Leder

Skaper tillit

Ap-leder Jonas Gahr Støre viet hele talen på partiets landsstyremøte i går til regjeringens milliardsatsing på kriminalitetsbekjempelse. Ap og Sp er jaggu ikke noe mindre tøffe mot kriminalitet enn Frp, var budskapet. En rekke hendelser den siste tida har vist at gjengvolden øker. Oppgjør mellom bander har rystet flere lokalsamfunn og skapt utrygghet. Støre siterte fra Oliver Lovrenskis bok «Da vi var yngre», der det heter: «vi skulle bli 2pac og zlatan og jordan og tyson og elden og banksy og gründer som musk så det var ikke drømmer vi mangla men håp og derfor vi er her i dag og blir chapo». Vi er altså kommet dit at norsk ungdom sammenlikner seg med den meksikanske narkobaronen ‘El Chapo’, sa Støre.

«Hvordan havnet vi her, spurte Jonas Gahr Støre (Ap).»

Norge er foreløpig på et helt annet sted enn Sverige, men det er en utbredt frykt for at utviklingen kan gå i samme retning. Støre har helt rett når han sier bandeoppgjørene skaper en utrygghet som er gift for våre samfunn. Et av de viktigste tillitsskapende tiltakene er tilstedeværende politi i utsatte bydeler, slik det har vært den siste tida på Grønland i Oslo, en av de viktigste åpne scenene for narkotikaomsetning i landet. Samtidig setter regjeringen av penger til å doble kapasiteten i ungdomsfengslene og opprette et hurtigspor for rask reaksjon på kriminalitet begått av ungdom mellom 15 og 18 år. Dette er sannsynligvis et klokt og politisk nødvendig trekk, som markerer at trygghet og gode oppvekstvilkår er en kjerneverdi for arbeiderbevegelsen og den politiske sentrum-venstre-alliansen.

Vi er redd neste sak i oppdemmingsstrategien overfor høyresida blir innvandringspolitikken. Anslag fra de nasjonale statistikkbyråene viser at Norge, justert for befolkningen, vil ha den største innvandringen i Norden fra ikke-vestlige land de neste tiårene. Fram til 2030 skal antallet innvandrere til Norge født i Asia, Afrika, Latin-Amerika og Øst-Europa (utenfor EU) øke med nesten 97.000, ifølge Statistisk sentralbyrås tall. Å utforme en innvandringspolitikk som er human og i tråd med menneskerettighetene – og som bidrar til integrering, solidaritet og antirasisme – samtidig som den gir trygghet og forutsigbarhet, kan bli en større politisk utfordring for venstresida enn den relative enigheten som nå råder i kriminalitetspolitikken.

Leder

Et politisk framskritt

I går stilte representanter for alle de rødgrønne partiene sammen på pressekonferanse for å legge fram et felles forslag til tannhelsereform. Det er første gang alle fem står sammen bak et velferdsløft. Riktignok har partiene fått gjennom saker i budsjettforhandlinger, men slike seire utgjør sjelden store reformer. Da handler det snarere om å flytte noen millioner rundt på statsbudsjettet. Derfor er det verdt å merke seg enigheten om tannhelsereformen, for den peker mot en ny arbeidsform mellom de røde og grønne partiene, hvor de kan finne sammen om større reformer også utenom de seine nattetimene med budsjettforhandlinger. Målet med reformen er at alle i Norge skal få rett til nødvendig tannhelsehjelp. Makstaket for egenbetaling skal være 25 prosent av det behandlingen koster, og tannregulering skal inngå.

Lydbok­krigen

«En kapitalist slår mange andre i hjel», skrev i Karl Marx i «Kapitalen». Slik er det også i kultur- og mediefeltet: De store selskapene blir stadig større, og mindre, uavhengige aktører må før eller siden velge mellom å bli slukt eller gå under. For bokbransjens del bremses tendensen til global monopolisering av at selve kjernevirksomheten – utgivelsen av ny litteratur – skjer på de respektive nasjonalspråkene. Men når stadig flere leser bøker på engelsk, og papirboka taper terreng til «sekundærformater» som e-bok og lydbok, blir nye markeder åpnet for de transnasjonale konsernene. Det ferskeste eksempelet er Spotifys norske lydboksatsing. Lenge trodde man at strømmegiganten ville ligge unna Norge, fordi norske lydbøker må være i salg i ett år før de kan legges inn i strømmetjenestene. I tillegg har forfatterne klart å forhandle fram et honorar på minst 11 kroner per lytting.

Slaget står i Ap

Gjedrem-utvalget, finansminister Jens Stoltenbergs bestillingsverk, foreslår å endre den etiske forvaltingen av Oljefondet. Etikkrådet skal ikke lenger kunne utestenge selskaper, det åpnes for økt hemmelighold, og fondet skal bli del av norsk alliansepolitikk. Dessuten ønsker utvalget at fondet kan investere i atomvåpen, i hvert fall i de atomvåpnene som produseres av Nato-land. Utvalgets forslag møter kritikk fra flere hold, men får støtte hos jerntriangelet i norsk presse: VG, Dagens Næringsliv og Aftenposten. VG mener forslagene utgjør «riktig vei for Oljefondet». Aftenpostens politiske redaktør Kjetil B.