Leder

Ti bud til unge sosialister

Det amerikanske sosialisttidsskriftet Jacobin har i år viet et helt nummer til religion, som spiller en betydelig rolle i USAs politikk. Evangeliske kristne slutter opp om Donald Trumps politiske prosjekt i rikt monn. Men også på venstresida har religion og klassekamp i perioder funnet sammen på produktive måter, framholder Jacobin. På første side trykker tidsskriftet ti bud for unge sosialister, som er hentet fra «Salmebok for sosialistiske søndagsskoler» (1912). Rundt forrige århundreskifte organiserte sosialister i England søndagsskoler for arbeiderbarn, hvor de ble skolert i moral og klassekamp. Modellen var de kristne søndagsskolene, hvor lærere og organisatorer selv hadde gått, ofte før annen utdanning var tilgjengelig for allmuen. Blant ildsjelene var kristne sosialister, og Gud ble ikke kastet ut, men snarere flettet inn i arbeiderklassens kamp mot undertrykkelse.

«Den så seg som en moralsk kraft.»

De ti budene pålegger unge sosialister å elske sin neste, «som vil bli din arbeidskamerat i livet». Bud tre krever at elevene skal «gjøre hver dag hellig gjennom gode og nyttige gjerninger og vennlige handlinger». Bud fem: «Hat ikke, eller snakk stygt om noen, vær ikke hevngjerrig, men stå opp for dine rettigheter og stå imot undertrykkelse». Bud sju: «Husk at alle gode ting på jorda er skapt av arbeid. Den som nyter dem uten å arbeide for dem, stjeler arbeideres brød.» Budene oppfordrer ungdommen til å «observere og tenke for å avdekke sannheten – tro ikke på det som strider mot fornuften og narr aldri deg selv eller andre». Unge sosialister skal heller ikke «tro at han som elsker sitt land må hate andre nasjoner». Han skal heller ikke være feig, være en venn av de svake og elske rettferdighet.

Budene viser hvordan sosialistbevegelsen så på seg selv som noe mer enn en kamporganisasjon for bedre materielle forhold. Den så seg også som en moralsk kraft for arbeiderklassen. I dag er det først og fremst høyresida som formulerer bud til unge mennesker – tenk bare på Jordan Peterson. I stedet for å klage over at det er en individualisering av politikken, går det an å se til den sosialistiske bevegelsens egen historie. Der gikk pålegg om moral og anstendig livsførsel hånd i hånd med klassekampen.

Leder

En dyr og merkelig idé

Ingen av regjeringens budsjettpartnere ønsker å bruke penger på Finansdepartements siste, fikse idé – et kostbart skattelotteri, hvor tilfeldig utvalgte, unge personer får skattereduksjon på lønnet arbeid. Likevel var ikke Arbeiderpartiet til å rikke i budsjettforhandlingene, og det er derfor satt av en halv milliard kroner i budsjettet for 2026 til å strø noen tusenlapper over rundt 40.000 heldige utvalgte. Forsøket skal gå over fem år, og forskere skal da undersøke om de som får skattereduksjon på lønnsinntekt, i mindre grad enn andre blir trygdemottakere i prøveperioden. Tusenkronersspørsmålet er om forsøket vil gi sikker kunnskap om akkurat dét. Og ikke minst: Om ikke forsøket også har andre, negative konsekvenser. Denne uka fikk de første heldige beskjed om at de var trukket ut. Norske aviser har intervjuet en rekke av dem, og gjengangeren er at de omtaler uttrekket som en gevinst, omtrent som i en ordinær lotto.

En farlig kopling

Da nyheten om et angrep på hanukka-­feirende mennesker i Sydney i Australia tikket inn søndag, utløste det sikkerhetsrutiner hos Det jødiske samfunn i Trondheim. Politiet var også raskt på pletten, fortalte lederen av den trønderske menigheten i et intervju her i avisa tirsdag. Selv om massakren skjedde på den andre siden av jorda, får den konsekvenser her hjemme. Nordmenn med jødisk bakgrunn føler seg utrygge, og det er ikke ubegrunnet. Både nazister og islamister har angrepet jødiske mål i en rekke land. Den pågående trusselen mot jødiske samlinger og institusjoner kommer sjelden fra internasjonale Palestina-aktivister, selv om det har forekommet.

Mål og midler

De én prosent rikeste i Norge har de siste ti årene doblet likningsformuen sin. Mens nordmenns inntekter siden 2001 har økt med 7,8 prosent, har formuene økt med nærmere 30 prosent. Som den franske økonomen Thomas Piketty har påpekt, er avkastningen på kapital mye høyere enn den økonomiske veksten i samfunnet. Derfor vil kapital­eierne ubønnhørlig øke sin rikdom på bekostning av det store flertallet – hvis det ikke iverksettes politiske tiltak. Inntektsulikheten i Norge ble redusert i de første etterkrigsårene, fram til 1990-tallet. Deretter ble den øverste prosentens andel, inkludert tilbakeholdte midler i selskapene, nesten doblet fram til 2001 og vokste ufortrødent videre etter det. Hvis en bruker den såkalte Gini-koeffisienten, som måler ulikhet, kommer Norge ganske godt ut.