Grovt sagt

Ball in the USA

Vi er alle muslimer nå.

Jo Røed Skårderud

Fotball-VM er i gang. Mange land som sliter med konseptet grunnleggende menneskerettigheter og frynsete internasjonalt renommé, bruker store idrettsarrangement til «sportsvasking». Spennende sport er den perfekte anledning til å få folk til å glemme kjedelig kvinneundertrykkelse, partering av opposisjonelle i ambassader, lett etnisk rensing og total mangel på demokrati – og heller vise fram et glansbilde av nasjonen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Grovt sagt

Legg ned enda mer

Det er endelig sommer, og gravide har innspurt på å grue seg til å føde i fellesferien. Ikke så rart, siden det er høysesong for føding og lavsesong for å få hjelp til det. De ansvarlige argumenterer med at jordmødre må ha ferie de også. Det skal de selvfølgelig ha, men det hadde jo vært ålreit om det var så mange av dem at de kunne bytta litt på. Egentlig er ikke den modellen så dum. Alt trenger vel ikke være så himla tilgjengelig hele tida? Så nå blir det ikke utvidet skjenking under fotball-VM likevel. Faktisk blir det innskrenket skjenking fordi bartendere må ha ferie, de også. Nei, vi kan ikke ansette flere, for da kunne vi ikke beholdt barsjefen, som får veldig mange penger for å bestemme at ting skal være dårlig.

Karoline Henanger

Heng dem ut

Jon Helgheim, justispolitisk talsperson i Frp, har fått mye kjeft etter at han la ut usladdet bilde av fire unge melaninrike menn i dress som tilsynelatende feirer nasjonaldagen med å banke blåruss i Bergen. Samfunnsengasjerte folk fra grupper som «Patriot Bergen» og «Bevar Norge» har fulgt opp Helgeims initiativ. Plakater med navn og bilde på de anklagede er spredd over hele byen og hele internett. Det har fått kritikere til å anklage Helgheim for ta loven i egne hender og oppmuntre til borgervern. Snork. Jada, helt legitim kritikk, men også veldig woke, venstreorientert og kjedelig. Selv ser jeg Helgheim som en framoverlent justispolitisk gründer. Vi har allerede en utøvende, lovgivende og dømmende makt i Norge.

Jo Røed Skårderud

Ryddesjau

Jeg tror at Apog jeg er nokså like: I møte med en urolig verden liker vi å rydde. I revidert nasjonalbudsjett får de kvitta seg med mye: støtta til en rekke miljø- og solidaritetsorganisasjoner, drivstoffavgifter, støtte til opprydning av havplast … Kutt, kutt, kutt. Alt skal vekk! Tilsynelatende kjenner budsjettgjengen på samme følelse under arbeidet med revidert nasjonalbudsjett som jeg når under hagearbeidet: Fuck it, jeg tar bare dette, også. Jeg er egentlig tilhenger av å la naturen vokse så fritt som mulig. For ikke så lenge siden sa jeg for eksempel til samboeren min at jeg helst ikke vil ha en plen når vi en gang i framtida forhåpentligvis skal ha hage (til et spakt, forskrekket: «Men hvor skal vi da være?»). Plen er nemlig en idiotisk monokultur, til skade for biologisk mangfold. Men mitt framtidige jeg hånler.

Stine Gudmundsen Bergo