Leder

Ikke lurt å kutte

Mari Skurdal

Gjennom sommeren har det blitt sendt ut mange ballonger med varm luft i sykelønnsdebatten. Målet har vært å få fram en diskusjon som på sikt kan føre til innstramminger, og særlig folk plassert på arbeidsgiversida har ivret for å se til Sverige. Der har de blant annet karensdag, slik at syke arbeidstakere får lønnskutt ved fravær fra jobb. Det vil antakelig få ned sykefraværet noe, men har også andre og svært negative effekter. For det første vil åpenbart syke gå på jobb og smitte kollegaer. For det andre får syke mindre inntekt, og det vil særlig gå ut over dem med kroniske plager eller barn som ofte er syke. For folk med lave lønninger kan noen få dager fravær gi store økonomiske utslag. Høytlønte arbeider ofte i mer fleksible yrker, hvor hjemmekontor er en mulighet. Slik kan de unngå tap av inntekt de uansett ville tålt bedre enn andre. Så selv om kutt i sykelønn vil ha en effekt på de store tallene, er det dypt urettferdig og kan forsterke de økonomiske forskjellene i samfunnet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Det finnes ingen plan

Ukraina-krigen er nå fullt ut Europas krig, etter at EU godkjente et felles lån på 90 milliarder euro som skal holde den ukrainske forsvarsinnsatsen gående en stund til. Dette er sårt tiltrengte penger for Kyiv, og utsetter faren for økonomisk og militær kollaps – problemet er bare at pengene blas opp uten noen som helst plan for hvordan krigen skal avsluttes. Donald Trumps meklingsforsøk har strandet for godt, og ingen europeiske ledere har vist initiativ til å ta over stafettpinnen. Ifølge Claudia Major ved den tyske tenketanken German Marshall Fund prøver de isteden bare å «holde ukrainerne i spill» fram til noe endrer seg i Moskva, enten ved at «noen dør eller blir kastet ut av vinduet eller økonomien kollapser». Det siste, altså at den russiske økonomien før eller siden vil kollapse, har lenge vært halmstrået til dem som argumenterer mot å finne kompromisser med russerne. Sist ute var Sveriges militære etterretningssjef, som nylig fortalte Financial Times at han mente Russland «lever på lånt tid». Det er riktig at den russiske økonomien sliter, noe også Vladimir Putin nylig har påpekt, men flere økonomiske eksperter advarer mot troa på en snarlig kollaps, og kaller dette ønsketenkning.

Ole Øyvind Sand Holth

En enorm utfordring

Fremskrittsparti-leder Sylvi Listhaug har brukt opptakten til årets 1. mai-markering til å gå til frontalangrep på Arbeiderpartiet. Budskapet hennes er at Frp har tatt over Aps rolle som partiet for vanlige folk. «Ap, som ble stiftet for småkårsfolk i 1887, har nå blitt den eliten de den gangen kjempet mot», sier Listhaug til VG. Dette budskapet skal hun framføre når hun entrer taler­stolen 1. mai, sier hun.

Mari Skurdal

Politisk håndverk

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) tar for tida høflighetsrunden til de andre partilederne på rødgrønn side. I helga var det hilsningstale til MDGs landsmøte, og før 1. mai er det duket for fortrolig samtale med Rødt-leder Marie Sneve Martinussen. Det er tredje gang Støre tar slike samtaler med hver og en av partilederne – første gang var etter valget i fjor høst, så rett før påske i år og nå i kjølvannet av at Senterpartiet gikk sammen med de borgerlige for å redusere drivstoffavgifta etter angrepet på Iran og stengningen av Hormuzstredet. Slike samtaler tas åpenbart ut fra en tanke om at det er viktig med et godt personlig forhold mellom partilederne. Personkjemi er viktig, men det egentlige problemet er den store avstanden mellom dem, spesielt i avgiftspolitikken. Det er en knute som ikke kan løses opp i verken med personkjemi eller utskjelling.

Bjørgulv Braanen