Leder

En autoritær stat verdig

«Om 50 år vil forelesninger ved journalist- og jussutdanningen åpne med denne videoen», skriver Haaretz-journalist Sheren Falah Saab i en kommentar i den israelske avisa i går. Videoen hun viser til, ble tatt opp søndag av sjefen for Al-Jazeeras kontor i Ramallah på Vestbredden, den respekterte journalistveteranen Walid al-Omari. Den viser israelske styrker som rykker inn i lokalene, kaster ut alle ansatte og konfiskerer alt utstyr. Al-Omari kunne ikke gjøre annet enn å filme hendelsen og spre den til verden. Likevel ble ikke stengningen av kanalens Ramallah-kontor nevnt i annet enn notiser i israelske medier søndag, skriver Saab. Hun etterlyser støtte og protest blant israelske journalister «fordi det som skjedde i Ramallah, også kan skje i Neveh Ilan og til og med i Tel Aviv».

«Raidet mot Al-Jazeera viser hvordan Israel tøyer sine fullmakter.»

Den israelske loven som åpner for å stenge Al-Jazeeras kontorer, ble stemt gjennom med solid flertall i Knesset i mai i år. Kort tid etter ble den Qatar-eide kanalens kontorer i Israel stengt. Kontorene i Ramallah ligger i område A på Vestbredden. Etter Osloavtalen skal den palestinske selvstyremyndigheten ha kontroll her, men raidet viser hvordan Israel tøyer sine fullmakter i den pågående krigen. Brysomme bilder av israelske bosettere som angriper palestinere vil framover blir færre og vanskeligere å spre. Framover vil det være opp til enkeltstående journalister å dokumentere den israelske hærens angrep i palestinske flyktningeleirer og nabolag. Det er også åpenbart målet: å hindre spredningen av bilder og fortellinger fra Vestbredden.

Den israelske medieloven gir regjeringen fullmakt til å stenge kanaler regjeringen definerer som en trussel mot nasjonal sikkerhet. Til nå har først og fremst arabiske og palestinske journalister vært målet, men loven kan også bli et verktøy brukt mot israelske journalister. Det er likevel altfor lenge å vente i 50 år før de prinsipielle sidene av Israels stenginger kommer på dagsordenen. Presseorganisasjoner verden over må nå gå sammen og fordømme Israels angrep på pressefriheten. Bare autoritære land sender spesialsoldater for å stenge tv-kanaler og skyte journalister.

Leder

Kritisk infra­struktur

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) la i går fram revidert budsjett med de sedvanlige formaningene om forsiktig pengebruk, selv om inntektene til staten øker betydelig. Regjeringen har hentet ekstra utbytte fra selskaper som DNB, Kongsberg Gruppen, Norsk Hydro, Posten Bring og Statkraft. Inndekningen for kuttet i drivstoffavgifter på 5,5 milliarder blir derfor ikke noe problem. For å komme «markedet» i møte er også oljepengebruken redusert med 4,9 milliarder sammenliknet med vedtatt budsjett. Det vil uansett ikke påvirke Norges Banks rentesetting. Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea sier til Dagens Næringsliv at han er overrasket over at regjeringen tar ned pengebruken. Det vil verken dra renta den ene eller andre veien.

Ta avstand!

I et leserinnlegg her i avisa lørdag fremmer styret i organisasjonen Jødiske stemmer for en rettferdig fred en kritikk den organiserte Palestina-bevegelsen gjør lurt i å ta på alvor. Bakteppet for innlegget er en uttalelse fra NTNU-professor Bassam Hussein under et arrangement i Trondheim. Sammen med Pål Steigan innledet han i slutten av april for Sosialistisk Forum, som opererer i det samme ideologiske landskapet som partiet FOR og nettstedet Steigan.no. Under foredraget omtalte Hussein terrorangrepet 7. oktober som «den vakreste ting som har skjedd i vårt århundre». Han har etterpå skrevet at valget av adjektiv var uheldig, og at det han mente å si, var at angrepet stakk hull på myten om Israel som uangripelig.

En test for de rødgrønne

I morgen legger finansminister Jens Stoltenberg fram regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. Forslaget er en justering av statsbudsjettet som Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt, SV og MDG ble enige om i høst, etter lange og rotete forhandlinger. De kommende ukene skal de samme partiene i forhandlinger om revidert budsjett, og det store spørsmålet i mediene er om kaoset fra i fjor gjentar seg. Vil konflikten mellom Senterpartiet og MDG igjen føre landet til randen av regjeringskrise? På borgerlig side er det håpet. Før påske klarte de å få Senterpartiet til å bryte budsjettavtalen og stemme for 6,7 milliarder kroner i avgiftskutt på drivstoff. MDGs Arild Hermstad mener denne utroskapen må få konsekvenser.