Leder

Ny skolegiv

Bjørgulv Braanen

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) la i går fram stortingsmeldingen «En mer praktisk skole» om femte til tiende trinn i grunnskolen. Nordtun har sittet elleve måneder i statsrådsstolen og har allerede snudd opp ned på skolepolitikken. Det har endelig kommet en voksen i Kunnskapsdepartementet, som ikke lar seg dupere av nymotens lingo fra alskens etater og kommersielle lobbyister. Borte er talepunktene om tidlig læring, testregime, hyperdigitalisering og flere timer i spesielt prioriterte fag. Det er ingen farbar vei å øke timeantallet, forlenge skoledagen eller utvide skoleåret. Veien til bedre læring går gjennom å løfte motivasjonen, styrke konsentrasjonen og bruke de timene man har.

«Det gir trivsel og mening å ha en trygg voksen på brua.»

Flere undersøkelser viser at motivasjonen faller når ungdommene begynner i femte klasse, ved innledningen til de litt strevsomme pubertetsåra. Motivasjonen holder seg lav ut ungdomsskolen, for så å ta seg opp i videregående. Den negative utviklingen i trivsel slår også ut i svakere skoleprestasjoner. Flere enn før presterer på det laveste nivået, og elever med flerspråklig bakgrunn blir hengende etter. Kjønnsforskjeller i lesing er ikke noe spesielt norsk fenomen, men den er større her enn i de fleste andre sammenliknbare land. Et av tiltakene for å øke trivselen og motivasjonen er å innføre valgfag i praktiske fag også på femte til sjuende trinn.

Helt sentralt i meldingen er satsing på praktisk opplæring, ikke bare i sløyd, men også i matte, norsk og naturfag. Det gir økt trivsel, motivasjon og læreutbytte. Elever som skal videre på yrkesfag i videregående, er stemoderlig behandlet på mange skoler. Tiende klasse fungerer som en slags førskole for studieforberedende, selv om over halvparten av elevene skal videre på yrkesfag. Hovedlinjene i meldingen er oppløftende og gir håp om at norsk skole igjen kommer på rett kurs, etter mange år med svevende kompetansemål, et oppblåst testregime, mislykket høyrepolitikk og misbruk av elever som digitale forsøkskaniner. Hvis Nordtun blir sittende, er det all grunn til å tro at søkningen til læreryrket også vil ta seg opp. Det gir trivsel, arbeidsro og mening å ha en trygg voksen på brua.

Leder

Etikk når det passer

Norsk presses etiske regelverk, Vær varsom-plakaten, sier at vi skal vise respekt for menneskers privatliv og ikke framheve «personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende». Etter at den ble vedtatt i 1936, har Vær varsom-plakaten blitt endret en rekke ganger, seinest for to år siden. Endringer kommer gjerne etter utredninger, debatter og høringer, og de presses fram av aktuelle feilskjær, som etter Bar Vulkan-saken, eller normendringer, som omtalen av selvmord. Når det kommer til menneskers rett til privatliv, har ingen foreslått å revidere plakaten. Likevel viser våre største nyhets­medier stadig mindre tilbakeholdenhet i omtale av private forhold. Det viser ikke minst de høyprofilerte medie­sakene om Epstein-dokumentene og Høiby-rettssaken. Rettsprosessen mot kronprinsessens sønn Marius Borg Høiby blir daglig og detaljert referert i norske medier.

Mari Skurdal

Offentlig sløsing

Flere søker seg til yrkesskolen med sikte på å ta en yrkesutdanning, men det offentlige anbudssystemet underminerer norsk fagopplæring og lærlingordningen. Forrige uke viste NRK at de store kontraktene for sykehusbygg i Oslo-området går til firmaer som stort sett benytter arbeidskraft bosatt i utlandet. Marianne Røiseland i Rørentrepenørene sier at ved de tre store sykehuskontraktene i Oslo-området må en bruke lupe for å finne lærlinger som har gått på norsk videregående skole og tatt yrkesfag. Det skjer samtidig som over 20.000 har mistet jobben i byggenæringen de tre siste årene, og mer enn én av fire konkurser i fjor var i samme bransje. Assemblin, som har rundt 300 norske lærlinger, og Bravida, som har rundt 500 norske lærlinger, tapte begge anbudskonkurransen og har måttet permittere fagfolk. «Det bygges vegger og tak – men ikke fagmiljøer.

Bjørgulv Braanen

Putins hengemyr

For fire år siden rykket russiske soldater inn i Ukraina, mens missiler bombet byer og infrastruktur. Angrepet var en opptrapping etter annekteringen av Krimhalvøya åtte år tidligere, med en påfølgende krigføring i fylker i Øst-Ukraina. Invasjonen var likevel et vendepunkt: Russland hadde bestemt seg for å ta hele landet og sendte tanks inn mot hovedstaden Kyiv. I en tale dagen før invasjonen kalte president Vladimir Putin angrepet en «militær spesialoperasjon» og sa at målet var «en demilitarisering og avnazifisering av Ukraina». Putin ville diktere hvem som skulle styre landet, og hvilken politikk de skulle kunne føre. Men selv ikke for et av verdens sterkeste militærapparater er det lett å invadere et annet land.

Mari Skurdal