Leder

Vi heier på budene!

Mari Skurdal

Tre bud som leverer mat for amerikanskeide Wolt, har saksøkt selskapet fordi de ikke får fast ansettelse. Ifølge Wolt kvalifiserer ikke deres «budpartnere» til fast ansettelse. Kommunikasjonssjef Christian Kamhaug i Wolt Norge sier til nettstedet Frifagbevegelse at de er selvstendige oppdragstakere og at «Wolt har ikke noen styringsrett ovenfor våre partnere». Det er budene uenige i, og de får tung støtte fra LOs advokater og Fellesforbundet. For dem er det viktig å få prøvd saken i retten. Det vil gi en avklaring på om deler av arbeidslivet skal få operere utenfor arbeidsmiljølov. De som kjører ut mat for Wolt i dag med uniform og logoer på kjøretøyene sine, har verken rett på sykepenger eller pensjonsopptjening.

«Plattformøkonomien er bare en ny måte å utbytte arbeidsfolk.»

I 2019 streiket rosakledde Foodora-bud i fem uker før de fikk på plass en tariffavtale med selskapet. Streiken ble feiret som en stor seier på Folkets hus, men satte ikke noen stopper for plattformselskapenes organisasjonsform. Foodora-saken var heller ikke innom rettssalen. Hvilke grenser retten vil sette for hva som tilsvarer en fast ansettelse, vil derfor bli avgjort nå. En av de tre budene som tar saken til retten, er Espen Utne Landgraff. Han var også primus motor i Foodora-streiken for fem år siden, og det er åpenbart at han og Fellesforbundet vil presse fram en rettslig avklaring av om budlevering for et plattformselskap etter norsk lov tilsvarer et ansettelsesforhold.

Wolt profilerer seg som et selskap som «jobber kontinuerlig med å gjøre alle byer til et bedre sted å bo». På egen nettside skriver det at «når du bestiller gjennom Wolt, hjelper du tusenvis av hardtarbeidende restaurant- og butikkeiere å tjene til livets opphold». For å jobbe som bud, derimot, kreves bare en fem minutters søknad og en gyldig oppholdstillatelse. Ved nyttår skjerpet regjeringen definisjonen av hva en arbeidstaker er, og den kommende rettssaken blir en viktig test på om loven kan brukes mot plattformselskapers forretningsmodell. Vi heier på budene som tar kampen for anstendige arbeidsforhold i Norge! Plattformøkonomien er bare en ny måte å utbytte arbeidsfolk på.

Leder

På ære og samvit­tighet

I 1913, samme år som kvinner i Norge fikk stemmerett, fikk Norge sin første selvangivelse på papir. Her skulle nordmenn oppgi inntekt og formue, og vi signerte «på ære og samvittighet». I dag er formuleringen endret. Vi bekrefter at «opplysningene er gitt etter beste skjønn og overbevisning og så fullstendig som mulig». Norge har også en lang tradisjon med åpne skattelister. Slik kan hver og en undersøke om vi lignes likt som naboen, og vi kan se om sjefens velstand samsvarer med den som blir innrapportert til myndighetene.

Mari Skurdal

Etikk når det passer

Norsk presses etiske regelverk, Vær varsom-plakaten, sier at vi skal vise respekt for menneskers privatliv og ikke framheve «personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende». Etter at den ble vedtatt i 1936, har Vær varsom-plakaten blitt endret en rekke ganger, seinest for to år siden. Endringer kommer gjerne etter utredninger, debatter og høringer, og de presses fram av aktuelle feilskjær, som etter Bar Vulkan-saken, eller normendringer, som omtalen av selvmord. Når det kommer til menneskers rett til privatliv, har ingen foreslått å revidere plakaten. Likevel viser våre største nyhets­medier stadig mindre tilbakeholdenhet i omtale av private forhold. Det viser ikke minst de høyprofilerte medie­sakene om Epstein-dokumentene og Høiby-rettssaken. Rettsprosessen mot kronprinsessens sønn Marius Borg Høiby blir daglig og detaljert referert i norske medier.

Mari Skurdal

Offentlig sløsing

Flere søker seg til yrkesskolen med sikte på å ta en yrkesutdanning, men det offentlige anbudssystemet underminerer norsk fagopplæring og lærlingordningen. Forrige uke viste NRK at de store kontraktene for sykehusbygg i Oslo-området går til firmaer som stort sett benytter arbeidskraft bosatt i utlandet. Marianne Røiseland i Rørentrepenørene sier at ved de tre store sykehuskontraktene i Oslo-området må en bruke lupe for å finne lærlinger som har gått på norsk videregående skole og tatt yrkesfag. Det skjer samtidig som over 20.000 har mistet jobben i byggenæringen de tre siste årene, og mer enn én av fire konkurser i fjor var i samme bransje. Assemblin, som har rundt 300 norske lærlinger, og Bravida, som har rundt 500 norske lærlinger, tapte begge anbudskonkurransen og har måttet permittere fagfolk. «Det bygges vegger og tak – men ikke fagmiljøer.

Bjørgulv Braanen