Leder

Ikke lurt å kutte

Mari Skurdal

Gjennom sommeren har det blitt sendt ut mange ballonger med varm luft i sykelønnsdebatten. Målet har vært å få fram en diskusjon som på sikt kan føre til innstramminger, og særlig folk plassert på arbeidsgiversida har ivret for å se til Sverige. Der har de blant annet karensdag, slik at syke arbeidstakere får lønnskutt ved fravær fra jobb. Det vil antakelig få ned sykefraværet noe, men har også andre og svært negative effekter. For det første vil åpenbart syke gå på jobb og smitte kollegaer. For det andre får syke mindre inntekt, og det vil særlig gå ut over dem med kroniske plager eller barn som ofte er syke. For folk med lave lønninger kan noen få dager fravær gi store økonomiske utslag. Høytlønte arbeider ofte i mer fleksible yrker, hvor hjemmekontor er en mulighet. Slik kan de unngå tap av inntekt de uansett ville tålt bedre enn andre. Så selv om kutt i sykelønn vil ha en effekt på de store tallene, er det dypt urettferdig og kan forsterke de økonomiske forskjellene i samfunnet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Vi må si nei til atomvåpen!

«Ja til atomvåpen» var tittelen på onsdagens lederartikkel i Norges største avis, VG. Dit har vi altså kommet, bare litt over ett år etter at den japanske organisasjonen Nihon Hidankyo fikk Fredsprisen for sitt arbeid for å forby atomvåpen. For før Norge tildelte Nobels fredspris til en kandidat som ivret for regimeendringskrig, så var det ikke så sjelden at den ble gitt til mennesker og organisasjoner som arbeidet for fred og nedrusting. Mange av dem jobbet for nedbygging, kontroll med og forbud mot nettopp atomvåpen, som Den internasjonale kampanjen mot atomvåpen (Ican), Pugwash-bevegelsen, Leger mot atomkrig og Det internasjonale atomenergibyrået. Årsaken til at folk over hele kloden arbeider for å hindre atomopprustning og forby atomvåpen, er at disse våpnene utsletter hele befolkninger og legger jorda øde. Vi har skapt et våpen som kan bidra til vår egen utslettelse. De to amerikanske atombombene mot de japanske byene Hiroshima og Nagasaki drepte 120.000 mennesker.

Mari Skurdal

Forbil­ledlig konsekvent

Koalisjonen av villige kalte daværende president i USA George W. Bush landene som støttet invasjonen i Irak i 2003. Nå forsøker hans arvtaker Donald Trump å true verdens nasjoner med på amerikanernes side i krigen mot Iran. Da Spania sa nei til at USA kan bruke spanske baser til angrep på iranske mål, svarte Trump med si at han da vil stoppe all handel med landet. I går svarte Spanias statsminister Pedro Sánchez på truslene. Det er en tale det er verdt å lese i sin helhet og som i en brennbar tid framstår viktigere enn den bejublede, men pragmatiske talen til Canadas statsminister Mark Carney tidligere i år.

Mari Skurdal

Episk raseri

«Ingen dustete regler for krigføring, ingen hengemyr med nasjonsbygging, ingen øvelse i demokratibygging. Ingen politisk korrekte kriger. Vi slåss for å vinne, og vi kaster ikke bort tid eller liv», sa forsvarsminister Pete Hegseth på en pressekonferanse mandag. Det var begrunnelsen for det folkerettsstridige angrepet på Iran, som av alle ting har fått navnet «Episk raseri». USA forsøker nå i raskt tempo å omsette landets militære overlegenhet i geopolitisk dominans og kontroll over den oljedrevne økonomiens viktigste region, som Ali Esbati skriver i Dagens Nyheter. Fra før av har Washington sikret seg kontrollen over Venezuelas enorme oljeressurser på det amerikanske kontinentet.

Bjørgulv Braanen