Leder

Vi heier på budene!

Tre bud som leverer mat for amerikanskeide Wolt, har saksøkt selskapet fordi de ikke får fast ansettelse. Ifølge Wolt kvalifiserer ikke deres «budpartnere» til fast ansettelse. Kommunikasjonssjef Christian Kamhaug i Wolt Norge sier til nettstedet Frifagbevegelse at de er selvstendige oppdragstakere og at «Wolt har ikke noen styringsrett ovenfor våre partnere». Det er budene uenige i, og de får tung støtte fra LOs advokater og Fellesforbundet. For dem er det viktig å få prøvd saken i retten. Det vil gi en avklaring på om deler av arbeidslivet skal få operere utenfor arbeidsmiljølov. De som kjører ut mat for Wolt i dag med uniform og logoer på kjøretøyene sine, har verken rett på sykepenger eller pensjonsopptjening.

«Plattformøkonomien er bare en ny måte å utbytte arbeidsfolk.»

I 2019 streiket rosakledde Foodora-bud i fem uker før de fikk på plass en tariffavtale med selskapet. Streiken ble feiret som en stor seier på Folkets hus, men satte ikke noen stopper for plattformselskapenes organisasjonsform. Foodora-saken var heller ikke innom rettssalen. Hvilke grenser retten vil sette for hva som tilsvarer en fast ansettelse, vil derfor bli avgjort nå. En av de tre budene som tar saken til retten, er Espen Utne Landgraff. Han var også primus motor i Foodora-streiken for fem år siden, og det er åpenbart at han og Fellesforbundet vil presse fram en rettslig avklaring av om budlevering for et plattformselskap etter norsk lov tilsvarer et ansettelsesforhold.

Wolt profilerer seg som et selskap som «jobber kontinuerlig med å gjøre alle byer til et bedre sted å bo». På egen nettside skriver det at «når du bestiller gjennom Wolt, hjelper du tusenvis av hardtarbeidende restaurant- og butikkeiere å tjene til livets opphold». For å jobbe som bud, derimot, kreves bare en fem minutters søknad og en gyldig oppholdstillatelse. Ved nyttår skjerpet regjeringen definisjonen av hva en arbeidstaker er, og den kommende rettssaken blir en viktig test på om loven kan brukes mot plattformselskapers forretningsmodell. Vi heier på budene som tar kampen for anstendige arbeidsforhold i Norge! Plattformøkonomien er bare en ny måte å utbytte arbeidsfolk på.

Leder

Faneflukt

I valgkampen før forrige stortingsvalg gikk Ap ut mot høyresidas ønsker om å kutte kraftig i skattenivået. Partiets finanspolitiske talsperson Tuva Moflag argumenterte blant annet for at kraftige skattekutt var uansvarlig i en situasjon der utgiftene til velferdsstaten kom til å øke, blant annet på grunn av flere eldre. Nå har pipa fått en annen lyd. Aps mål er nå å få i stand et skatteforlik med høyresida, og premisset er klart: Det vil bety lavere samlet skattenivå. Det man nå er uenige om, er hvilke skatter og hvor mye de skal kuttes. Moflag har uttalt til NRK at Ap særlig ønsker å kutte i inntektsskatten, og hun får lovord fra Høyre, mens Frp har gjort det klart at de også krever skattekutt for næringslivet. Også til venstre øker iveren for skattekutt.

Lærdom fra slagmarka

Helikoptrene som tar av fra taket på den amerikanske ambassaden i Saigon i april 1975. Afghanerne som klamrer seg til militærfly på rullebanen i Kabul i august 2021. Bildene av hvordan USA har avsluttet sine kriger har blitt stående som kraftfulle påminnelser om hvor impotent verdens mektigste militærmakt har vist seg når den har forsøkt å forme verden i sitt bilde, og hvor lite hold det var i alle løftene de ga på veien. Det vekker mindre oppmerksomhet når USA denne uka trekker ut sine siste tropper ut av Irak, men lærdommen burde være akkurat den samme. USA invaderte Irak i 2003 og fjernet diktatoren Saddam Hussein fra makta. Istedenfor den friheten de ble lovet, fikk irakerne en langvarig okkupasjon og brutal sekterisk borgerkrig. Barack Obama forsøkte å avslutte dette sorgens kapittel allerede i 2011, men de amerikanske soldatene vendte tilbake få år seinere for å bekjempe terrorgruppa IS, som vokste fram som en direkte konsekvens av det kaoset USA hadde etterlatt seg.

Nytale fra krigs­hau­ker

Det er vanskelig ikke å tenke på George Orwells dystopiske roman «1984» når man denne uka hørte USAs president Donald Trump tale til FNs generalforsamling. Orwells begrep nytale beskriver en autoritær omskriving av språket, fulgt av en stadig forandring av historiske fakta for å tilpasse dem de rådende herskeres behov. Trumps siste dille er å omdøpe kunstig intelligens til superintelligens. Han mener det er langt mer presist, ettersom kunstig intelligens ikke er kunstig, men amazing. Derfor har han beordret at alle amerikanske dokumenter framover skal bruke det nye begrepet. Den tåpelige ideen er typisk for Trump, som på sedvanlig vis blander flåsete ideer, selvskryt og trusler om sivilisasjonsutslettelse når han plaprer i vei fra talerstoler.