Leder

Ikke lurt å kutte

Gjennom sommeren har det blitt sendt ut mange ballonger med varm luft i sykelønnsdebatten. Målet har vært å få fram en diskusjon som på sikt kan føre til innstramminger, og særlig folk plassert på arbeidsgiversida har ivret for å se til Sverige. Der har de blant annet karensdag, slik at syke arbeidstakere får lønnskutt ved fravær fra jobb. Det vil antakelig få ned sykefraværet noe, men har også andre og svært negative effekter. For det første vil åpenbart syke gå på jobb og smitte kollegaer. For det andre får syke mindre inntekt, og det vil særlig gå ut over dem med kroniske plager eller barn som ofte er syke. For folk med lave lønninger kan noen få dager fravær gi store økonomiske utslag. Høytlønte arbeider ofte i mer fleksible yrker, hvor hjemmekontor er en mulighet. Slik kan de unngå tap av inntekt de uansett ville tålt bedre enn andre. Så selv om kutt i sykelønn vil ha en effekt på de store tallene, er det dypt urettferdig og kan forsterke de økonomiske forskjellene i samfunnet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

En tordentale

I sin hovedtale under fredspristildelingen i Oslo rådhus i går rettet Nobelkomiteens leder Jørgen Watne Frydnes flere stikk mot kritikerne av årets tildeling til den venezuelanske opposisjonspolitikeren Maria Corina Machado. Han sa at det er lett å være prinsipiell når det ikke er ens egen frihet som står på spill: «Men ingen demokratibevegelse har kjempet under perfekte forhold. De må håndtere dilemmaer som vi andre slipper å forholde oss til, og må ofte velge mellom det vanskelige og det umulige. Likevel – fra trygg avstand – forventer mange at Venezuelas demokratiske opposisjon skal føre sin kamp med en moralsk reinhet som deres motstandere aldri viser». Det er en legitim påpekning. Frydnes har også rett i at den som støtter demokrati som styresett, ikke bare kan støtte mennesker som deler ens egne politiske syn. Mer problematisk ble talen da Frydnes sidestilte kritisk journalistikk om årets tildeling med desinformasjon og propaganda.

Mye på spill

Norge er midt inne i intense forhandlinger om fornyelse av fiskeriavtalen med Russland i Barentshavet. Det kan ende med at et 50-årig samarbeid slås i stykker. Også under den kalde krigen ble Norge og Russland enige om kvoter og sørget for en levedyktig torskebestand i Barentshavet. Nå kan det være over. Samarbeidet med Russland i nord omfatter også søk- og redningsoperasjoner og tiltak mot oljeforurensning. Det er et åpent spørsmål i hvilken grad de vestlige sanksjonene mot Russland har den ønskede effekt, men uansett er det mange unntak som skal sikre at livsnødvendig samarbeid fortsetter. Matvarer er for eksempel unntatt.

Urovek­kende utvikling

Stiftelser er i utgangspunktet uforanderlige. De som oppretter en stiftelse, bestemmer formålet som skal styre driften så lenge det er penger igjen. Eventuelle endringer må godkjennes av et særskilt tilsyn for stiftelser etter strenge regler. Ifølge Stiftelsesloven er det bare mulig hvis formålet er åpenbart unyttig, i strid med hensikten eller åpenbart uheldig, for eksempel dersom formålet er utdatert på grunn av samfunnsmessige endringer. Er det tilfellet for Fritt Ord? Det er det god grunn til å stille spørsmål om. Styreleder Bård Vegar Solhjell og leder Knut Olav Åmås gjennomfører nå en stor endringsprosess i stiftelsen, uten at vilkårene for å forandre formålet øyensynlig er oppfylt.