Leder

Ny skolegiv

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) la i går fram stortingsmeldingen «En mer praktisk skole» om femte til tiende trinn i grunnskolen. Nordtun har sittet elleve måneder i statsrådsstolen og har allerede snudd opp ned på skolepolitikken. Det har endelig kommet en voksen i Kunnskapsdepartementet, som ikke lar seg dupere av nymotens lingo fra alskens etater og kommersielle lobbyister. Borte er talepunktene om tidlig læring, testregime, hyperdigitalisering og flere timer i spesielt prioriterte fag. Det er ingen farbar vei å øke timeantallet, forlenge skoledagen eller utvide skoleåret. Veien til bedre læring går gjennom å løfte motivasjonen, styrke konsentrasjonen og bruke de timene man har.

«Det gir trivsel og mening å ha en trygg voksen på brua.»

Flere undersøkelser viser at motivasjonen faller når ungdommene begynner i femte klasse, ved innledningen til de litt strevsomme pubertetsåra. Motivasjonen holder seg lav ut ungdomsskolen, for så å ta seg opp i videregående. Den negative utviklingen i trivsel slår også ut i svakere skoleprestasjoner. Flere enn før presterer på det laveste nivået, og elever med flerspråklig bakgrunn blir hengende etter. Kjønnsforskjeller i lesing er ikke noe spesielt norsk fenomen, men den er større her enn i de fleste andre sammenliknbare land. Et av tiltakene for å øke trivselen og motivasjonen er å innføre valgfag i praktiske fag også på femte til sjuende trinn.

Helt sentralt i meldingen er satsing på praktisk opplæring, ikke bare i sløyd, men også i matte, norsk og naturfag. Det gir økt trivsel, motivasjon og læreutbytte. Elever som skal videre på yrkesfag i videregående, er stemoderlig behandlet på mange skoler. Tiende klasse fungerer som en slags førskole for studieforberedende, selv om over halvparten av elevene skal videre på yrkesfag. Hovedlinjene i meldingen er oppløftende og gir håp om at norsk skole igjen kommer på rett kurs, etter mange år med svevende kompetansemål, et oppblåst testregime, mislykket høyrepolitikk og misbruk av elever som digitale forsøkskaniner. Hvis Nordtun blir sittende, er det all grunn til å tro at søkningen til læreryrket også vil ta seg opp. Det gir trivsel, arbeidsro og mening å ha en trygg voksen på brua.

Leder

Ri­siko­sport

På midten av 2000-tallet begynner kronprins Haakon å dukke opp på deltakerlistene til Verdens økonomiske forum i Davos. Muligens var det et forsøk på å gi monarkiet en oppdatert rolle i en ny tid, som bindeledd mellom næringslivstopper, politikere og velgjørere i det sveitsiske alpelandskapet. Forumet er en privateid stiftelse og fungerer som en tenketank for verdens eliter. Både hoffet og Norges skiftende regjeringer må ha syntes at det var en god idé at kronprinsparet brukte tid i Davos, for ganske raskt var de engasjert i arbeidet i Young Global Leaders, et eliteakademi for kommende verdensledere, og kronprinsen var med å stifte Global Dignity Day, som springer ut av Davos-miljøet. Den såkalte Verdighetsdagen ble rullet ut på norske skoler, før den i 2016 la seg selv ned på grunn av manglende finansiering. I mellomtida hadde foreldre og lærere protestert fordi markeringen var lagt så tett opp til grunnlagsdatoen for FN at den i Osloskolen ble prioritert foran FN-dagen. Til tross for den norske kollapsen sitter kronprins Haakon fortsatt i det internasjonale styret til Global Dignity Day.

På ære og samvit­tighet

I 1913, samme år som kvinner i Norge fikk stemmerett, fikk Norge sin første selvangivelse på papir. Her skulle nordmenn oppgi inntekt og formue, og vi signerte «på ære og samvittighet». I dag er formuleringen endret. Vi bekrefter at «opplysningene er gitt etter beste skjønn og overbevisning og så fullstendig som mulig». Norge har også en lang tradisjon med åpne skattelister. Slik kan hver og en undersøke om vi lignes likt som naboen, og vi kan se om sjefens velstand samsvarer med den som blir innrapportert til myndighetene.

Etikk når det passer

Norsk presses etiske regelverk, Vær varsom-plakaten, sier at vi skal vise respekt for menneskers privatliv og ikke framheve «personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende». Etter at den ble vedtatt i 1936, har Vær varsom-plakaten blitt endret en rekke ganger, seinest for to år siden. Endringer kommer gjerne etter utredninger, debatter og høringer, og de presses fram av aktuelle feilskjær, som etter Bar Vulkan-saken, eller normendringer, som omtalen av selvmord. Når det kommer til menneskers rett til privatliv, har ingen foreslått å revidere plakaten. Likevel viser våre største nyhets­medier stadig mindre tilbakeholdenhet i omtale av private forhold. Det viser ikke minst de høyprofilerte medie­sakene om Epstein-dokumentene og Høiby-rettssaken. Rettsprosessen mot kronprinsessens sønn Marius Borg Høiby blir daglig og detaljert referert i norske medier.