Leder

Skaper tillit

Ap-leder Jonas Gahr Støre viet hele talen på partiets landsstyremøte i går til regjeringens milliardsatsing på kriminalitetsbekjempelse. Ap og Sp er jaggu ikke noe mindre tøffe mot kriminalitet enn Frp, var budskapet. En rekke hendelser den siste tida har vist at gjengvolden øker. Oppgjør mellom bander har rystet flere lokalsamfunn og skapt utrygghet. Støre siterte fra Oliver Lovrenskis bok «Da vi var yngre», der det heter: «vi skulle bli 2pac og zlatan og jordan og tyson og elden og banksy og gründer som musk så det var ikke drømmer vi mangla men håp og derfor vi er her i dag og blir chapo». Vi er altså kommet dit at norsk ungdom sammenlikner seg med den meksikanske narkobaronen ‘El Chapo’, sa Støre.

«Hvordan havnet vi her, spurte Jonas Gahr Støre (Ap).»

Norge er foreløpig på et helt annet sted enn Sverige, men det er en utbredt frykt for at utviklingen kan gå i samme retning. Støre har helt rett når han sier bandeoppgjørene skaper en utrygghet som er gift for våre samfunn. Et av de viktigste tillitsskapende tiltakene er tilstedeværende politi i utsatte bydeler, slik det har vært den siste tida på Grønland i Oslo, en av de viktigste åpne scenene for narkotikaomsetning i landet. Samtidig setter regjeringen av penger til å doble kapasiteten i ungdomsfengslene og opprette et hurtigspor for rask reaksjon på kriminalitet begått av ungdom mellom 15 og 18 år. Dette er sannsynligvis et klokt og politisk nødvendig trekk, som markerer at trygghet og gode oppvekstvilkår er en kjerneverdi for arbeiderbevegelsen og den politiske sentrum-venstre-alliansen.

Vi er redd neste sak i oppdemmingsstrategien overfor høyresida blir innvandringspolitikken. Anslag fra de nasjonale statistikkbyråene viser at Norge, justert for befolkningen, vil ha den største innvandringen i Norden fra ikke-vestlige land de neste tiårene. Fram til 2030 skal antallet innvandrere til Norge født i Asia, Afrika, Latin-Amerika og Øst-Europa (utenfor EU) øke med nesten 97.000, ifølge Statistisk sentralbyrås tall. Å utforme en innvandringspolitikk som er human og i tråd med menneskerettighetene – og som bidrar til integrering, solidaritet og antirasisme – samtidig som den gir trygghet og forutsigbarhet, kan bli en større politisk utfordring for venstresida enn den relative enigheten som nå råder i kriminalitetspolitikken.

Leder

Råvare­imperialist

At USAs president Donald Trump er ute etter kontroll over forekomster av olje, gass og viktige mineraler, bør ikke overraske noen. Det har han snakket åpent om helt siden før han ble innsatt første gang. Hans kritikk av Irak-krigen handlet for eksempel ikke bare om at det var et meningsløst felttog på andre siden av jorda, men også om at USA ikke tok kontroll over landets oljeressurser i samme slengen. Allerede i 2015 sa han til kanalen ABC at USA burde tatt olja, og at det ikke var å anse som et tyveri engang, men bare kompensasjon for krigføringen. Mens flere av hans ideologiske kampfeller snakket om vanstyret i Venezuela som et politisk problem, var Trump mer rett fram: Han mente nasjonaliseringen av olja, som skjedde flere tiår før Hugo Chávez kom til makta, var å anse som et tyveri. Verdens oljereserver tilhører USA, ifølge Trump. Den enorme oljeavtalen Trump-administrasjonen har inngått med sitt marionettstyre i Venezuela, passer perfekt inn i dette bildet.

Bøllete

En rar side ved norsk EU-debatt er at de aller dystreste framstillingene av EU og EUs politikk overfor omverdenen paradoksalt nok ofte framføres av tilhengere av norsk EU-medlemskap. For eksempel når det går diskusjoner om EØS-avtalen, kan de som argumenterer mot EØS få høre at uten EØS, ville vi bli møtt med hardhendt handels­krig og tunge sanksjoner fra EU-hold. Logikken blir da at Norge er nødt til å godta å innføre store mengder politikk og regelverk bestemt i EU, om ikke EU skal straffe oss hardt. Den samme logikken har også gjort seg gjeldende i diskusjonen om tollen norsk ferrolegeringsindustri har blitt utsatt for fra EU. Venstre-leder Guri Melby mente for eksempel at EUs straffetiltak var et argument for at Norge burde inn i EU. Når norske politikere diskuterer amerikansk handelspolitikk, gjelder derimot motsatt logikk. I det siste har mange tegnet helteportretter av Canadas statsminister Mark Carney.

Skrem­sels­pro­pa­ganda

De hadde gledet seg så veldig. Mange hadde reist til Island for å følge folkeavstemningen i den tro at det ble et ja til å starte forhandlingene om et medlemskap i EU. «Kommer Island-suget?» spurte Aftenpostens Kjetil Bragli Alstadheim i mars i år. Hans svar var at det kanskje ikke ble et sug, men i stedet et jordskjelv. Men som så ofte før undervurderte de den breie folkelige motstanden mot å oppgi nasjonal selvråderett. Fordi forventningene var så store, ble nedturen desto vondere. Alstadheim klarte ikke å bevare sin sedvanlige, lett spottende stil og elegante penn, men måtte hente ammunisjon fra aller nederste hylle.