Leder

Ny skolegiv

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) la i går fram stortingsmeldingen «En mer praktisk skole» om femte til tiende trinn i grunnskolen. Nordtun har sittet elleve måneder i statsrådsstolen og har allerede snudd opp ned på skolepolitikken. Det har endelig kommet en voksen i Kunnskapsdepartementet, som ikke lar seg dupere av nymotens lingo fra alskens etater og kommersielle lobbyister. Borte er talepunktene om tidlig læring, testregime, hyperdigitalisering og flere timer i spesielt prioriterte fag. Det er ingen farbar vei å øke timeantallet, forlenge skoledagen eller utvide skoleåret. Veien til bedre læring går gjennom å løfte motivasjonen, styrke konsentrasjonen og bruke de timene man har.

«Det gir trivsel og mening å ha en trygg voksen på brua.»

Flere undersøkelser viser at motivasjonen faller når ungdommene begynner i femte klasse, ved innledningen til de litt strevsomme pubertetsåra. Motivasjonen holder seg lav ut ungdomsskolen, for så å ta seg opp i videregående. Den negative utviklingen i trivsel slår også ut i svakere skoleprestasjoner. Flere enn før presterer på det laveste nivået, og elever med flerspråklig bakgrunn blir hengende etter. Kjønnsforskjeller i lesing er ikke noe spesielt norsk fenomen, men den er større her enn i de fleste andre sammenliknbare land. Et av tiltakene for å øke trivselen og motivasjonen er å innføre valgfag i praktiske fag også på femte til sjuende trinn.

Helt sentralt i meldingen er satsing på praktisk opplæring, ikke bare i sløyd, men også i matte, norsk og naturfag. Det gir økt trivsel, motivasjon og læreutbytte. Elever som skal videre på yrkesfag i videregående, er stemoderlig behandlet på mange skoler. Tiende klasse fungerer som en slags førskole for studieforberedende, selv om over halvparten av elevene skal videre på yrkesfag. Hovedlinjene i meldingen er oppløftende og gir håp om at norsk skole igjen kommer på rett kurs, etter mange år med svevende kompetansemål, et oppblåst testregime, mislykket høyrepolitikk og misbruk av elever som digitale forsøkskaniner. Hvis Nordtun blir sittende, er det all grunn til å tro at søkningen til læreryrket også vil ta seg opp. Det gir trivsel, arbeidsro og mening å ha en trygg voksen på brua.

Leder

A Lord on the board?

I en e-post til Jeffrey Epstein i 2011 stiller den britiske politikeren Peter Mandelson spørsmålet: «Need a Lord on the board?» (Trenger du en lord til styret?) Labour hadde tapt valget, og Mandelson var på jakt etter nye posisjoner. Gjennom en lang politisk karriere i det sosialdemokratiske partiet hadde han opparbeidet seg et stort nettverk, i tillegg til lord-tittelen han nå spøkefullt viftet med. Han ville veksle inn politisk kapital i styreverv som holdt ham inne i de øvre samfunnskretser – og med tida blir det mange, i tillegg til at han bygger opp konsulentfirmaet Global Councel. Slik opprettholder han kontakten med mektige mennesker, sikrer seg en stabil, høy inntekt og får med tida også nye politiske posisjoner. Da omfanget av kontakten med Epstein ble avdekket i år, måtte han fratre som USA-ambassadør – og kan dra statsminister Keir Starmer med seg i dragsuget. Hva skal politikere gjøre etter å ha tapt et valg? De demokratiske spillereglene er klare nok: Faller du ut av storting eller regjering, må du finne deg noe annet å gjøre – på lik linje med alle andre. Men de siste tiårene har det dukket opp en underskog av PR-­byråer som gjør det mulig for eks­politikere å fortsette å leve av kunnskap opparbeidet i offentlig tjeneste.

Äntligen!

I flere år møtte den svenske journalisten Gert Fylking opp når Nobelprisen i litteratur ble annonsert og ropte et høylytt, men ironisk «Äntligen!». Poenget han ønsket å få fram, var at knapt et vanlig menneske hadde hørt om disse vinnerne. Når vi i dag tillater oss å låne Fylkings utrop, er det uten snev av ironi. For i går presenterte kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun noen riktig gode innholdslister over tekster, sanger og hendelser som skal supplere læreplanene i norsk grunnskole. Listene skal være veiledende, så det er opp til lærerne selv å vurdere hvor tungt de vil lene seg på dem. Det er likevel godt at det nå foreligger gode, håndgripelige oversikter over tekster, sanger og historiske hendelser egnet til å få landet vårt til å henge bedre sammen.

En villet krig

Frykten for at stigende oljepris skal kaste verden ut i full økonomisk krise setter en støkk i verdenssamfunnet. Det internasjonale energibyrået varslet i går at medlemslandene vil slippe 400 millioner fat olje fra reservelagre inn i oljemarkedet for å hindre en galopperende prisutvikling. Det er dobbelt så mye som tidligere har vært tappet fra lagre i krisetid, men så er også Iran-krigen den største forstyrrelsen i verdens oljeforsyning noensinne, ifølge Arctic Securities. Situasjonen viser hvor oljeavhengig verden fortsatt er. Og en høy pris på olje påvirker også alle andre priser. Dessuten sender høye oljepriser også sjokkbølger inn i de internasjonale finanssystemene. Krigen mot Iran er en villet krig.