Leder

Vi heier på budene!

Tre bud som leverer mat for amerikanskeide Wolt, har saksøkt selskapet fordi de ikke får fast ansettelse. Ifølge Wolt kvalifiserer ikke deres «budpartnere» til fast ansettelse. Kommunikasjonssjef Christian Kamhaug i Wolt Norge sier til nettstedet Frifagbevegelse at de er selvstendige oppdragstakere og at «Wolt har ikke noen styringsrett ovenfor våre partnere». Det er budene uenige i, og de får tung støtte fra LOs advokater og Fellesforbundet. For dem er det viktig å få prøvd saken i retten. Det vil gi en avklaring på om deler av arbeidslivet skal få operere utenfor arbeidsmiljølov. De som kjører ut mat for Wolt i dag med uniform og logoer på kjøretøyene sine, har verken rett på sykepenger eller pensjonsopptjening.

«Plattformøkonomien er bare en ny måte å utbytte arbeidsfolk.»

I 2019 streiket rosakledde Foodora-bud i fem uker før de fikk på plass en tariffavtale med selskapet. Streiken ble feiret som en stor seier på Folkets hus, men satte ikke noen stopper for plattformselskapenes organisasjonsform. Foodora-saken var heller ikke innom rettssalen. Hvilke grenser retten vil sette for hva som tilsvarer en fast ansettelse, vil derfor bli avgjort nå. En av de tre budene som tar saken til retten, er Espen Utne Landgraff. Han var også primus motor i Foodora-streiken for fem år siden, og det er åpenbart at han og Fellesforbundet vil presse fram en rettslig avklaring av om budlevering for et plattformselskap etter norsk lov tilsvarer et ansettelsesforhold.

Wolt profilerer seg som et selskap som «jobber kontinuerlig med å gjøre alle byer til et bedre sted å bo». På egen nettside skriver det at «når du bestiller gjennom Wolt, hjelper du tusenvis av hardtarbeidende restaurant- og butikkeiere å tjene til livets opphold». For å jobbe som bud, derimot, kreves bare en fem minutters søknad og en gyldig oppholdstillatelse. Ved nyttår skjerpet regjeringen definisjonen av hva en arbeidstaker er, og den kommende rettssaken blir en viktig test på om loven kan brukes mot plattformselskapers forretningsmodell. Vi heier på budene som tar kampen for anstendige arbeidsforhold i Norge! Plattformøkonomien er bare en ny måte å utbytte arbeidsfolk på.

Leder

Hengemyr

De iranske angrepene mot amerikanske baser og installasjoner i golfstatene – De forente arabiske emirater, Kuwait, Bahrain, Saudi-Arabia og Qatar – var et vågespill, som kunne ha skapt økende motstand mot regimet i regionen, men kombinert med en vellykket struping av oljetrafikken gjennom Hormuz, som står for 20 prosent av det globale markedet, har det i stedet lagt et sterkt press på USA. Irans forsvarskrig truer også med å lamme oljevirksomheten i golfstatene, som mest av alt ønsker fred og stabilitet i regionen. Hvis krigen fortsetter, kan det få «katastrofale konsekvenser» for verdensøkonomien, sier oljegiganten Saudi Aramcos toppsjef, Amin Nasser. En ytterligere utfordring for Donald Trump er at europeiske Nato-land har valgt ikke å støtte USA og Israel i den pågående krigen og heller ikke sende krigsskip til Hormuz, som presidenten har bedt om. Trumps machoprat om hvordan USAs dødelige militære makt kan få alle til å underkaste seg, har til nå hatt en viss effekt, men truslene faller dødt til jorda hvis stadig færre lar seg kue. Stigende priser på energi og andre livsnødvendigheter for vanlige amerikanere kan ytterligere svekke Trump og Republikanerne foran det avgjørende mellomvalget i november. En ny endeløs krig i Midtøsten har potensial i seg til å male i stykker Trump og hans Maga-bevegelse. Tidligere kriger USA har startet, som angrepet på Afghanistan etter terrorangrepene 11.

Tiltakende krigs­kri­tikk

Til nå er det bare Spanias statsminister Pedro Sánchez som direkte og åpent har utfordret USA etter angrepet på Iran. Sánchez har kalt krigen ulovlig og krevd at kamphandlingene stanser og konflikten kommer inn på et diplomatisk spor. Etter hvert som det blir tydeligere for flere at USA har gått inn i krigen uten noen klar plan, uttrykker stadig flere europeiske statsledere seg kritisk. Det gjør også Italias statsminister Giorgia Meloni, som i en tale til parlamentet i Roma sa at den amerikanske intervensjonen ikke var i tråd med internasjonal rett. Hun fordømte også angrepet på en jenteskole sør i Iran, som hun omtalte som en massakre. Meloni avviste også at italienske baser kan brukes til angrep mot Iran. At dette kommer fra Meloni, vekker oppsikt, ettersom hun regnes som en politisk alliert av president Donald Trump.

Offent­lighet og slagmark

Lørdag delte Donald Trump en rikt illustrert oversikt over hvordan han har endret det amerikanske medielandskapet. I kjent stil lister han opp en salig blanding av skryt, halvsannheter og løgn: Washington Post-redaksjonen er desimert, Stephen Colbert og andre kritiske røster er fjernet, Truth Social er en kjempesuksess, Tiktok er reddet (og Trump har 3 millioner følgere der), ytringsfriheten råder på X, Disney er ikke lenger politisk korrekt, og Trump-intervjuer slår alle seerrekorder. Med store bokstaver siteres en tittel fra den britiske avisa The Guardian: «Trump fører krig mot mediene – og han er i ferd med å vinne den». Samme dag som Trump delte dette budskapet med sine følgere på Truth Social, pustet den tyske filosofen Jürgen Habermas ut for siste gang. Han blir stående som en av de mest ruvende tenkerne i etterkrigstidas Europa. Best kjent er han for sine ideer om det offentlige rom: Demokratiets grunnleggende forutsetning er at det finnes en offentlighet utenfor statens kontroll, der borgerne fritt utveksler ideer og synspunkter. Det kan foregå i bøker, tidsskrifter, på kafeer eller i avisspaltene.