Leder

Ti bud til unge sosialister

Mari Skurdal

Det amerikanske sosialisttidsskriftet Jacobin har i år viet et helt nummer til religion, som spiller en betydelig rolle i USAs politikk. Evangeliske kristne slutter opp om Donald Trumps politiske prosjekt i rikt monn. Men også på venstresida har religion og klassekamp i perioder funnet sammen på produktive måter, framholder Jacobin. På første side trykker tidsskriftet ti bud for unge sosialister, som er hentet fra «Salmebok for sosialistiske søndagsskoler» (1912). Rundt forrige århundreskifte organiserte sosialister i England søndagsskoler for arbeiderbarn, hvor de ble skolert i moral og klassekamp. Modellen var de kristne søndagsskolene, hvor lærere og organisatorer selv hadde gått, ofte før annen utdanning var tilgjengelig for allmuen. Blant ildsjelene var kristne sosialister, og Gud ble ikke kastet ut, men snarere flettet inn i arbeiderklassens kamp mot undertrykkelse.

«Den så seg som en moralsk kraft.»

De ti budene pålegger unge sosialister å elske sin neste, «som vil bli din arbeidskamerat i livet». Bud tre krever at elevene skal «gjøre hver dag hellig gjennom gode og nyttige gjerninger og vennlige handlinger». Bud fem: «Hat ikke, eller snakk stygt om noen, vær ikke hevngjerrig, men stå opp for dine rettigheter og stå imot undertrykkelse». Bud sju: «Husk at alle gode ting på jorda er skapt av arbeid. Den som nyter dem uten å arbeide for dem, stjeler arbeideres brød.» Budene oppfordrer ungdommen til å «observere og tenke for å avdekke sannheten – tro ikke på det som strider mot fornuften og narr aldri deg selv eller andre». Unge sosialister skal heller ikke «tro at han som elsker sitt land må hate andre nasjoner». Han skal heller ikke være feig, være en venn av de svake og elske rettferdighet.

Budene viser hvordan sosialistbevegelsen så på seg selv som noe mer enn en kamporganisasjon for bedre materielle forhold. Den så seg også som en moralsk kraft for arbeiderklassen. I dag er det først og fremst høyresida som formulerer bud til unge mennesker – tenk bare på Jordan Peterson. I stedet for å klage over at det er en individualisering av politikken, går det an å se til den sosialistiske bevegelsens egen historie. Der gikk pålegg om moral og anstendig livsførsel hånd i hånd med klassekampen.

Leder

Et helvete av vår støpning

Lørdag var det fem år siden Taliban-krigere rykket inn i Afghanistans hovedstad Kabul og gjenerobret kontrollen over landet, 20 år etter at de ble styrtet av en internasjonal koalisjon der også norske soldater deltok. Nato-uttrekningen av landet i august og september 2021 har allerede skrevet seg inn i historiebøkene som et ydmykende nederlag for alliansen, og en demonstrasjon av begrensningene i hva Vesten er i stand til å oppnå med sin materielt overlegne militærmakt. I de fem årene som har gått siden den gang har mange av de samme landene likevel fortsatt det som i praksis utgjør en økonomisk blokade av Afghanistan, med et uttalt mål om å påvirke utviklingen i landet gjennom å legge press på styresmaktene. Situasjonen i dagens Afghanistan er dyster. Magasinet The Economist, som har dedikert sin siste utgave til en lang reportasje fra landet, skriver i en lederartikkel at musikk er forbudt, og at Talibans moralpoliti fysisk straffer menn som har for kort skjegg, mens kvinner er utestengt fra arbeidsplasser og universiteter og ikke får lov å reise fritt uten følge. Samtidig er det viktig å huske på at denne tragiske situasjonen ikke skyldes Vestens fravær, men vel så mye er en konsekvens av vår krigføring. Som østerriksk-afghanske Emran Feroz påpeker hos nettstedet Zeteo, var det amerikanske droneangrep og dødsskvadroner som bidro til at «hele samfunn ble ødelagt, og tusenvis av sivile radikalisert i prosessen». Det er lite som tyder på at USA har tatt lærdom av nederlaget i Afghanistan, og våpenlobbyen vil nok sørge for at det forholder seg sånn i overskuelig framtid.

Ole Øyvind Sand Holth

Ansvar­lighet

Hvis vi ser partilederdebatten i Arendal fra perspektivet til folk som sliter i dyrtida – med renteøkninger, drivstoffpriser og strømregningene – gir den et godt bilde på hvorfor Sylvi Listhaug for øyeblikket leder landets største parti. Frp krever redusert matmoms, fortsatt kutt i drivstoffavgiftene og forlenget strømstøtte på dagens nivå. Rødt og Sp er også opptatt av disse velgernes bekymringer, men Sylvi Listhaug har for øyeblikket størst appell. Enten vi liker det eller ikke, framstår Frp for øyeblikket som et interesseparti for dem som sliter med å få endene til å møtes. I Klassekampen i går fortalte firebarnsmor og lokallagsleder for Frp i Nord-Aurdal i Valdres, Jeanett Aspholt-Weisser, at hun på det verste hadde brukt 9000 kroner på diesel i måneden. Det tilsvarer 100.000 kroner i året.

Bjørgulv Braanen

Dikterhjem til salgs

«For at komme til at bygge hjem for andre, måtte jeg gi’ afkald, – for alle tider gi’ afkald på at få et hjem selv», klager byggmester Solness. Mannen som diktet ham fram, Henrik Ibsen, kunne nok ha sagt det samme selv. Den verdenskjente dramatikeren levde et omflakkende liv i Norge, Tyskland og Italia, med minst fem ulike adresser bare i Dresden. Da Ibsen endelig vendte tilbake til gamlelandet i 1891, slo han seg ned i Victoria terrasse 7B, i en leilighet kona Susanna avskydde – hun mente den forverret giktplagene hennes. Etter bare fire år flyttet paret ett kvartal vestover, til Arbins gate 1, hvor de tilbrakte resten av sine dager. Men før han forlot Victoria terrasse, hadde Ibsen rukket å skrive «Lille Eyolf» – og «Bygmester Solness». Nå skal Ibsens gamle leilighet selges, sammen med resten av Victoria terrasse.

Bendik Wold