Universitetet i Oslo har tildelt historieprofessor Hilde Henriksen Waage formidlingsprisen for å være «en tydelig, kritisk og balansert formidler av Midtøstens politiske historie». Uniforums intervju med Waage i forbindelse med tildelingen sier mye om Waage som akademiker og forsker, men vel så mye om endringer i norske holdninger til situasjonen i Midtøsten de siste tre tiårene. Historieprofessoren har forsket på norsk politikk overfor Israel og Palestina, og da særlig på Oslo-avtalen. Mens Norge lenge dyrket bildet av seg selv som en upartisk, fredssøkende mekler, mente Waage at avtalen befestet Israels sterke posisjon og presset den svakere parten, palestinerne. Det var upopulære påpekninger, og det fikk Waage merke: «Det har virkelig blåst orkan. Jeg har hatt politibeskyttelse. Jeg er forsøkt slått ned på gata. Familien min har mottatt voldsomme mengder truende telefoner», sier hun til Uniforum. Men etter hvert som den norske folkemeningen har innsett at palestinerne er en svak og presset part, så har de voldsomme motreaksjonene avtatt. Det må være til stor lettelse for Waage og hennes familie.
Det er ikke bare folkemeningen som har snudd. Også det offisielle, norske synet på fredsprosessen mellom Israel og palestinerne er i dag endret. Da Norge anerkjente Palestina som stat tidligere i år, uten at det ble gjort som ledd i en avtale med Israel, innebar det en snuoperasjon fra Norges side. Under Arendalsuka møttes Hilde Henriksen Waage og utenriksminister Espen Barth Eide til debatt. Analysene deres var nå nærmest sammenfallende, skriver Uniforum. «Det politiske Norge har blitt mye mer enig med det jeg har hevdet i 30 år. Fra å ha blitt oppfattet som en kritiker av Arbeiderpartiet, regjeringen og Utenriksdepartementet, er jeg nå nesten oppfattet som en forsvarer av politikken deres», sier hun. Hilde Henriksen Waage påpekte tidlig at Oslo-avtalen innledet en prosess på Israels premisser. Noen tostatsløsning virker aldri å være et mål for Israel. Norges anerkjennelse av Palestina er en erkjennelse av denne realiteten. Norge har beveget seg fra føyelig tilrettelegger til å utøve press. Det var på tide.