Leder

Ikke lurt å kutte

Gjennom sommeren har det blitt sendt ut mange ballonger med varm luft i sykelønnsdebatten. Målet har vært å få fram en diskusjon som på sikt kan føre til innstramminger, og særlig folk plassert på arbeidsgiversida har ivret for å se til Sverige. Der har de blant annet karensdag, slik at syke arbeidstakere får lønnskutt ved fravær fra jobb. Det vil antakelig få ned sykefraværet noe, men har også andre og svært negative effekter. For det første vil åpenbart syke gå på jobb og smitte kollegaer. For det andre får syke mindre inntekt, og det vil særlig gå ut over dem med kroniske plager eller barn som ofte er syke. For folk med lave lønninger kan noen få dager fravær gi store økonomiske utslag. Høytlønte arbeider ofte i mer fleksible yrker, hvor hjemmekontor er en mulighet. Slik kan de unngå tap av inntekt de uansett ville tålt bedre enn andre. Så selv om kutt i sykelønn vil ha en effekt på de store tallene, er det dypt urettferdig og kan forsterke de økonomiske forskjellene i samfunnet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

En test for de rødgrønne

I morgen legger finansminister Jens Stoltenberg fram regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. Forslaget er en justering av statsbudsjettet som Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt, SV og MDG ble enige om i høst, etter lange og rotete forhandlinger. De kommende ukene skal de samme partiene i forhandlinger om revidert budsjett, og det store spørsmålet i mediene er om kaoset fra i fjor gjentar seg. Vil konflikten mellom Senterpartiet og MDG igjen føre landet til randen av regjeringskrise? På borgerlig side er det håpet. Før påske klarte de å få Senterpartiet til å bryte budsjettavtalen og stemme for 6,7 milliarder kroner i avgiftskutt på drivstoff. MDGs Arild Hermstad mener denne utroskapen må få konsekvenser.

Selv­ska­ding

Denne uka satte Norges Bank opp renta til 4,25 prosent. Vi beholder dermed topplasseringen på den internasjonale lista over høyrenteland. Sentralbanksjefen har sett seg lei av en inflasjon i Norge på 3,6 prosent ettersom bankens mål er 2 prosent. Resultatet av rente­hevingene har til nå ikke vært lavere priser, men betydelige høyere kostnader for gjeldstyngede nordmenn og krise i byggebransjen, som har mistet oppdrag for 67 milliarder kroner de siste tre årene. 2026 spås å bli et nytt bunnpunkt. Knut Røed ved Frischsenteret skriver i Dagens Næringsliv at en pengepolitikk som påfører økonomien skade, vil tape troverdighet. Det er samtidig vanskelig å forstå hvorfor 2 prosent inflasjon er det nøyaktige nivået vi bør ligge på – hvis prisen er svekket vekstkraft i norsk økonomi.

En gave til oss alle?

I sin faste mandagsspalte i Aftenposten skrev Civita-leder Kristin Clemet denne uka om debatten om formues­skatten, som hun mener er en nesten perfekt illustrasjon på de ulike perspektivene høyre- og venstresida har på økonomien og samfunnet. Det har hun for så vidt rett i. Det er likevel verdt å pirke litt i eksemplene hun trekker fram. Hovedgrepet i teksten er å sammenlikne økonomene Thomas Piketty og svenske Daniel Waldenström. Piketty har vist hvordan formuesulikheten i Vesten har eksplodert etter 1980-tallet. Waldenström har skrevet boka «Richer and More Equal», som handler om at konsentrert rikdom på toppen er et gode, fordi velstanden sprer seg nedover i samfunnet og kommer alle til gode.