Leder

Vi heier på budene!

Tre bud som leverer mat for amerikanskeide Wolt, har saksøkt selskapet fordi de ikke får fast ansettelse. Ifølge Wolt kvalifiserer ikke deres «budpartnere» til fast ansettelse. Kommunikasjonssjef Christian Kamhaug i Wolt Norge sier til nettstedet Frifagbevegelse at de er selvstendige oppdragstakere og at «Wolt har ikke noen styringsrett ovenfor våre partnere». Det er budene uenige i, og de får tung støtte fra LOs advokater og Fellesforbundet. For dem er det viktig å få prøvd saken i retten. Det vil gi en avklaring på om deler av arbeidslivet skal få operere utenfor arbeidsmiljølov. De som kjører ut mat for Wolt i dag med uniform og logoer på kjøretøyene sine, har verken rett på sykepenger eller pensjonsopptjening.

«Plattformøkonomien er bare en ny måte å utbytte arbeidsfolk.»

I 2019 streiket rosakledde Foodora-bud i fem uker før de fikk på plass en tariffavtale med selskapet. Streiken ble feiret som en stor seier på Folkets hus, men satte ikke noen stopper for plattformselskapenes organisasjonsform. Foodora-saken var heller ikke innom rettssalen. Hvilke grenser retten vil sette for hva som tilsvarer en fast ansettelse, vil derfor bli avgjort nå. En av de tre budene som tar saken til retten, er Espen Utne Landgraff. Han var også primus motor i Foodora-streiken for fem år siden, og det er åpenbart at han og Fellesforbundet vil presse fram en rettslig avklaring av om budlevering for et plattformselskap etter norsk lov tilsvarer et ansettelsesforhold.

Wolt profilerer seg som et selskap som «jobber kontinuerlig med å gjøre alle byer til et bedre sted å bo». På egen nettside skriver det at «når du bestiller gjennom Wolt, hjelper du tusenvis av hardtarbeidende restaurant- og butikkeiere å tjene til livets opphold». For å jobbe som bud, derimot, kreves bare en fem minutters søknad og en gyldig oppholdstillatelse. Ved nyttår skjerpet regjeringen definisjonen av hva en arbeidstaker er, og den kommende rettssaken blir en viktig test på om loven kan brukes mot plattformselskapers forretningsmodell. Vi heier på budene som tar kampen for anstendige arbeidsforhold i Norge! Plattformøkonomien er bare en ny måte å utbytte arbeidsfolk på.

Leder

Naivitet

«Det er forferdelig. Vi flytter våre offentlige IT-systemer til Microsoft samtidig som USA prøver å ta Grønland», sier den nederlandske dataeks­perten Bert Huber til Dagsavisen. Europa er fullstendig og totalt avhengig av amerikanske skytjenester som Microsoft Azure, Google Cloud og Amazon Web Service. USA kan stenge ned hele Norge i tilfelle konflikt. Og Washington er villig til å bruke tekherredømmet, som da sjefanklager i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) Karim Khans e-postkonto ble stengt ned av Microsoft som «straff» for at han hadde utstedt arrestordre på Netanyahu. Nye datasentre på norsk jord vil heller ikke styrke suvereniteten.

Nå deles kaka

Om to små uker starter årets lønnsoppgjør. Fra arbeidstakersida er det Parat (YS) og Fellesforbundet (LO) som er først ut. De forhandler med arbeidsgiver Norsk Industri, og ramma disse forbundene blir enige om, legger føringer for de øvrige forhandlingene i vår. Det er for å sikre at lønnsdannelsen ikke skader konkurranseutsatt industri. I årets oppgjør krever LO økt kjøpekraft, med prioritering av lavlønn og likelønn. I tillegg krever LO at arbeidsgiver skal forskuttere utbetaling av sykepenger, foreldrepenger og pleiepenger.

KI-krigen

Slik Golfkrigen i 1991 var den første tv-krigen, er det pågående angrepet på Iran den første KI-krigen. USA og Israel bruker kunstig intelligens til å samle etterretningsinformasjon, velge ut angrepsmål og planlegge bombetokter. Bare i løpet av krigens første tolv timer skal amerikanerne ha lyktes med å treffe nesten 900 iranske mål. Dét hadde ifølge The Guardian ikke vært mulig uten det Palantir-utviklede systemet Maven, som er integrert med Anthropics språkmodell Claude. Teknologien «forkorter drapskjeden», som det heter på militærsk; den plukker ut mål mange ganger raskere enn mennesker kan. Ulempen er at KI-verktøyene innimellom tar feil – slik de etter alt å dømme gjorde da en iransk jenteskole ble bombet forrige helg.