Grovt sagt

Cavanger

Blant bedehus og boreriggar

Det er ikkje til å kome unna at Rogaland er eit litt merkverdig fylke busett av merkverdige folk. Då er det ikkje løye at dåverande Høgre-ordførar Sissel Knutsen Hegdal, no uavhengig ordførar, «på vei til eit møte med lidelse i», som Vestlandsfanden syng det, fekk ein god plan: Ein må ikkje ta avgjerder når det stormar som verst, fritt sitert etter Erna Solberg. Eg må berre seie at det sitatet er verd å lese i sin heilskap: «Jeg har nylig hørt et råd Erna Solberg ga under en debatt under ONS, som jeg dessverre ikke fikk med meg da, og det var at man ikke bør ta avgjørende beslutninger når det stormer som verst.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Grovt sagt

Nobelt forsøk

Jeg ante ikke hvem Maria Corina Machado var. Jeg vet at Venezuela er et land, men jeg kan ikke peke det ut på et kart. Ved å lese avisa vet jeg nå at hun har fått Nobels fredspris, og at tildelingen er kritisert for å legitimere USAs planer for Venezuela. Men nå står jeg altså i en liten knipe: Kollegaene mine snakker om dette i lunsjen. For å virke smart bestemmer jeg meg for å lære mer om fredsprisen. Okei, så: Alfred Nobel var en svenske som tjente seg fet på dynamitt. Han fikk masse kritikk («dødens kjøpmann» osv.) og ble sur. Derfor opprettet han fredsprisen for å legitimere ettermælet sitt.

Good løk!

EU har bestemt seg for å gjøre norsk løk ulovlig. Mesteparten av norsk løk dyrkes i Innlandet, hvor jorda er rik på det angivelig farlige tungmetallet kadmium. Mikroskopiske doser, men får EU viljen sin og senker maksgrensa kadmium fra 50 til 30 mikrogram per kilo, vil norsk løkproduksjon ha valget mellom å legges ned eller gå under jorda. «Good løk» til Brussel med å få igjennom dette! Det norske folk vil reise seg. Selv har jeg aldri vært særlig glad i løk. Som liten pleide jeg å lyve om at jeg hadde løk­allergi når jeg spiste hos venner. I moden alder har jeg fått et voksnere forhold til tårens frukt, men det har aldri blitt ekte varme.

Klipp og grin

Jeg har holdt det hemmelig i mange år, men nå kan jeg ikke skjule det lenger. Barna er ikke lenger babyer. De har fått ivrige små fingre og egne tanker. De vil lage engler av kaffefilter, lange lenker og flettede julehjerter. De vil på juleverksted. «Mamma, kan du hjelpe meg?» Svaret er nei.