Leder

Skaper tillit

Ap-leder Jonas Gahr Støre viet hele talen på partiets landsstyremøte i går til regjeringens milliardsatsing på kriminalitetsbekjempelse. Ap og Sp er jaggu ikke noe mindre tøffe mot kriminalitet enn Frp, var budskapet. En rekke hendelser den siste tida har vist at gjengvolden øker. Oppgjør mellom bander har rystet flere lokalsamfunn og skapt utrygghet. Støre siterte fra Oliver Lovrenskis bok «Da vi var yngre», der det heter: «vi skulle bli 2pac og zlatan og jordan og tyson og elden og banksy og gründer som musk så det var ikke drømmer vi mangla men håp og derfor vi er her i dag og blir chapo». Vi er altså kommet dit at norsk ungdom sammenlikner seg med den meksikanske narkobaronen ‘El Chapo’, sa Støre.

«Hvordan havnet vi her, spurte Jonas Gahr Støre (Ap).»

Norge er foreløpig på et helt annet sted enn Sverige, men det er en utbredt frykt for at utviklingen kan gå i samme retning. Støre har helt rett når han sier bandeoppgjørene skaper en utrygghet som er gift for våre samfunn. Et av de viktigste tillitsskapende tiltakene er tilstedeværende politi i utsatte bydeler, slik det har vært den siste tida på Grønland i Oslo, en av de viktigste åpne scenene for narkotikaomsetning i landet. Samtidig setter regjeringen av penger til å doble kapasiteten i ungdomsfengslene og opprette et hurtigspor for rask reaksjon på kriminalitet begått av ungdom mellom 15 og 18 år. Dette er sannsynligvis et klokt og politisk nødvendig trekk, som markerer at trygghet og gode oppvekstvilkår er en kjerneverdi for arbeiderbevegelsen og den politiske sentrum-venstre-alliansen.

Vi er redd neste sak i oppdemmingsstrategien overfor høyresida blir innvandringspolitikken. Anslag fra de nasjonale statistikkbyråene viser at Norge, justert for befolkningen, vil ha den største innvandringen i Norden fra ikke-vestlige land de neste tiårene. Fram til 2030 skal antallet innvandrere til Norge født i Asia, Afrika, Latin-Amerika og Øst-Europa (utenfor EU) øke med nesten 97.000, ifølge Statistisk sentralbyrås tall. Å utforme en innvandringspolitikk som er human og i tråd med menneskerettighetene – og som bidrar til integrering, solidaritet og antirasisme – samtidig som den gir trygghet og forutsigbarhet, kan bli en større politisk utfordring for venstresida enn den relative enigheten som nå råder i kriminalitetspolitikken.

Leder

Tida maner til samling

Israels utenriksdepartement publiserte på søndag et karakterdrap på statsminister Jonas Gahr Støre på meldingsplattformen X. Årsaken var at han talte på den årlige minnemarkeringen for Krystallnatta, arrangert av LO, Norsk Folkehjelp og Antirasistisk Senter. Hvert år mobiliserer de til fakkeltog for å minnes Novemberpogromen i 1938, da 7000 jødiske hjem, synagoger og forretninger i Tyskland ble angrepet av Adolf Hitlers voldelige tilhengere. Etter 7. oktober har de jødiske menighetene ikke deltatt i markeringen, men heller holdt sin egen. Flere av arrangørene er svært aktive i propalestinsk arbeid, og det har ført til splittelse med deler av det norske jødiske miljøet.

All makt til X og Grok?

Tre ganger om dagen: Så ofte legger Elon Musk ut mediekritiske kommentarer på plattformen X. Det viser en fersk rapport fra Reportere uten grenser, som har analysert mer enn tusen innlegg på Tesla-sjefens X-konto mellom september 2024 og september 2025. Høyest var aktiviteten like før presidentvalget i fjor, da Musk hadde flyttet inn i ei hytte på Trumps Mar-a-Lago. På én uke postet eller re-postet Musk 58 mediefiendtlige innlegg, hvorav flere anklaget «legacy media» for valginnblanding og spredning av «venstreekstrem propaganda». Samtidig som han med enkle slogans bakvasker redaktørstyrte medier – «AP stands for Associated Propaganda», lyder et typisk Musk-slagord – løfter han fram det han kaller «borgerjournalistikk» fra X-kontoer som «End Wokeness» og «Libs of Tiktok». Begge er ifølge faktasjekktjenesten Newsguard notoriske spredere av falske nyheter. Det siste året har Musk begynt å sirkle inn en ny hovedfiende: Wikipedia.

Bukkene og havre­sek­ken

Ifølge finansminister Jens Stoltenberg har Norge et akutt behov for å mykne opp Oljefondets etiske rammeverk. På under en uke har han satt Etikkrådet på pause og nedsatt et utvalg for å vurdere fondets etiske retningslinjer. Utvalgets sammensetning tilsier en oppmykning. Utvalgsleder Svein Gjedrem har selv vært sentralbanksjef og finansråd, og i 2017 ledet han et utvalg som foreslo å skrote det stortingsoppnevnte tilsynsorganet til Norges Bank, representantskapet. Han ønsket en bank og et oljefond som var et hakk lenger unna Stortingets kontroll og innsyn. Den skandaløse ansettelsen av oljefondsjef Nicolai Tangen viste viktigheten av representantskapet.