Leder

Ti bud til unge sosialister

Mari Skurdal

Det amerikanske sosialisttidsskriftet Jacobin har i år viet et helt nummer til religion, som spiller en betydelig rolle i USAs politikk. Evangeliske kristne slutter opp om Donald Trumps politiske prosjekt i rikt monn. Men også på venstresida har religion og klassekamp i perioder funnet sammen på produktive måter, framholder Jacobin. På første side trykker tidsskriftet ti bud for unge sosialister, som er hentet fra «Salmebok for sosialistiske søndagsskoler» (1912). Rundt forrige århundreskifte organiserte sosialister i England søndagsskoler for arbeiderbarn, hvor de ble skolert i moral og klassekamp. Modellen var de kristne søndagsskolene, hvor lærere og organisatorer selv hadde gått, ofte før annen utdanning var tilgjengelig for allmuen. Blant ildsjelene var kristne sosialister, og Gud ble ikke kastet ut, men snarere flettet inn i arbeiderklassens kamp mot undertrykkelse.

«Den så seg som en moralsk kraft.»

De ti budene pålegger unge sosialister å elske sin neste, «som vil bli din arbeidskamerat i livet». Bud tre krever at elevene skal «gjøre hver dag hellig gjennom gode og nyttige gjerninger og vennlige handlinger». Bud fem: «Hat ikke, eller snakk stygt om noen, vær ikke hevngjerrig, men stå opp for dine rettigheter og stå imot undertrykkelse». Bud sju: «Husk at alle gode ting på jorda er skapt av arbeid. Den som nyter dem uten å arbeide for dem, stjeler arbeideres brød.» Budene oppfordrer ungdommen til å «observere og tenke for å avdekke sannheten – tro ikke på det som strider mot fornuften og narr aldri deg selv eller andre». Unge sosialister skal heller ikke «tro at han som elsker sitt land må hate andre nasjoner». Han skal heller ikke være feig, være en venn av de svake og elske rettferdighet.

Budene viser hvordan sosialistbevegelsen så på seg selv som noe mer enn en kamporganisasjon for bedre materielle forhold. Den så seg også som en moralsk kraft for arbeiderklassen. I dag er det først og fremst høyresida som formulerer bud til unge mennesker – tenk bare på Jordan Peterson. I stedet for å klage over at det er en individualisering av politikken, går det an å se til den sosialistiske bevegelsens egen historie. Der gikk pålegg om moral og anstendig livsførsel hånd i hånd med klassekampen.

Leder

På ære og samvit­tighet

I 1913, samme år som kvinner i Norge fikk stemmerett, fikk Norge sin første selvangivelse på papir. Her skulle nordmenn oppgi inntekt og formue, og vi signerte «på ære og samvittighet». I dag er formuleringen endret. Vi bekrefter at «opplysningene er gitt etter beste skjønn og overbevisning og så fullstendig som mulig». Norge har også en lang tradisjon med åpne skattelister. Slik kan hver og en undersøke om vi lignes likt som naboen, og vi kan se om sjefens velstand samsvarer med den som blir innrapportert til myndighetene.

Mari Skurdal

Etikk når det passer

Norsk presses etiske regelverk, Vær varsom-plakaten, sier at vi skal vise respekt for menneskers privatliv og ikke framheve «personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende». Etter at den ble vedtatt i 1936, har Vær varsom-plakaten blitt endret en rekke ganger, seinest for to år siden. Endringer kommer gjerne etter utredninger, debatter og høringer, og de presses fram av aktuelle feilskjær, som etter Bar Vulkan-saken, eller normendringer, som omtalen av selvmord. Når det kommer til menneskers rett til privatliv, har ingen foreslått å revidere plakaten. Likevel viser våre største nyhets­medier stadig mindre tilbakeholdenhet i omtale av private forhold. Det viser ikke minst de høyprofilerte medie­sakene om Epstein-dokumentene og Høiby-rettssaken. Rettsprosessen mot kronprinsessens sønn Marius Borg Høiby blir daglig og detaljert referert i norske medier.

Mari Skurdal

Offentlig sløsing

Flere søker seg til yrkesskolen med sikte på å ta en yrkesutdanning, men det offentlige anbudssystemet underminerer norsk fagopplæring og lærlingordningen. Forrige uke viste NRK at de store kontraktene for sykehusbygg i Oslo-området går til firmaer som stort sett benytter arbeidskraft bosatt i utlandet. Marianne Røiseland i Rørentrepenørene sier at ved de tre store sykehuskontraktene i Oslo-området må en bruke lupe for å finne lærlinger som har gått på norsk videregående skole og tatt yrkesfag. Det skjer samtidig som over 20.000 har mistet jobben i byggenæringen de tre siste årene, og mer enn én av fire konkurser i fjor var i samme bransje. Assemblin, som har rundt 300 norske lærlinger, og Bravida, som har rundt 500 norske lærlinger, tapte begge anbudskonkurransen og har måttet permittere fagfolk. «Det bygges vegger og tak – men ikke fagmiljøer.

Bjørgulv Braanen