Leder

Veblens pessimisme

Mari Skurdal

Den norskættede amerikanske samfunnsøkonomen Thorstein Veblen så på mulighetene for sosial endring med dyp pessimisme. Det forteller et knippe akademikere som har spesialisert seg på Veblen i den eminente BBC-podkasten «In Our Time». Veblen vokste opp i et relativt egalitært norsk-amerikansk miljø i Midtvesten i USA i siste halvdel av 1800-tallet. Yrkeslivet viet han til å studere datidas ekstremt rike overklasse, som ikke arbeidet og hadde et enormt forbruk. Hvordan klarte mennesker, som artsmessig er innpodet til samarbeid og å hjelpe hverandre, å leve med så grelle økonomiske forskjeller? Veblens tid var preget av at noen styrtrike familier hadde enorm makt og rikdom, som de sløste på fester, luksusvarer og hus de knapt rakk å besøke. Behovet for forandring var enormt, men Veblen så dystert på muligheten for endring.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

En farlig kampanje

Den britiske avisa The Guardian publiserte denne uka et intervju med to av dommerne i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag som for tida sanksjoneres av USA. Donald Trump har siden han overtok presidentembetet for litt over et år siden systematisk arbeidet for å svekke domstolen, etter at den utstedte arrestordre på israelske ledere for krigsforbrytelser under den siste Gaza-krigen. Til nå har USA sanksjonert elleve ansatte ved domstolen, inkludert sjefaktor og åtte dommere. Blant dem er kanadiske Kimberly Post. Hun har tidligere jobbet med FNs sanksjonsprogram, men ble likevel overrasket over hvor omfattende sanksjonene var. Hun mistet alle kredittkort, uansett hvor de var utstedt.

Mari Skurdal

Etnisk rensing

I en kronikk i avisa Haaretz skriver Israels tidligere statsminister Ehud Olmert en kronikk med tittelen: «En bosetterdrevet kampanje for å etnisk rense palestinere er i gang på Vestbredden. Israels sikkerhetsapparat er medskyldig.» Olmert har også tidligere kritisert israelske myndigheter. For snart et år siden rykket han ut i samme avis og mente at Israels krig på Gaza var krigsforbrytelser. Nå retter han blikket mot Vestbredden, hvor militser av unge israelere herjer med palestinske innbyggere. De brenner oliventrær, forstyrrer landbruket, banker opp folk og tenner på boliger – alt uten inngripen fra israelsk politi, etterretning eller jødiske innbyggere. «I en stat som fungerer som den skal (og Israel har ikke vært en velfungerende stat på flere år), ville politiet, statsadvokatembetet, domstolene, regjeringen, statsministeren og presidenten ha stilt seg imot disse opprørerne», skriver Olmert. I stedet ser han det motsatte: en blanding av stille støtte og aktiv heiing.

Mari Skurdal

Fire år med krig i Ukraina

Til uka er det fire år siden Russland invaderte nabolandet Ukraina. Det har vært fire år med dødelig skyttergravskrigføring langs østfronten, samtidig som Russland har angrepet store byer vest i Ukraina. I vinter har russerne blant annet angrepet kraftverk som forsyner hovedstaden Kyiv med elektrisitet, slik at titusenvis av boliger har stått uten oppvarming. Da blir det kaldt når temperaturen faller under 20 minus. Langs frontlinjene i øst har russerne hatt lite framgang i år. Etterretningskilder gjengitt i internasjonale medier sier at landet også sliter med rekruttering.

Mari Skurdal