Frede­riksens fabrikk i stå

Det danske kommune- og regionvalget ble et skremmeskudd for statsminister Mette Frederiksen og Socialdemokratiet bare ett år før hun må skrive ut valg til Folketinget. Sosialdemokratene tapte København etter 122 år ved makta, men også utover i landet gikk partiet kraftig tilbake. Det er tydelig at velgerne ikke har særlig sans for den særdanske modellen med en regjering over blokkgrensene, der Socialdemokratiet har gått sammen med de to borgerlige partiene, Moderaterne og Venstre. Moderaterne, partiet til Lars Løkke Rasmussen, som var selve arkitekten bak prosjektet, er nærmest utradert i kommunene, med en oppslutning på skarve på 1,3 prosent. Socialdemokratiet fikk likevel den største skrellen, med et fall på 5,2 prosentpoeng til 23,2 prosent. Mette Frederiksen innrømmet på valgvaken på Arbejdermuseet i København at samarbeidet med de borgerlige var en medvirkende årsak til tilbakegangen. Venstre, det tradisjonelt største partiet på borgerlig side, tapte også oppslutning, men har styrket seg betydelig etter nedturen i kjølvannet av et partilederbytte og inntredenen i Frederiksen-regjeringen i strid med valgløftene.

Kamp mellom gene­ra­sjoner

Brudd på arbeidslivets lovbud forekommer ikke bare i bilvaskerier, budbilbransjen og byggefirmaer. Denne høsten har Dagens Næringsliv avdekket hvordan junioransatte i landets største advokatfirmaer jobber langt mer enn lovens grense på 69 timer i uka. Ett selskap har skrevet ned arbeidstid utover lovens grense på post-it-lapper for å unngå at de føres i offisielle timelister. Den villeste avsløringen handler om Wiersholm-partner Jan Fougner, Norges fremste ekspert på arbeidsrett. I 2022 lot han en ung advokatfullmektig jobbe 100,5 timer på en uke. Kultur, knivskarp konkurranse og utsikter til stor inntjening kan forklare at unge ansatte går med på dette kjøret.

Urimelig

EUs tolløkninger for ferrolegeringer må ses som et uttrykk for den globale handelskrigen som ble startet av Donald Trump. Målet med tiltaket er å beskytte egen industri, som produserer til høyere kostnader enn Kina og India. Europa skal i større grad være selvforsynt. Det spesielle med vedtaket er at Norge og Island ifølge EU ikke inngår i det Europa som skal sikre sin selvforsyning. Tidligere var det sjelden store problemer i handelspolitikken mellom EU og EØS. Norge har hatt tollfrihet for industrivarer i over 50 år – lenge før EØS-avtalen. Endringen i EU-systemet skjedde etter brexit i 2016.