Leder

Opptrapping mot krig

Bjørgulv Braanen

USA forbereder seg på krig med Kina til tross for farene for atomkrig. Sjefen for US Navys operasjoner, admiral Lisa Franchetti, lanserte i forrige uke en plan for krig med Kina innen 2027. I et intervju med Associated Press sier hun at målet er å ha 80 prosent av styrkene kampklare til enhver tid. «Hvis nasjonen kaller på oss, kan vi trykke på knappen.»

«Ropene fra hauker som er villige til å slippe løs en storkrig, lyder sterkere og sterkere.»

Verden forbereder seg på ny storkrig, og atomvåpen er en integrert del av planene. I juni i år sa Vladimir Putin at Russland vil starte produksjon og stasjonering av mellom- og kortdistansemissiler som svar på tilsvarende amerikanske utplasseringer i Europa. Det kan inkludere missilsystemet Iskander-1000, som gjør det mulig å nå nesten halvparten av europeiske land og dekke hele Øster­sjøen fra baser i Smolensk. Seniorforsker Sverre Lodgaard ved Nupi skriver i Dagsavisen at USA nå vil stasjonere nye missiler ved det amerikanske hovedkvarteret i Wiesbaden i Tyskland. Dark Eagle-missilet har en hastighet 17 ganger lydens og en rekkevidde på 2700 kilometer. Europa står på terskelen til «en formidabel bølge av nye våpen i offensivt orienterte forsvarssystemer. I kritiske situasjoner kan slike systemer bli ustabile, for hvis man begynner på tro at krigen ikke kan unngås, vil det være store fordeler ved å angripe først», skriver Sverre Lodgaard.

Ingen kjenner de neste årenes utvikling i amerikansk politikk, men ropene fra hauker som er villige til å slippe løs en storkrig for å stoppe den økonomiske utfordringen fra Kina, lyder sterkere og sterkere. I en slik situasjon er det underlig at Norge og andre nordiske land så skjødesløst har gitt USA direkte tilgang til militære baser på eget territorium. De er ikke en del av Nato-samarbeidet, som i hvert fall på papiret gir oss en form for medbestemmelse. I et gitt scenario, der en amerikansk president slipper trossene og forfølger egne militære mål, kan militærbasene bli brukt for angrep eller provokasjoner i strid med våre interesser. I en verden der atomtrusselen øker, og krigsskyene tårner seg opp, er dette et svært ubehagelig og farlig sted å være.

Leder

Lørdags­avisa må reddes!

Regjeringens forslag til statsbudsjett er et regelrett angrep på norske aviser. Allerede fra neste sommer planlegger regjeringen å kraftig skjære ned på ombæring av aviser i Distrikts-Norge. Da vil det bli levert aviser bare tre ukedager i områder uten kommersiell avisombæring. I disse områdene bor 20 prosent av alle nordmenn. Det betyr at hver femte nordmann fra neste sommer kun vil få papiraviser tre dager i uka. Ekstra ille er det at en av de seiglivede og suksessrike institusjonene i Avis-Norge, den fyldige lørdagsutgaven, ikke blir prioritert for folk utenfor de store byene.

Mari Skurdal

Skattekutt?

Arbeiderpartiet har lansert skattekutt som oppskriften for å møte folks bekymringer med dyrtid og økt rente. Skattepolitikken er det sentrale redskapet for omfordeling, men det er et åpent spørsmål hvor effektivt det lindrer effekten av den sterke prisveksten, som vi har sett på strøm, mat og drivstoff. Hvis målet er å hjelpe dem som virkelig trenger det, kan avgiftskutt, prisregulering eller endring av Norges Banks mandat og rentepolitikk være vel så effektivt som breie – og marginale – kutt i inntektsskatten. For familier som sliter med å få endene til å møtes, handler det om balansen mellom inntektene på den ene sida og de løpende utgiftene på den andre. Det gjelder å ha penger nok til å betale de viktigste regningene – til bolig, energi og mat. Å øke inntektene, som har skjedd i de siste lønnsoppgjørene, har vært svært positivt, det samme har reduserte utgifter til barnehage og skolefritidsordning. Men like viktig er det å gjøre noe med de store utgiftsdriverne.

Bjørgulv Braanen

Nytt, norsk Klondyke

Vår tids fossespekulanter er allerede godt i gang med å sikre seg areal og kraft over det ganske land. I den norske kraftkøen står det i dag 120 datasentre, som har bedt om til sammen halvparten så mye kraft som Norge bruker årlig. I likhet med fossehandelen på slutten av 1800-tallet er det også i dag i hovedsak utenlandske firmaer som ser sitt snitt til å tjene gode penger på manglende regulering i Norge. Tilgangen på kulde, arealer og strøm har gjort Norge svært attraktivt for datalagringsbransjen. Hastigheten intensiveres av kappløpet om utvikling av kunstig intelligens. Da norske fossefall ble kjøpt opp i stor stil fram mot 1906, solgte grunneiere til småpenger sammenliknet med inntjeningsmulighetene til den nye vannkrafta.

Mari Skurdal