Grovt sagt

Cavanger

Blant bedehus og boreriggar

Det er ikkje til å kome unna at Rogaland er eit litt merkverdig fylke busett av merkverdige folk. Då er det ikkje løye at dåverande Høgre-ordførar Sissel Knutsen Hegdal, no uavhengig ordførar, «på vei til eit møte med lidelse i», som Vestlandsfanden syng det, fekk ein god plan: Ein må ikkje ta avgjerder når det stormar som verst, fritt sitert etter Erna Solberg. Eg må berre seie at det sitatet er verd å lese i sin heilskap: «Jeg har nylig hørt et råd Erna Solberg ga under en debatt under ONS, som jeg dessverre ikke fikk med meg da, og det var at man ikke bør ta avgjørende beslutninger når det stormer som verst.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Grovt sagt

Seks å se opp for

Herværende avis har nylig kåret «seks å se opp for»: unge lovende som vi i venstresidas høyborg har trua på. Men siden jeg er pessimist av natur, har jeg laget min egen vri: seks å vokte seg for – mennesketyper jeg følte meg truet av i 2025, og som jeg gruer meg til å følge videre: Revolusjonære aktivister. Flyktige og ideologisk rastløse. Én dag er de kommunister, neste dag anarkister som vil avskaffe staten – fuck Stortinget, liksom. Politikk er blitt cringe, kompromiss er forræderi. Du blir faen meg aldri radikal nok. Moralister.

Spåkula

Hvordan skal vi oppsummere 2025? Ting har skjedd i politikken og verden. Noe bra. Det meste dårlig. Nok om det. Hva med meg, spør du? Dette var året jeg tok jeg skrittet inn i 40-åringenes rekker. Fra 39 til 40 er et lite skritt over en symbolsk grense, men føles som et gigantisk sprang nærmere døden.

Die hard

Jula banker på døra, men jeg står utenfor – surret inn i noe utelys jeg ikke får til å funke i år heller. Jeg har tapt i skattelotteriet (var for gammel). Jeg har bommet på åpne skudd. Jeg har ikke fått sagt det jeg vil si. Halsen er sår; jeg har ikke hatt frie luftveier siden det var dugg på gresset. Jeg er ferdig. Heldigvis er det snart juleferie, og hva trenger jeg nå? En sein natt på Tiktok ga meg svaret – slik det ofte gjør.