Leder

Ti bud til unge sosialister

Det amerikanske sosialisttidsskriftet Jacobin har i år viet et helt nummer til religion, som spiller en betydelig rolle i USAs politikk. Evangeliske kristne slutter opp om Donald Trumps politiske prosjekt i rikt monn. Men også på venstresida har religion og klassekamp i perioder funnet sammen på produktive måter, framholder Jacobin. På første side trykker tidsskriftet ti bud for unge sosialister, som er hentet fra «Salmebok for sosialistiske søndagsskoler» (1912). Rundt forrige århundreskifte organiserte sosialister i England søndagsskoler for arbeiderbarn, hvor de ble skolert i moral og klassekamp. Modellen var de kristne søndagsskolene, hvor lærere og organisatorer selv hadde gått, ofte før annen utdanning var tilgjengelig for allmuen. Blant ildsjelene var kristne sosialister, og Gud ble ikke kastet ut, men snarere flettet inn i arbeiderklassens kamp mot undertrykkelse.

«Den så seg som en moralsk kraft.»

De ti budene pålegger unge sosialister å elske sin neste, «som vil bli din arbeidskamerat i livet». Bud tre krever at elevene skal «gjøre hver dag hellig gjennom gode og nyttige gjerninger og vennlige handlinger». Bud fem: «Hat ikke, eller snakk stygt om noen, vær ikke hevngjerrig, men stå opp for dine rettigheter og stå imot undertrykkelse». Bud sju: «Husk at alle gode ting på jorda er skapt av arbeid. Den som nyter dem uten å arbeide for dem, stjeler arbeideres brød.» Budene oppfordrer ungdommen til å «observere og tenke for å avdekke sannheten – tro ikke på det som strider mot fornuften og narr aldri deg selv eller andre». Unge sosialister skal heller ikke «tro at han som elsker sitt land må hate andre nasjoner». Han skal heller ikke være feig, være en venn av de svake og elske rettferdighet.

Budene viser hvordan sosialistbevegelsen så på seg selv som noe mer enn en kamporganisasjon for bedre materielle forhold. Den så seg også som en moralsk kraft for arbeiderklassen. I dag er det først og fremst høyresida som formulerer bud til unge mennesker – tenk bare på Jordan Peterson. I stedet for å klage over at det er en individualisering av politikken, går det an å se til den sosialistiske bevegelsens egen historie. Der gikk pålegg om moral og anstendig livsførsel hånd i hånd med klassekampen.

Leder

Varm vinter

Natt til mandag forrige uke ble det satt rekord på Meteorologisk institutt på Blindern i Oslo. Så lenge det har blitt målt, har hovedstaden aldri før opplevd en like mild desembernatt med hele åtte plussgrader. Det varme vinterværet hindrer de omkringliggende skianleggene fra å erklære sesongen for å være i gang for fullt. Blant skianleggene til Skimore er det bare én av 20 løyper som er åpnet i Oslo, ifølge nettavisa E24. Dette er bare en smakebit av hva vi har i vente. I slutten av oktober kom Norsk klimaservicesenter med tredje utgave av rapporten «Klima i Norge». I den tar flere titalls forskere fra en rekke institusjoner for seg hvordan klimaendringene påvirker landet, og hvordan samfunnet kan tilpasses deretter.

Oslo-tett på toppene

Politisk redaktør i Dagens Næringsliv Frithjof Jacobsen langet forrige lørdag ut mot de «spredte stemmene» i Høyre som kritiserer den foreslåtte leder­trioen for å være for Oslo-sentrert. Ifølge redaktøren er slik kritikk lite annet enn «et behov for medial selvhevdelse, en offentlig søknad om å bli invitert til Dagsnytt 18». Jacobsen ser ingen problemer med at partier med lag over hele landet skal ledes av hovedstadsfolk. Han mener dessuten at Oslo-dominansen er et resultat av «kjernen i det sosial­demokratiske frigjøringsprosjektet etter andre verdenskrig». I dag står vi fritt til å reise fra stedet vi er født på, og kan bevege oss hvor vi vil. «Det er noe ufritt, en eim av klam predestinasjonslære, over den særegne, politiske opphavs­onanien», skriver Jacobsen. Når Høyre får valgt sin nye ledelse, vil de to framtredende etterkrigspartiene i Norge ha en ledelse med tung Oslo-­dominans.

En dyr og merkelig idé

Ingen av regjeringens budsjettpartnere ønsker å bruke penger på Finansdepartements siste, fikse idé – et kostbart skattelotteri, hvor tilfeldig utvalgte, unge personer får skattereduksjon på lønnet arbeid. Likevel var ikke Arbeiderpartiet til å rikke i budsjettforhandlingene, og det er derfor satt av en halv milliard kroner i budsjettet for 2026 til å strø noen tusenlapper over rundt 40.000 heldige utvalgte. Forsøket skal gå over fem år, og forskere skal da undersøke om de som får skattereduksjon på lønnsinntekt, i mindre grad enn andre blir trygdemottakere i prøveperioden. Tusenkronersspørsmålet er om forsøket vil gi sikker kunnskap om akkurat dét. Og ikke minst: Om ikke forsøket også har andre, negative konsekvenser. Denne uka fikk de første heldige beskjed om at de var trukket ut. Norske aviser har intervjuet en rekke av dem, og gjengangeren er at de omtaler uttrekket som en gevinst, omtrent som i en ordinær lotto.