Leder

Ny skolegiv

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) la i går fram stortingsmeldingen «En mer praktisk skole» om femte til tiende trinn i grunnskolen. Nordtun har sittet elleve måneder i statsrådsstolen og har allerede snudd opp ned på skolepolitikken. Det har endelig kommet en voksen i Kunnskapsdepartementet, som ikke lar seg dupere av nymotens lingo fra alskens etater og kommersielle lobbyister. Borte er talepunktene om tidlig læring, testregime, hyperdigitalisering og flere timer i spesielt prioriterte fag. Det er ingen farbar vei å øke timeantallet, forlenge skoledagen eller utvide skoleåret. Veien til bedre læring går gjennom å løfte motivasjonen, styrke konsentrasjonen og bruke de timene man har.

«Det gir trivsel og mening å ha en trygg voksen på brua.»

Flere undersøkelser viser at motivasjonen faller når ungdommene begynner i femte klasse, ved innledningen til de litt strevsomme pubertetsåra. Motivasjonen holder seg lav ut ungdomsskolen, for så å ta seg opp i videregående. Den negative utviklingen i trivsel slår også ut i svakere skoleprestasjoner. Flere enn før presterer på det laveste nivået, og elever med flerspråklig bakgrunn blir hengende etter. Kjønnsforskjeller i lesing er ikke noe spesielt norsk fenomen, men den er større her enn i de fleste andre sammenliknbare land. Et av tiltakene for å øke trivselen og motivasjonen er å innføre valgfag i praktiske fag også på femte til sjuende trinn.

Helt sentralt i meldingen er satsing på praktisk opplæring, ikke bare i sløyd, men også i matte, norsk og naturfag. Det gir økt trivsel, motivasjon og læreutbytte. Elever som skal videre på yrkesfag i videregående, er stemoderlig behandlet på mange skoler. Tiende klasse fungerer som en slags førskole for studieforberedende, selv om over halvparten av elevene skal videre på yrkesfag. Hovedlinjene i meldingen er oppløftende og gir håp om at norsk skole igjen kommer på rett kurs, etter mange år med svevende kompetansemål, et oppblåst testregime, mislykket høyrepolitikk og misbruk av elever som digitale forsøkskaniner. Hvis Nordtun blir sittende, er det all grunn til å tro at søkningen til læreryrket også vil ta seg opp. Det gir trivsel, arbeidsro og mening å ha en trygg voksen på brua.

Leder

Dette er ikke en våpenhvile

10. oktober trådte våpenhvilen i Gaza i kraft. Siden har 342 mennesker blitt drept, blant dem 67 barn, skriver Aftenposten. Israel kontrollerer fortsatt mer enn halvparten av arealet, og bombingen fortsetter om enn ikke like intenst som i de to foregående årene, så jevnlig. Våpenhvileavtalen tilsier at 600 lastebiler nødhjelp daglig skal komme til Gazas hardt prøvede befolkning, men tallet er likevel bare 150. Samtidig bomber Israel Libanon og Syria, og denne uka innledet landet også en ny militær offensiv på Vestbredden.

Nytt politisk uten­for­skap

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser til dels store forskjeller mellom hvem som blir sittende hjemme på valgdagen og hvem som går til urnene. Det bekrefter en utvikling over flere tiår, der sosial situasjon, lønnsnivå, utdanning og geografi har en stadig større betydning for i hvilken grad du stemmer. SSBs tall viser at 25 prosent av menn under 45 år med utdanning på grunnskolenivå ikke brukte stemmeretten ved noen av de seks siste valgene. Blant dem med universitets- og høyskoleutdanning er det kun 2–3 prosent som ikke har stemt i noen av de siste seks valgene. I en SSB-artikkel som ble publisert i går, framgår det at blant dem med lang universitetsutdanning, er det 65 prosent som har stemt i alle de seks siste valgene, mot bare 27 prosent for folk med grunnskoleutdanning. Det er en tydelig tendens at utdanningsnivå, inntekt og bosted får stadig mer å si for om folk bruker stemmeretten eller ikke. I Oslo stemmer for eksempel folk i de østlige bydelene i betydelig mindre grad enn i de vestlige.

Det handler om politikk

I NRKs Debatten-sending forrige uke var representanter for de høyreorienterte nettavisene iNyheter og Document stilt opp vis-à-vis redaktører fra NRK, Aftenposten, VG og Faktisk. Scenografien sa sitt: De etablerte sto mot utfordrerne, som hamret løs på saker med tilslørende vinklinger. Ifølge Civita-historiker Bård Larsen er kritikken av mediene del av en bevisst strategi for å bryte ned folks tillit til felles fakta og kilder. Han mener det vi ser ikke er legitim mediekritikk, men politisk demagogi – ikke et ønske om å forbedre, men om å erstatte en påstått slagside med en annen. Larsen har et poeng: Undergraving av toneangivende medier er en politisk strategi ytre høyre anvender i land etter land. Likevel stiller mange medier seg lagelig til for hogg med sin insistering på at det er deres metoder som skiller dem fra høyreorienterte nykommere. Det skillet mellom såkalt redaktørstyrte medier og de høyreorienterte nettavisene enkelte forsøker å etablere, er også porøst.