Leder

En autoritær stat verdig

«Om 50 år vil forelesninger ved journalist- og jussutdanningen åpne med denne videoen», skriver Haaretz-journalist Sheren Falah Saab i en kommentar i den israelske avisa i går. Videoen hun viser til, ble tatt opp søndag av sjefen for Al-Jazeeras kontor i Ramallah på Vestbredden, den respekterte journalistveteranen Walid al-Omari. Den viser israelske styrker som rykker inn i lokalene, kaster ut alle ansatte og konfiskerer alt utstyr. Al-Omari kunne ikke gjøre annet enn å filme hendelsen og spre den til verden. Likevel ble ikke stengningen av kanalens Ramallah-kontor nevnt i annet enn notiser i israelske medier søndag, skriver Saab. Hun etterlyser støtte og protest blant israelske journalister «fordi det som skjedde i Ramallah, også kan skje i Neveh Ilan og til og med i Tel Aviv».

«Raidet mot Al-Jazeera viser hvordan Israel tøyer sine fullmakter.»

Den israelske loven som åpner for å stenge Al-Jazeeras kontorer, ble stemt gjennom med solid flertall i Knesset i mai i år. Kort tid etter ble den Qatar-eide kanalens kontorer i Israel stengt. Kontorene i Ramallah ligger i område A på Vestbredden. Etter Osloavtalen skal den palestinske selvstyremyndigheten ha kontroll her, men raidet viser hvordan Israel tøyer sine fullmakter i den pågående krigen. Brysomme bilder av israelske bosettere som angriper palestinere vil framover blir færre og vanskeligere å spre. Framover vil det være opp til enkeltstående journalister å dokumentere den israelske hærens angrep i palestinske flyktningeleirer og nabolag. Det er også åpenbart målet: å hindre spredningen av bilder og fortellinger fra Vestbredden.

Den israelske medieloven gir regjeringen fullmakt til å stenge kanaler regjeringen definerer som en trussel mot nasjonal sikkerhet. Til nå har først og fremst arabiske og palestinske journalister vært målet, men loven kan også bli et verktøy brukt mot israelske journalister. Det er likevel altfor lenge å vente i 50 år før de prinsipielle sidene av Israels stenginger kommer på dagsordenen. Presseorganisasjoner verden over må nå gå sammen og fordømme Israels angrep på pressefriheten. Bare autoritære land sender spesialsoldater for å stenge tv-kanaler og skyte journalister.

Leder

En vekker

Verdens rikeste mann, Elon Musk, bruker ikke all sin tid på å sparke offentlig ansatte i USA og stanse utenlandsk bistand. Ved siden av oppdraget som kuttgeneral for president Donald Trump, driver Musk sine egne selskaper, stadig på jakt etter nye, lukrative kontrakter. Til nå har hans satellittselskap Starlink blitt tatt varmt imot i Europa. Blant annet leverte Starlink infrastruktur som ga ukrainske soldater internettilkopling etter at Russland ødela gamle systemer i krigens første fase. Musks selskap fikk god PR for framstøtet, og blant annet Italia vurderer nå en avtale med Musks satellittselskap. Ifølge Financial Times ligger verdien på rundt 16 milliarder kroner.

Musks Tesla synker i verdi

Programleder Alex Rosén skammer seg ikke over å ha Tesla. I bil-podkasten Broom tar han til orde for å skille mellom elbilselskapet og eier Elon Musk. Et blikk på børsen vitner om at ikke alle har samme innstilling som han. I sju uker har Tesla-aksjen falt i verdi. Ifølge den amerikanske nyhetskanalen CNBC er nedgangen i børsverdi så langt på 800 milliarder dollar. Det utgjør den dårligste perioden for selskapet på 15 år. Verdens rikeste mann selger færre biler i Europa.

Organisert uenighet

I opptakten til årets 8. mars har diskusjonene gått varmt mellom kvinnesaksaktivister. Hva er den «rette» feminismen, og hvem forvalter den? Skal feminisme vektlegge minoriteters erfaringer og rettigheter, etter prioritere politiske saker som angår flertallet av kvinner? Den som har fulgt med noen år, vet at spørsmål rundt hva kjønn egentlig er, har fått en slags hovedrolle i feministiske debatter, ikke minst på nett. Disse debattene skal få fortsette, for all del. Samtidig er det verdt å huske at det aldri har eksistert én kvinnebevegelse, som er enig om absolutt alt. Den erkjennelsen har lagt grunnlaget for organiseringen av kvinnedagen.