Leder

En norsk snuoperasjon

Universitetet i Oslo har tildelt historieprofessor Hilde Henriksen Waage formidlingsprisen for å være «en tydelig, kritisk og balansert formidler av Midtøstens politiske historie». Uniforums intervju med Waage i forbindelse med tildelingen sier mye om Waage som akademiker og forsker, men vel så mye om endringer i norske holdninger til situasjonen i Midtøsten de siste tre tiårene. Historieprofessoren har forsket på norsk politikk overfor Israel og Palestina, og da særlig på Oslo-avtalen. Mens Norge lenge dyrket bildet av seg selv som en upartisk, fredssøkende mekler, mente Waage at avtalen befestet Israels sterke posisjon og presset den svakere parten, palestinerne. Det var upopulære påpekninger, og det fikk Waage merke: «Det har virkelig blåst orkan. Jeg har hatt politibeskyttelse. Jeg er forsøkt slått ned på gata. Familien min har mottatt voldsomme mengder truende telefoner», sier hun til Uniforum. Men etter hvert som den norske folkemeningen har innsett at palestinerne er en svak og presset part, så har de voldsomme motreaksjonene avtatt. Det må være til stor lettelse for Waage og hennes familie.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Holder fast på Holte

Forfatter og tidligere McKinsey-topp Martin Bech Holte selger bøker i bøtter og spann, men påstandene i «Landet som ble for rikt» og «Alternativt statsbudsjett» har fått et hardt møte med virkeligheten. Økonomer har tilbakevist tallgrunnlaget som bygger opp hovedtesen i bøkene, og finanskommentator Terje Erikstad i Dagens Næringsliv skriver at den siste utgivelsen bør trekkes i sin helhet. «Uansett hvordan Holte vrir og vrenger på tallene, er fasiten til Statistisk sentralbyrå at vi er mer produktive i dag, enn det vi var både i 2007 og 2013», skriver han. Holte er likevel ikke uten forsvarere i norsk offentlighet. Sist ute er Civita-leder Kristin Clemet, som i sin faste mandagskommentar i Aftenposten i går siterer Holte og videreformidler hovedpåstanden om at norsk økonomi og produktivitet sliter – eller i det minste vil gjøre det snart. Hvorfor gjør hun det? Clemets politiske prosjekt hviler på at mange slutter seg til de dystre spådommene om norsk økonomi. Hun sier det best selv i en tidligere kommentar, publisert bare dager før Sp gikk ut av regjering og den politiske medvinden til Civitas foretrukne regjeringsalternativ løyet.

Iranernes modige kamp

I en verdenspolitisk mørketid som denne, skinner lyspunktene ekstra klart. Det er umulig ikke å la seg imponere over motet til det iranske folket, som nå reiser seg mot landets prestestyre. Det startet som en protest blant studenter og butikkeiere mot økte priser, men har i løpet av to intense uker spredt seg til byer over hele landet. Demonstrantenes krav handler ikke lenger bare om billigere mat, men om at teokratiets dager må være talte. For oss som fritt kan gå ut i gatene og utbasunere våre politiske drømmer, er det vanskelig å fatte hva dette oppgjøret krever. Iranske myndigheter slår brutalt ned på protester.

Høyre­eks­trem propaganda

Onsdag kveld ble en 37 år gammel amerikansk kvinne skutt og drept i Minnesota av en betjent fra utlendingsmyndigheten ICE, som for tida jakter på illegale innvandrere i delstaten. Kvinnen var ubevæpnet og uten rulleblad, og videoer av hendelsen viser en smårotete situasjon uten noe som helst behov for dødelige skudd. Det bryr ikke Trump-administrasjonen seg det minste om. I stedet bruker den anledningen til å gå hardt ut mot drapsofferet. USAs sikkerhetsminister Kristi Noem sier den drepte var i ferd med å gjennomføre en «innenlandsk terrorhandling» ved å prøve å kjøre på ICE-agenten. Visepresident J.D.