Leder

Ti bud til unge sosialister

Det amerikanske sosialisttidsskriftet Jacobin har i år viet et helt nummer til religion, som spiller en betydelig rolle i USAs politikk. Evangeliske kristne slutter opp om Donald Trumps politiske prosjekt i rikt monn. Men også på venstresida har religion og klassekamp i perioder funnet sammen på produktive måter, framholder Jacobin. På første side trykker tidsskriftet ti bud for unge sosialister, som er hentet fra «Salmebok for sosialistiske søndagsskoler» (1912). Rundt forrige århundreskifte organiserte sosialister i England søndagsskoler for arbeiderbarn, hvor de ble skolert i moral og klassekamp. Modellen var de kristne søndagsskolene, hvor lærere og organisatorer selv hadde gått, ofte før annen utdanning var tilgjengelig for allmuen. Blant ildsjelene var kristne sosialister, og Gud ble ikke kastet ut, men snarere flettet inn i arbeiderklassens kamp mot undertrykkelse.

«Den så seg som en moralsk kraft.»

De ti budene pålegger unge sosialister å elske sin neste, «som vil bli din arbeidskamerat i livet». Bud tre krever at elevene skal «gjøre hver dag hellig gjennom gode og nyttige gjerninger og vennlige handlinger». Bud fem: «Hat ikke, eller snakk stygt om noen, vær ikke hevngjerrig, men stå opp for dine rettigheter og stå imot undertrykkelse». Bud sju: «Husk at alle gode ting på jorda er skapt av arbeid. Den som nyter dem uten å arbeide for dem, stjeler arbeideres brød.» Budene oppfordrer ungdommen til å «observere og tenke for å avdekke sannheten – tro ikke på det som strider mot fornuften og narr aldri deg selv eller andre». Unge sosialister skal heller ikke «tro at han som elsker sitt land må hate andre nasjoner». Han skal heller ikke være feig, være en venn av de svake og elske rettferdighet.

Budene viser hvordan sosialistbevegelsen så på seg selv som noe mer enn en kamporganisasjon for bedre materielle forhold. Den så seg også som en moralsk kraft for arbeiderklassen. I dag er det først og fremst høyresida som formulerer bud til unge mennesker – tenk bare på Jordan Peterson. I stedet for å klage over at det er en individualisering av politikken, går det an å se til den sosialistiske bevegelsens egen historie. Der gikk pålegg om moral og anstendig livsførsel hånd i hånd med klassekampen.

Leder

Hamskiftet

Tidligere utenriks- og bistandsministre har denne uka vært innkalt til Stortingets kontrollkomité til høring om utenrikstjenesten i kjølvannet av Epstein-avsløringene. Ingen av ministrene, enten de kom fra Ap, KrF, SV eller Høyre, har hatt interesse av å si noe kritisk om kulturen. Det ville også ha rammet dem selv. Flere av dem har også gått ut og inn av verv i stiftelser som har fått støtte over bistandsbudsjettet. Epstein-filene og andre avsløringer har satt søkelyset på Terje Rød-Larsens sentrale rolle i det internasjonale freds­jetsettet, samtidig som det er blottlagt hvordan enkelte norske politikere har latt seg involvere i smøringskulturen. Viktigere er likevel avdekkingen av hvordan hele det norske freds- og konfliktbidraget endret fullstendig karakter etter Oslo-avtalen i 1993 og 1995. Daværende statssekretær Jan Egeland har vært kritisk til at man forlot tradisjonen med å bruke norske forskningsmiljøer og frivillige organisasjoner, for i stedet å satse massivt på amerikanske og internasjonale tenketanker og stiftelser.

Sleper beina etter seg

Myndighetene har gjentatte ganger forsvart datasenterutbyggingen med økende behov for datakraft i Norge. I regjeringens datasenterstrategi heter det at sentrene skal bidra til styrke den norske beredskapen. Men det er overhodet ikke det som skjer. En ny rapport fra det regjeringsoppnevnte Teknologirådet, som gir råd til Stortinget og øvrige myndigheter, viser at 90 prosent av datasenterkapasiteten er utenlandsk eid. Strømmen som brukes av et datasenter i Norge, kan være fullt ut disponert av en utenlandsk kunde og dermed være utilgjengelig for norske behov i en krise. Leder for Teknologirådet Sverre Gotaas sier til NRK at problemet med dagens tildelingssystem er at det ikke skiller mellom hvem som får bygge. «Her stilles alle likt i nettkøen, enten det er Google, Tiktok eller et datasenter som er helt sentralt for helsedata», sier Gotaas.

Mini­mumskrav

Vänsterpartiet i Sverige måtte fjerne over 90 kandidater på valglistene etter avsløringer om at de hadde spredd antisemittiske, pro-putinistiske og konspiratoriske innlegg på sosiale medier. Det kan tyde på at partiet ikke i tilstrekkelig grad har hatt oversikt over kandidatene, eller hvis de har hatt det, har de sett litt stort på det for husfredens skyld. Det etterforskes også påstander om valgfusk i Borlänge i Dalarna, der det skal ha blitt delt ut forhåndsavkryssede lister for en kandidat som ble valgt til Riksdagen. Fra enkelte hold i Vänsterpartiet har det blitt hevdet at medier og politiske motstandere driver en kampanje mot partiet med rasistiske overtoner etter at den somaliske kandidaten ble valgt. Det kan de ha all verdens rett i. Vänsterpartiet har mange fiender, som vil benytte enhver anledning til å sverte partiet. Det er på en måte et venstreradikalt partis «arbeidsbetingelser».