Leder

Skaper tillit

Ap-leder Jonas Gahr Støre viet hele talen på partiets landsstyremøte i går til regjeringens milliardsatsing på kriminalitetsbekjempelse. Ap og Sp er jaggu ikke noe mindre tøffe mot kriminalitet enn Frp, var budskapet. En rekke hendelser den siste tida har vist at gjengvolden øker. Oppgjør mellom bander har rystet flere lokalsamfunn og skapt utrygghet. Støre siterte fra Oliver Lovrenskis bok «Da vi var yngre», der det heter: «vi skulle bli 2pac og zlatan og jordan og tyson og elden og banksy og gründer som musk så det var ikke drømmer vi mangla men håp og derfor vi er her i dag og blir chapo». Vi er altså kommet dit at norsk ungdom sammenlikner seg med den meksikanske narkobaronen ‘El Chapo’, sa Støre.

«Hvordan havnet vi her, spurte Jonas Gahr Støre (Ap).»

Norge er foreløpig på et helt annet sted enn Sverige, men det er en utbredt frykt for at utviklingen kan gå i samme retning. Støre har helt rett når han sier bandeoppgjørene skaper en utrygghet som er gift for våre samfunn. Et av de viktigste tillitsskapende tiltakene er tilstedeværende politi i utsatte bydeler, slik det har vært den siste tida på Grønland i Oslo, en av de viktigste åpne scenene for narkotikaomsetning i landet. Samtidig setter regjeringen av penger til å doble kapasiteten i ungdomsfengslene og opprette et hurtigspor for rask reaksjon på kriminalitet begått av ungdom mellom 15 og 18 år. Dette er sannsynligvis et klokt og politisk nødvendig trekk, som markerer at trygghet og gode oppvekstvilkår er en kjerneverdi for arbeiderbevegelsen og den politiske sentrum-venstre-alliansen.

Vi er redd neste sak i oppdemmingsstrategien overfor høyresida blir innvandringspolitikken. Anslag fra de nasjonale statistikkbyråene viser at Norge, justert for befolkningen, vil ha den største innvandringen i Norden fra ikke-vestlige land de neste tiårene. Fram til 2030 skal antallet innvandrere til Norge født i Asia, Afrika, Latin-Amerika og Øst-Europa (utenfor EU) øke med nesten 97.000, ifølge Statistisk sentralbyrås tall. Å utforme en innvandringspolitikk som er human og i tråd med menneskerettighetene – og som bidrar til integrering, solidaritet og antirasisme – samtidig som den gir trygghet og forutsigbarhet, kan bli en større politisk utfordring for venstresida enn den relative enigheten som nå råder i kriminalitetspolitikken.

Leder

Bre­smel­ting

Uttrykket «Hvor er snøen fra i fjor?» stammer fra et dikt av den franske middelalderdikteren François Villon fra midten av 1400-tallet. En utbredt tolkning er at det setter ord på en erfaring av noe som har gått tapt og hører fortida til, men samtidig kan dukke opp i minnet og hjemsøke en. Derfor er det også relevant bilde på klimakrisa verden står overfor. Ifølge EUs klimaovervåkingstjeneste C3S og andre forskergrupper var 2024 det varmeste året som noensinne er registrert på verdensbasis. Hvordan hetebølgene som har preget sommeren både i utlandet og her hjemme vil slå ut på årets statistikk, gjenstår å se. En helt reell konsekvens av temperaturøkningen, som også ble påpekt i rapporten European State of the Climate 2024, fortsetter imidlertid inn i 2025: Isbreene i Norge og Skandinavia smelter i rekordfart. Tidligere denne uka meldte NRK at den populære sherpastien fra Juvasshytta til Kjelbreen i Jotunheimen har måttet stenge på grunn av ustabilt underlag og økt rasfare.

Mili­ta­risme

Da Dwight Eisenhower gikk av som USAs president i 1961, brukte han avskjedstalen sin på å snakke om militarismens trussel mot demokratiet. Advarselen falt for døve ører. USA har blitt en militarisert stat der det er lettere å få støtte fra parlamentarikere til å øke militærbudsjettet med milliarder av dollar enn å bruke en brøkdel av det samme beløpet på helsehjelp. I USA, som andre steder hvor militarismen slår rot, starter det med abstrakte trusselbilder, som militarismen gjennom å initiere et våpenkappløp gjør til en konkret og tungt bevæpnet trussel. Staten føler at sikkerheten er under press, og en av reaksjonene er å oppfatte demokratiet som en svakhet. Begrensninger på ytringsfriheten, styring av hvem som får stille til valg og streng regulering av sivilsamfunnet virker som naturlige reaksjoner i land som befinner seg i konflikt. Kina er et annet godt eksempel. Den nasjonale sikkerhetsloven i Hongkong ble forklart som nødvendig, fordi det ble ment at byens demokrati­bevegelse var infiltrert av aktører fra fiendestater.

Ordre fra USA

Dropp rettsprosessen mot Jair Bolsonaro, eller merk konsekvensene: Det var nærmest slik man kunne tolke USAs president Donald Trump brev med en tolltrussel på 50 prosent til Brasils president Lula Da Silva onsdag forrige uke. Han listet riktignok opp flere grunner til at han ville innføre en så høy toll på varer fra Brasil. Men brevet til Lula, som han publiserte selv på Truth Social, var innledet med den pågående retts­saken mot Bolsonaro. Trump mener det foregår en «heksejakt» mot høyre­populisten. Mannen Trump forsvarer så heftig, står tiltalt for å ha ledet an i et kuppforsøk for å beholde makta etter valg­nederlaget mot venstreorienterte Lula. 8. januar 2023, en uke etter at Lula tiltrådte som president, stormet tusenvis av Bolsonaro-støttespillere presidentpalasset, nasjonalforsamlingen og høyesterett – ikke så ulikt hvordan Trump-tilhengerne stormet den amerikanske ­kongressen i januar 2021.