Leder

Ikke lurt å kutte

Mari Skurdal

Gjennom sommeren har det blitt sendt ut mange ballonger med varm luft i sykelønnsdebatten. Målet har vært å få fram en diskusjon som på sikt kan føre til innstramminger, og særlig folk plassert på arbeidsgiversida har ivret for å se til Sverige. Der har de blant annet karensdag, slik at syke arbeidstakere får lønnskutt ved fravær fra jobb. Det vil antakelig få ned sykefraværet noe, men har også andre og svært negative effekter. For det første vil åpenbart syke gå på jobb og smitte kollegaer. For det andre får syke mindre inntekt, og det vil særlig gå ut over dem med kroniske plager eller barn som ofte er syke. For folk med lave lønninger kan noen få dager fravær gi store økonomiske utslag. Høytlønte arbeider ofte i mer fleksible yrker, hvor hjemmekontor er en mulighet. Slik kan de unngå tap av inntekt de uansett ville tålt bedre enn andre. Så selv om kutt i sykelønn vil ha en effekt på de store tallene, er det dypt urettferdig og kan forsterke de økonomiske forskjellene i samfunnet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

EN FORSINKET ERKJEN­NELSE

Donald Trumps varslede straffetoll mot Norge og sju andre land som har sendt militært personell til Grønland, har ryddet all tvil til side: Den amerikanske presidenten mener alvor med sitt krav om kontroll over øya. Trumps foretrukne plan er fortsatt å kjøpe Grønland fra Danmark, og han ønsker nå å bruke USAs økonomiske makt til å presse fram en slik avtale. Samtidig viser retorikken han legger kravet fram med, at appeller til alliansefellesskapet i Nato og behovet for å stå sammen mot felles fiender har falt på steingrunn. Denne gangen står Europa aleine. Trump argumenterer for USA må ha kontroll over øya for å holde rivaler som Kina og Russland på avstand. Som flere forskere har påpekt, står USA imidlertid fritt under den nåværende avtalen med Danmark til å utvide sin militære tilstedeværelse på og rundt Grønland så mye de bare orker. USA er også blitt tilbudt fri tilgang til alt øya måtte romme av mineraler og sjeldne jordarter, slik Ukraina også gjorde i et forsøk på å holde seg inne med amerikanerne.

Ole Øyvind Sand Holth

Nobel i vanry

Fredsprisvinner María Corina Machado er ikke den første som gir fra seg en nobelpris. Men der prisvinnere som forfatter Sigrid Undset og redaktør Dmitrij Muratov solgte medaljen for å gi penger til flyktninger, donerte Machado prisen til en politisk alliert. Derfor likner hennes overrekkelse av nobelmedaljen til USAs president Donald Trump mest på Knut Hamsuns oversendelse av sin pris til Nazi-Tysklands propagandaminister Joseph Goebbels i 1934. I brevet til nazitoppen skriver Hamsun at «jeg vet ingen som så utrettelig år efter år har skrevet og talt Europas og menneskehetens sak så idealistisk som De, hr. Reichsminister». Goebbels svarte at han så gaven «som et uttrykk for Deres forbundethet med vår kamp».

Mari Skurdal

Tekno­logisk frigjøring

Nederland var lenge blant EUs mest USA- og tek-vennlige medlemsland. I fjor sommer påla parlamentet likevel myndighetene å øke bruken av europeiske og nederlandske skytjenester. Innen 2029 skal andelen være 30 prosent, skriver Politico. Bakgrunnen er de økte spenningene over Atlanterhavet og, ikke minst, at sjefaktoren i Den internasjonale straffedomstolen Karim Khan mistet tilgang til sin e-postkonto hos Microsoft i fjor vår. Det skjedde som følge av at USA innførte sanksjoner mot Khan – en straff for arrestordren mot Israels statsminister og forsvarsminister. Ettersom straffedomstolen ligger i Haag i Nederland, ble landet plutselig svært bevisst sin avhengighet av amerikansk big tech.

Mari Skurdal