Leder

En norsk snuoperasjon

Universitetet i Oslo har tildelt historieprofessor Hilde Henriksen Waage formidlingsprisen for å være «en tydelig, kritisk og balansert formidler av Midtøstens politiske historie». Uniforums intervju med Waage i forbindelse med tildelingen sier mye om Waage som akademiker og forsker, men vel så mye om endringer i norske holdninger til situasjonen i Midtøsten de siste tre tiårene. Historieprofessoren har forsket på norsk politikk overfor Israel og Palestina, og da særlig på Oslo-avtalen. Mens Norge lenge dyrket bildet av seg selv som en upartisk, fredssøkende mekler, mente Waage at avtalen befestet Israels sterke posisjon og presset den svakere parten, palestinerne. Det var upopulære påpekninger, og det fikk Waage merke: «Det har virkelig blåst orkan. Jeg har hatt politibeskyttelse. Jeg er forsøkt slått ned på gata. Familien min har mottatt voldsomme mengder truende telefoner», sier hun til Uniforum. Men etter hvert som den norske folkemeningen har innsett at palestinerne er en svak og presset part, så har de voldsomme motreaksjonene avtatt. Det må være til stor lettelse for Waage og hennes familie.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

En test for de rødgrønne

I morgen legger finansminister Jens Stoltenberg fram regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. Forslaget er en justering av statsbudsjettet som Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt, SV og MDG ble enige om i høst, etter lange og rotete forhandlinger. De kommende ukene skal de samme partiene i forhandlinger om revidert budsjett, og det store spørsmålet i mediene er om kaoset fra i fjor gjentar seg. Vil konflikten mellom Senterpartiet og MDG igjen føre landet til randen av regjeringskrise? På borgerlig side er det håpet. Før påske klarte de å få Senterpartiet til å bryte budsjettavtalen og stemme for 6,7 milliarder kroner i avgiftskutt på drivstoff. MDGs Arild Hermstad mener denne utroskapen må få konsekvenser.

Selv­ska­ding

Denne uka satte Norges Bank opp renta til 4,25 prosent. Vi beholder dermed topplasseringen på den internasjonale lista over høyrenteland. Sentralbanksjefen har sett seg lei av en inflasjon i Norge på 3,6 prosent ettersom bankens mål er 2 prosent. Resultatet av rente­hevingene har til nå ikke vært lavere priser, men betydelige høyere kostnader for gjeldstyngede nordmenn og krise i byggebransjen, som har mistet oppdrag for 67 milliarder kroner de siste tre årene. 2026 spås å bli et nytt bunnpunkt. Knut Røed ved Frischsenteret skriver i Dagens Næringsliv at en pengepolitikk som påfører økonomien skade, vil tape troverdighet. Det er samtidig vanskelig å forstå hvorfor 2 prosent inflasjon er det nøyaktige nivået vi bør ligge på – hvis prisen er svekket vekstkraft i norsk økonomi.

En gave til oss alle?

I sin faste mandagsspalte i Aftenposten skrev Civita-leder Kristin Clemet denne uka om debatten om formues­skatten, som hun mener er en nesten perfekt illustrasjon på de ulike perspektivene høyre- og venstresida har på økonomien og samfunnet. Det har hun for så vidt rett i. Det er likevel verdt å pirke litt i eksemplene hun trekker fram. Hovedgrepet i teksten er å sammenlikne økonomene Thomas Piketty og svenske Daniel Waldenström. Piketty har vist hvordan formuesulikheten i Vesten har eksplodert etter 1980-tallet. Waldenström har skrevet boka «Richer and More Equal», som handler om at konsentrert rikdom på toppen er et gode, fordi velstanden sprer seg nedover i samfunnet og kommer alle til gode.